Rimelig alternativ til Psykologer....?

[Gjest trenger ikke.]

Utbrenthet begynner å bli svært vanlig i vårt samfunn i dag. Alle føler ikke at de har råd eller trenger hjelp av en psykolog.

For en tid tilbake var det noen studenter som praktiserte "samtaler basert på livfilosofi". Gratis. Med svært hyggelige tilbakemeldinger.

Spørsmålet er: Kunne DU i en slitsom fase i livet tenke deg å møte en ikke-psykolog bare for å få en prat med et medmenneske som lytter og kommer med innspill til livet ditt? ER det et marked for slikt?

[Apostrof]

Da blir det vel nesten som en vennegruppe og det kunne vel alle trenge. Så da vil jeg si at markedet er der, helt klart.

[Tornerose]

Nei, da går jeg heller til samboeren/venner/familie, ikke til villt fremmede ukvalifiserte mennesker.

[sjakktrekk]

Da blir det vel nesten som en vennegruppe og det kunne vel alle trenge. Så da vil jeg si at markedet er der, helt klart.

Det syns jeg høres som et fint forslag, jeg!

Noen ganger hjelper det bare å snakke, og hvis man er hos psykolog blir det mye penger ut av det...

Greit nok med venner og familie, men de er jo gjerne litt subjektive. Godt med noen som står litt utenfor det hele og kan komme med objektive råd.

Syns jeg...

[Gjest motorbertha]

Hvis dette mennesket hadde taushetsplikt på samme måte som en profesjonell. Ellers ikke.

[Gjest Gjerne!]

Synes det høres veldig smart ut, og kunne ha hatt god bruk for noe slikt selv.

[Gjest Seline]

Tanken er god, men det er ligger endel alvorlige fallgruver her.. Her må alle parter være klar over hva tilbudet egentlig består i, så ikke noen legger noe mer i "hjelpen" enn det faktisk er, enten det dreier seg om "klient" eller "terapeut".

Og da blir jo spørsmålet om man ikke heller har mer nytte av å snakke med familie og venner. Har man ikke familie og venner vil dette tilbudet kanskje bli en substitutt for veldig mange ting på en gang. Noe dere ikke har kvalifikasjoner til å se konsekvensene av. Hvordan skal dere trekke grensene -det er det som blir problemet..

Men som sagt, tanken er god, men hvordan det skal gjøres kan muligens vise seg å bli en for stor utfordring. En slags profesjonell "venn"?

[shandy]

I RL aldri om jeg hadde tort.

Jeg har vanskelig for å stole på mennesker før jeg kjenner dem veldig godt.

[Gjest Gjerne!]

Tanken er god, men det er ligger endel alvorlige fallgruver her.. Her må alle parter være klar over hva tilbudet egentlig består i, så ikke noen legger noe mer i "hjelpen" enn det faktisk er, enten det dreier seg om "klient" eller "terapeut".

Og da blir jo spørsmålet om man ikke heller har mer nytte av å snakke med familie og venner. Har man ikke familie og venner vil dette tilbudet kanskje bli en substitutt for veldig mange ting på en gang. Noe dere ikke har kvalifikasjoner til å se konsekvensene av. Hvordan skal dere trekke grensene -det er det som blir problemet..

Men som sagt, tanken er god, men hvordan det skal gjøres kan muligens vise seg å bli en for stor utfordring. En slags profesjonell "venn"?

Dette er hva jeg gjerne skulle hatt:

Noen å fortelle ting til, som man ikke kan snakke med familie og venner om.

En sparringspartner, som man kan diskutere med, som kan rådgi og komme med innspill til hvordan man kan løse problemer.

En å "rapportere" til - et intensiv til å jobbe hardere for å nå de målene man har satt seg.

Tror dette hadde vært veldig nyttig. Et slikt menneske trenger ikke ha spesialutdannelse, jeg vil ikke forvente at han/hun kan løse alle problemer. Men han/hun må være noenlunde oppegående, slik at jeg ville følt jeg fikk noe igjen for samtalene.

[Gjest Seline]

Dette er hva jeg gjerne skulle hatt:

Noen å fortelle ting til, som man ikke kan snakke med familie og venner om.

En sparringspartner, som man kan diskutere med, som kan rådgi og komme med innspill til hvordan man kan løse problemer.

En å "rapportere" til - et intensiv til å jobbe hardere for å nå de målene man har satt seg.

Tror dette hadde vært veldig nyttig. Et slikt menneske trenger ikke ha spesialutdannelse, jeg vil ikke forvente at han/hun kan løse alle problemer. Men han/hun må være noenlunde oppegående, slik at jeg ville følt jeg fikk noe igjen for samtalene.

Det kan jo tenkes at det kan fungere på de premissene, ja. Du forklarte det på en god måte

For å unngå utbrenthet for de frivillige igjen, så kanskje man kunne hatt et nettverkssystem -slik at de som søkte råd også var samtalepartner for andre som som søkte råd... Ellers kan det jo bli hardt for de frivillige, mener jeg.

Ser for meg at du mener diverse råd om livsvalg og karriere og "å komme seg videre" -ser nå at det absolutt kan være en mellomting mellom venn og psykolog som ikke trenger annen kompetanse enn å være et medmenneske med visse ressurser.

Men på begge sider må man vite hvor grensene går, og derfor kan det være lurt å organisere det som et nettverk.

[Gjest Rusle]

Tja, det tror jeg jeg ville.

[tiliti]

Med tashetsplikt, jepp.

Jeg har psykologer i vranghalsen, de er alt for proffe.

Snakket med en sosionom et par dager i uka, det var mye hyggeligere.

[Gjest trenger ikke.]

Har en venn som er svært seriøs og med mye livserfaring. Han kunne begynt på årelange studier for å bli psykolog, men føler ikke at psykologer alltid er svaret for mennesker i "vanlige" problemer.

Ensomhet plager mange. Ikke alle har gode venner eller nær familie de føler de kan stole på heller.

Neste spørsmål:

Hva om du fikk tilbud om den første timen/møte gratis for å se om det var noen nytte for deg, og for å se om du føler at personen du møter er på bølgelengd. Deretter koster det fra 100 - 200 kroner å møte med denne personen? Ville det vært like aktuellt? Man behøver ikke oppgi navn hvis man er redd for "snoping" eller avsløringer etterpå. Selv om personen selvfølgelig vil ha taushetsplikt.

Meninger? Forslag til annonse?

JEG ser problemer med markedsføringen her...noen vil kanskje tro det er prostituerte?