Uskyldig syndebukk?

[snirkel]

Hei dere!

Lenge siden sist jeg var her. Jeg har ikke orket å tenke så mye i det siste. Men det lurer seg innpå gang på gang.

Jeg har mistet en god venn. Altså, at vi hadde sex og en svært seksuell flørt i forkant. Over tid. Jeg var egentlig IKKE med på det. Jeg kjente i hele kroppen at det var helt feil. At jeg steg over mine grenser for hva jeg kunne tåle uten å føle meg brukt / skitten. Men jeg ble også revet med, og trodde som perioder tidligere, at dette gikk bra, dette var herlig og befriende. Gledet meg til å treffe ham for en heftig helg. Til å få en elsker og kanskje kjæreste også (JEG var inne på DEN tanken!!). Men så kom helgen, og det ble så feil. Jeg ville flere ganger ikke egentlig ha ham. Jeg handlet som jeg trodde var forventet av meg, men så stoppet jeg gjerne opp og ble taus og lukket. Ikke noe særlig for ham, som jo også var sårbar. Og spesielt følelsen for ham å føle at han hadde gjort meg noe vondt, og egentlig bare ment godt.

Han sendte meg porno i mail en gang. Og det var etter at jeg hadde snakket med ham om at denne "vinklingen/fokusen" vår ikke passet meg, at jeg mente det var direkte skadelig. Og så _maste_ han på at jeg skulle se på det. Jeg SA nei. Og han respekterte det. Ba om unnskyldning.

Må få si at dette er en svært omtenksom mann. Han vet ikke så mye om vanskelighetene mine, han vet egentlig ingenting. Jeg har nok vært forvirrende overfor ham.

Nå har jeg ikke ringt ham på over 2 mnd. Og jeg er SIKKER på at han er såret og sint. At han føler at JEG har utnyttet HAM. (Han har i all vennlighet hjulpet meg med penger i sommer, og det å gi penger er forbundet med litt negative følelser hos ham). Jeg har bare ikke orket å snakke med ham etter sommeren. Og det er egentlig fordi at dette "lille" overgrepet som skjedde i sommer. (En helvetes gift mann som fingret med meg mens jeg sov på en fest. Dårlig samvittighet, gamle minner våkner osv.)

Jeg er blitt så klar over at mye galt har skjedd meg, og jeg vil ikke si noe om det til ham, for da vil han vel plutselig føle at jeg antyder at han har på en måte begått overgrep mot meg. Det har han ikke, men jeg har ikke satt grenser, og overtramp har følgende skjedd.

Jeg tåler ikke egentlig at noen har seksuelle ønsker til meg, for jeg kan ikke si nei. Samtidig har jeg jo behov. Ikke kan jeg ha en elsker, for da kommer vonde følelser, og ikke kan jeg ha kjæreste, for da må jeg åpne meg, og et vell av vonde følelser følger med.

Men mest av alt akkurat nå, har jeg dårlig samvittighet overfor min venn. Jeg har ringt ham nylig men han tok ikke telefonen. Og ikke har han ringt tilbake, det har han alltid gjort før. Men det har altså gått 2 mnd siden jeg ringte ham før det, og da hjalp han meg med penger.

Dette ble langt som vanlig. Håper noen orker lese og svare meg likevel...

Klem til alle som vil ha -

[agapetos]

sender deg mange varme klemmer og et stor håp om at du får det bedre.

tenker på deg.

mange klemmer fra agapetos

[leenie]

Du, jeg bare lurer på en ting. Overgrep er IKKE sex, ikke sant? Det handler om makt. Ikke sant?

Så hvordan kan man ha sex, og ikke være med på det? Hvis en ikke var med på det, da var det noe annet. Hvis det var sex, må en ha vært med på det, for sex er en handling mellom to personer? (Eller flere, har jeg forstått...)

Gir det mening? Altså, sex der den ene parten ikke er med, er ikke sex? Eller?

???

