seksuelle overgrep?

[Gjest en annen gang]

Hei alle sammen...

Jeg har vært her inne for noen måneder siden, men det er så mange vonde og tragiske innlegg så "trives" ikke her på dette forumet.

MEN har noen spørsmål igjen, og håper at NOEN kan svare.

Var gift for noen år siden. Ville ikke ha sex med mannen min på problemer i forholdet. Han tok meg da jeg sov (våknet selvfølgelig) men fortsette med og late som jeg sov, til han var ferdig. Han var full av olje, barnas olje, slik at han kom fortere inn i meg. Han brukte også pornoblader før han kom inn på soverommet vårt.

jeg har spurt om dette tidligere, om dette kan betegnes som overgrep. Det pågikk i over 5-6 år. Jeg nektet de første gangene, men han skjelte meg ut og kallte meg frigid! Det enkleste var bare la han få viljen sin. Nå i ettertid, så blir jeg kvalm, og på mange måter har han gitt meg varige psykiske men.

er det forståelig, eller er jeg bare ekstra hårsår?

Jeg har mang en gang tenkt på og gå til psykolog for dette, men jeg orker ikke snakke om det. Føler vel at alt er min feil uansett, det er skittent og lyser at jeg ikke har vært snill mot meg selv, OG OGSÅ nesten det værste; at jeg har vært så langt nede, at jeg har latt en person ta viljen min, at jeg har latt noen få gjøre meg så vondt. Jeg føler meg liten! Og fattig!

Hva slags person er det som gjør slikt mot andre?

Er det en usikker person?

En ond person?

ELler er det jeg også som har bare vært så forferdelig dum, som lot meg misbruke på den måten?

svar meg, vær så snill - etter 5 år, uten han, så blir jeg ikke kvitt de kvalme minnene om hans begjær, og meg som bare lot jeg bruke.

[Gjest Engelen33]

Hei!

Har kanskje ikke noe godt svar til deg eller noe sånt, men jeg får en klar følelse av at det er et klart overgrep. Det var jo mot din vilje ikke sant?

Håper noen kan gi deg noe bedre svar, mer utfyllende..

Vondt å høre at du har det sånn. Så utrolig urettferdig!!

*gir deg en forsiktig klem*

[Bakken]

Kjære deg!

Du skal ikke måtte lide så mye av dette nå, 5 år etterpå. Er han verd det. Det er din kropp. Du bestemmer selv når han skal få en del av den. Dette gjelder for oss alle. Ingen har plikt til å gi av kroppen vår mot vår egen vilje, hvorfor får en da dårlig samvittighet dersom en ikke gir av sin kropp. Det er nok det som sliter mest og som gjør at du føler deg liten o.s.v. Du sa ikke ifra når det pågikk, følte du på samvittigheten? Hvem lagte i tilfelle denne dårlige samvittigheten din? Du har nå antakelig innsett at du selv burde fått bestemme over din egen kropp. Dette gjør det i tilfelle sint. Det er helt forståelig. Du har all grunn til å rase så mye du orker over dette. Det må ut, så blir du sterk. Tro meg, du kommer styrket ut av dette. Ingen klarer å plukke på deg uten at du selv vil det etter at du har gjennomgått slike ting. Reis deg, du er sterk som klarer å sette ord på hva du har opplevd og hva du føler. Ikke la han få ødelegge mer av deg, dette kan han aldri gjøre mer mot deg, og han har heller ikke fortjent å se at du ikke har styrke til å reise deg igjen. Prat med noen, kjære deg. Du kan iallefall ikke ha det sånn. Det må få komme ut, slik at du får leve videre.

Lykke til - tenker på deg.

Hilsen Bente!

[Bakken]

Hei igjen!

Fikk ikke svart deg, men ja, dette er overgrep. Når en person gjør noe mot en annen persons vilje, så er det overgrep, uten tvil. Du eier og vil alltid eie din egen kropp og din egen vilje. Ekteskap eller utenom ekteskap, har ingen betydning.

Ditt andre spørsmål, han er ond, ja! Ingen person gjør slikt mot andre uten å være ond. Det er ingen som fortjener slik behandling. Det er iallefall min mening.

Se ellers mitt neste svar.

Hilsen Bente!

[agapetos]

Hei!

Har kanskje ikke noe godt svar til deg eller noe sånt, men jeg får en klar følelse av at det er et klart overgrep. Det var jo mot din vilje ikke sant?

Håper noen kan gi deg noe bedre svar, mer utfyllende..

Vondt å høre at du har det sånn. Så utrolig urettferdig!!

*gir deg en forsiktig klem*

kjære deg!

her inne er det mange sjebner, alle med ulik historie og ståsted. jeg fant stedet her, da jeg var langt nede. virkelig langt nede. men det var også her inne jeg kunne "sladre" når jeg var virkelig langt oppe. jeg opplever dette forumet som et sted hvor vi kan støtte hverandre i de settingene hver og en er i. også de gode. og jeg håper virkelig at dette kan bli et slikt sted for deg, som det har vært og er for meg. )

og du hører til her. for det du beskriver kalles overgrep og voldtekt. grove overgrep som er diskriminerende og smertefulle. selv fem år etter.

vil råde deg til å oppsøke psykolog. prøv å prate om det selv om det er fryktellig fryktelig vondt og vanskelig i begynnelsen. men det blir bedre etter hvert. men ikke gi opp!

du fortjener bedre!

om du ikke orker å "face" en psykolog eller lege nå, så kanskje det kan være en ide å lufte noen tanker her?

her får man som regel litt trøst og tilbakemelding.

og det viktigste: her møte du mennesker med samme erfaring. vi er mennesker som forstår skammen og skyldfølelsene.

ønsker deg bare lykke til.

mange klemmer fra agapetos