................

[Gjest snøball]

Er så frustrert om dagen...egentlig ikke frustrert heller, men nedstemt og lei.

Fikk bekreftet fra min psykolog at jeg nok en gang er deprimert.

Har hatt det ganske bra en lang stund nå, men...tilbakefallet kommer.

Det er forferdelig når humøret bare synker og synker, og egentlig er du ganske fornuftig, men du klarer ikke være det.

Tankene og følelsene overgår deg, og du må til slutt gi etter.

Tror ikke jeg er dypt deprimert, jeg ønsker ikke å dø, slik som før, og jeg håper jeg slipper å komme dit.

Vurderer å begynne på AD igjen, etter et kort opphold uten, men føler det som et nederlag å begynne på`n igjen.

Vil liksom være selvtendig..

Vil ikke føle meg "falsk" frisk, vil klare meg gjennom smerten uten de helsikes pillene...er jo sta og da, vet du.

Jeg tror det er meg selv som gjør meg deprimert....altså, meg - kroppen min....

[thinkerbell]

kjære snøball.

Så flott at du er sta! ..det er bare det at av og til kan man være _for_ sta... Hvis AD`n (i tillegg til samtaleterapi) hjalp deg godt forrige gang du var deprimert, bør du kanskje gi den et nytt forsøk...?

- Håper inderlig du klarer å overvinne depresjonen før den fester seg.....hold deg fast..