[snirkel]

Du, jeg bare lurer på en ting. Overgrep er IKKE sex, ikke sant? Det handler om makt. Ikke sant?

Så hvordan kan man ha sex, og ikke være med på det? Hvis en ikke var med på det, da var det noe annet. Hvis det var sex, må en ha vært med på det, for sex er en handling mellom to personer? (Eller flere, har jeg forstått...)

Gir det mening? Altså, sex der den ene parten ikke er med, er ikke sex? Eller?

???

Sa jeg at jeg ikke var med på det?

Jeg hadde sex, joda jeg var der, jeg spilte med i flørten, til tider VILLE jeg også flørten, men JEG forårsaket at mine grenser ble overtrådt.

Skjønner du hva jeg mener?Jeg har drevet rovdrift på meg selv, og han er blitt en uskyldig "syndebukk". Jeg vil ikke det. Jeg bare føler det er slik.

Jeg vet egentlig ikke helt hva du spør om, eller om du har forstått hva jeg mener...

[leenie]

Sa jeg at jeg ikke var med på det?

Jeg hadde sex, joda jeg var der, jeg spilte med i flørten, til tider VILLE jeg også flørten, men JEG forårsaket at mine grenser ble overtrådt.

Skjønner du hva jeg mener?Jeg har drevet rovdrift på meg selv, og han er blitt en uskyldig "syndebukk". Jeg vil ikke det. Jeg bare føler det er slik.

Jeg vet egentlig ikke helt hva du spør om, eller om du har forstått hva jeg mener...

Ikke jeg heller, egentlig.. Det der var bare en håpløs tankerekke, som var desto verre å uttrykke skriftlig...

[snirkel]

Du, jeg bare lurer på en ting. Overgrep er IKKE sex, ikke sant? Det handler om makt. Ikke sant?

Så hvordan kan man ha sex, og ikke være med på det? Hvis en ikke var med på det, da var det noe annet. Hvis det var sex, må en ha vært med på det, for sex er en handling mellom to personer? (Eller flere, har jeg forstått...)

Gir det mening? Altså, sex der den ene parten ikke er med, er ikke sex? Eller?

???

Leste innlegget ditt en gang til og tror jeg skjønner bedre hva du mener...

Jeg kan ikke antyde overfor ham at han har begått overgrep mot meg. Jeg gir jo helt motsatte signal, enn det jeg egentlig føler for. F.eks. når jeg tror han vil ha sex, så spiller jeg forførende og mer enn villig.. Hva skal han tro?

Men jeg har jo sagt til ham noen ganger, flere ganger, at jeg vil egentlig ikke at vi skal ha sex, jeg vil bare ligge ved siden av ham (noe han sa ikke var mulig for ham, likevel legger jeg meg i sengen hos ham og håper at det skal gå bra. Jeg tror han forventer det, blir sur, skuffa, sint, tenker dårlig om meg, dersom jeg sier nei.) Når vi så er i sengen, dette har skjedd et par ganger, begynner han jo å kose med meg. (Det er jo "umulig for ham" å bare ligge ved siden av meg). Kroppen min svarer på det han gjør, den blir opphisset og varm. Men JEG føler meg overkjørt. JEG vil ikke, føler ikke at det er rett. Men JEG lar ham. Og så sier han: "Jeg tror ikke du synes dette er så forferdelig som du skal ha det til." Og jeg får ikke til å si noe til han, enten lar jeg alt rulle videre, med full pakke, og det kan føles tilfredsstillende på den måten at det jo er fysisk godt en stund (Jeg bare tar, gir ingen ting), men samtidig er jeg skitten og brukt. Det andre alternativet er at jeg sovner. Søvnen er min flukt ved alle typer problemer. Og det er ikke særlig ok for ham, når jeg sovner etter alle hans kjærlige forsøk på tenning. Blank og nådeløs avvisning, jøss så lite fristende han var, da!

