Hva gjør jeg nå??

[Nelly1365380382]

Har fortalt typen at jeg har vært utsatt for incest og en voldtekt, og han takler det ikke.

Han har lest en del på nettet og mener visst at de som har vært utsatt for det skal ikke oppføre seg sånn som jeg gjør.

Jeg er en relativt smilende og blid jente med ben i nesa, men det er jo utenpå...

Jeg har ikke kommet så langt når det gjelder tillit til ham at jeg har fortalt ham noen detaljer og vist ham hvilken følelsesmessig geleklump jeg kan være.

Problemet er at jeg ikke vet helt hvordan jeg skal takle at han ikke takler det jeg har vært gjennom.

Jeg tenkte at jeg skulle gi ham adressen til nico68 sine sider, men de er desverre ikke lenger på den adressen jeg hadde.

Er det noen som har noen råd eller noe....

[Gjest Amalie]

Går du til noen behandling? I såfall kan du jo be kjæresten din om å bli med deg på en behandlingstime så dere kan snakke sammen om ting og så behandleren din kan fortelle litt om hvordan forskjellige reaksjoner man kan få etter et slikt overgrep.

Hvis du ikke har en behandler synes jeg du skal ta kontakt med fastlegen din og be om å bli henvist til psykolog. Synes det virker som du kan trenge noen å snakke med så du får bearbeidet det som har skjedd.

Lykke til!

[Nelly1365380382]

Går du til noen behandling? I såfall kan du jo be kjæresten din om å bli med deg på en behandlingstime så dere kan snakke sammen om ting og så behandleren din kan fortelle litt om hvordan forskjellige reaksjoner man kan få etter et slikt overgrep.

Hvis du ikke har en behandler synes jeg du skal ta kontakt med fastlegen din og be om å bli henvist til psykolog. Synes det virker som du kan trenge noen å snakke med så du får bearbeidet det som har skjedd.

Lykke til!

Takk for svar

Jeg har gått til behandling for ett par år siden og har lært meg til å fordele skyld, og å vite hvorfor jeg i enkelte situasjoner reagerer som jeg gjør. Jeg har mine opp- og nedturer og har til en viss grad lært meg til å leve med det. Jeg vet at jeg i perioder har stort behov for å være alene og kun tenke på og bare være meg, og at jeg i andre perioder har et behov for å hjelpe, nærmest berge resten av verden bare for å vise at jeg i alle fall duger til noe.

Problemet nå er egentlig ikke meg, men kanskje litt meg alikevel...

Jeg er som sagt bekymret for typen, det at han ikke takler det som har skjedd. Jeg har tross alt hatt mange år med å lære meg å leve med det som har skjedd, mens for ham er dette helt nytt og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal hjelpe ham til å forstå at selv om jeg har vært gjennom en del så betyr ikke det at jeg syns at alle menn er ekle og at kroppskontakt er bare ekkelt. Og for ikke å glemme det viktigste, å få ham til å forstå at ingenting av det som har skjedd er hans skyld. Og at om jeg får et flashback så er det slettes ikke hans skyld, så lenge han respekterer mine grenser.

Noen tips?

[Gjest Amalie]

Takk for svar

Jeg har gått til behandling for ett par år siden og har lært meg til å fordele skyld, og å vite hvorfor jeg i enkelte situasjoner reagerer som jeg gjør. Jeg har mine opp- og nedturer og har til en viss grad lært meg til å leve med det. Jeg vet at jeg i perioder har stort behov for å være alene og kun tenke på og bare være meg, og at jeg i andre perioder har et behov for å hjelpe, nærmest berge resten av verden bare for å vise at jeg i alle fall duger til noe.

Problemet nå er egentlig ikke meg, men kanskje litt meg alikevel...

Jeg er som sagt bekymret for typen, det at han ikke takler det som har skjedd. Jeg har tross alt hatt mange år med å lære meg å leve med det som har skjedd, mens for ham er dette helt nytt og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal hjelpe ham til å forstå at selv om jeg har vært gjennom en del så betyr ikke det at jeg syns at alle menn er ekle og at kroppskontakt er bare ekkelt. Og for ikke å glemme det viktigste, å få ham til å forstå at ingenting av det som har skjedd er hans skyld. Og at om jeg får et flashback så er det slettes ikke hans skyld, så lenge han respekterer mine grenser.

Noen tips?

Hva med å sette dere ned å ta en skikkelig prat sammen. Fortell han hvordan du føler det og spør han hva han tenker og føler og hva han kanskje er redd for.

En annen ting som går ann å gjøre er å ta kontakt med en i hjelpeaparatet og be h*n om å hjelpe dere igjennom denne samtalen. Dere trenger uansett sikkert å prate sammen mer enn bare denne ene gangen. Om det skjer hjemme i stua eller med hjelp fra en utenifra

Vet ikke om dette går ann å bruke, men det er det eneste fornuftige jeg kommer på nå.

[Sør]

Hei Nelly,

Her er Felines flotte side for partnere - der finner du masse god informasjon:

http://home.no.net/feline/partnere.html

Med vennlig hilsen