Vanskelig, vet ikke hva jeg skal gjøre. Aner ikke hvordan jeg skal snakke med ham om det, eller om det er llurt å gjøre det heller. Men han lurer sikkert på hva det er som skjer. Skal jeg plage ham med dette?

Jeg har sagt til ham (alt dette skapte så store problem til slutt at jeg sa at jeg ikke ville ha NOEN seksuelle undertoner når vi skulle snakke sammmen) at vi vi måtte tilbake til den måten vennskapet vårt fungerte FØR dette skjedde, men det mener han ikke er mulig, og at det virker unaturlig å slå en strek over det som har skjedd. (Han ville være min kjæreste, jeg avslo). Han aksepterte at vi ikke ble sammen, men han klarer ikke helt å legge vekk de seksuelle morsomhetene sine og nesten vulgaritetene sine (Faen! Slik føles det i alle fall for meg. Det føles krenkende når han plutselig stiller direkte spørsmål om mine seksuelle følelser, eller private handlinger).

Men han kan jo ikke vite. Han tror bare utfra seg selv og sitt ståsted.

Jeg vet ikke. Er lei meg!

Er så glad dere svarte! Trengte det virkelig nå!

klem

[snirkel]

sender deg mange varme klemmer og et stor håp om at du får det bedre.

tenker på deg.

mange klemmer fra agapetos

Takk agapetos!

Det varmer..

[snirkel]

Ikke jeg heller, egentlig.. Det der var bare en håpløs tankerekke, som var desto verre å uttrykke skriftlig...

Hei leenie..

Håper du ikke følte at jeg "glefset" i sta.... Skjønte bedre svaret ditt etter at jeg leste det en gang til, og forstår hva du mener..

Ble bare litt redd jeg virket krass... :o/

Er litt hårsår på dette, bare.

klem

[agapetos]

Takk agapetos!

Det varmer..

kjære, kjære deg!

tror jeg forstår følelsene dine. man vil, men man vil ikke.

man vil - uten den ekle følelsen man vet kommer, men som en ikke vil ha.. høres det innvikla ut?

hvem er det som ikke vil være elsket og brydd seg om. det er jo tross alt menneskelig å ha sex, har jeg skjønt, selv om det for mange ikke føles slik.

vi har opplevd noe krenkende og nedverdigende og dette speiler seg igjen i masse annet. inkludert sex. selv om kroppen og tankene sier: "ja, jeg vil han skal kjærtegne meg" er det ikke alltid følelsene går med på det.

tror det er veldig viktig å skille mellom tanker, handlinger og følelser. for det er faktisk tre forskjellige ting. man vil, man handler, men følelsene vil ikke samarbeide.

og ja, jeg skjønner veldig godt innlegget til leenie også. og jeg er helt enig. det tror jeg vi alle er.

og det er sikkert veldig lett for meg å skrive dette. lille agapetos som er vokst opp med at sex tilhører ekteskapet og bare det. og allikevel, etter mange år med seksuelle overgrep, sitter jeg igjen med den samme overbevisningen. men jeg hadde nok kanskje ikke ment det samme hvis jeg ikke hadde opplevd det jeg har opplevd. men det er liksom så lett, når det blir litt for intimt med en gutt, å si: "jeg er kristen, vil vente. "

folk stiller liksom ikke spørsmål til det. det blir som regel godtatt.

men jeg vet hvordan du føler deg. og jeg kjenner igjen følelsene dine fordet. blir det for intimt, stopper følelsene opp og skammen over at dette er helt sikker min feil, blir stor og truende. kroppen sier: jeg vil. men følelsene over det samme, har for lengst blitt byttet med angst.

og jeg tror kanskje skammen sitter igjen fordi selv under en voldtekt, kan kroppen reagere positivt, selv om hele sjelen skriker NEI!

jeg hadde lenge problemer med det, og har fortsatt. var hos legen min på dps i går. prata om dette. for jeg har aldri turt å si det en gang, pga skyldfølelesen.

og forskjellen på et aktivt og et passivt offer.

uansett: man er like mye et offer!!!

selv om kroppen sier ja, kan følelsene si nei. men det er veldig viktig å skille mellom sex og overgrep. begge deler kan føles som overgrep for mennesker som har opplevelser som oss.

men du er ingen syndebukk!

du er bare uskyldig!

mange klemmer fra agapetos

[snirkel]

kjære, kjære deg!

tror jeg forstår følelsene dine. man vil, men man vil ikke.

man vil - uten den ekle følelsen man vet kommer, men som en ikke vil ha.. høres det innvikla ut?

hvem er det som ikke vil være elsket og brydd seg om. det er jo tross alt menneskelig å ha sex, har jeg skjønt, selv om det for mange ikke føles slik.

vi har opplevd noe krenkende og nedverdigende og dette speiler seg igjen i masse annet. inkludert sex. selv om kroppen og tankene sier: "ja, jeg vil han skal kjærtegne meg" er det ikke alltid følelsene går med på det.

tror det er veldig viktig å skille mellom tanker, handlinger og følelser. for det er faktisk tre forskjellige ting. man vil, man handler, men følelsene vil ikke samarbeide.

og ja, jeg skjønner veldig godt innlegget til leenie også. og jeg er helt enig. det tror jeg vi alle er.

og det er sikkert veldig lett for meg å skrive dette. lille agapetos som er vokst opp med at sex tilhører ekteskapet og bare det. og allikevel, etter mange år med seksuelle overgrep, sitter jeg igjen med den samme overbevisningen. men jeg hadde nok kanskje ikke ment det samme hvis jeg ikke hadde opplevd det jeg har opplevd. men det er liksom så lett, når det blir litt for intimt med en gutt, å si: "jeg er kristen, vil vente. "

folk stiller liksom ikke spørsmål til det. det blir som regel godtatt.

men jeg vet hvordan du føler deg. og jeg kjenner igjen følelsene dine fordet. blir det for intimt, stopper følelsene opp og skammen over at dette er helt sikker min feil, blir stor og truende. kroppen sier: jeg vil. men følelsene over det samme, har for lengst blitt byttet med angst.

og jeg tror kanskje skammen sitter igjen fordi selv under en voldtekt, kan kroppen reagere positivt, selv om hele sjelen skriker NEI!

jeg hadde lenge problemer med det, og har fortsatt. var hos legen min på dps i går. prata om dette. for jeg har aldri turt å si det en gang, pga skyldfølelesen.

og forskjellen på et aktivt og et passivt offer.

uansett: man er like mye et offer!!!

selv om kroppen sier ja, kan følelsene si nei. men det er veldig viktig å skille mellom sex og overgrep. begge deler kan føles som overgrep for mennesker som har opplevelser som oss.

men du er ingen syndebukk!

du er bare uskyldig!

mange klemmer fra agapetos

Ville du ha snakket med ham om det, agapetos?

Uff, jeg spør, jeg... Vet det er umulig å gi råd om slikt, men jeg er sånn i villrede. Og jeg har ikke klart å fortelle alt om dette til noen av venninnene mine heller..

hilsen

[leenie]

Hei leenie..

Håper du ikke følte at jeg "glefset" i sta.... Skjønte bedre svaret ditt etter at jeg leste det en gang til, og forstår hva du mener..

Ble bare litt redd jeg virket krass... :o/

Er litt hårsår på dette, bare.

klem

Neida, neida

Og det var ikke meningen å gjøre deg forvirret... Jeg tenker så mange rare tanker for tiden, og glemmer at det ikke alle andre gjør det samme... :/

Lykke til videre

Klem fra

[agapetos]

Ville du ha snakket med ham om det, agapetos?

Uff, jeg spør, jeg... Vet det er umulig å gi råd om slikt, men jeg er sånn i villrede. Og jeg har ikke klart å fortelle alt om dette til noen av venninnene mine heller..

hilsen

ja, jeg syns kanskje at du burde pratet med han om det.

kan hende du møter forståelse.

tenker på deg.

klem fra agape