Barnevern og IQ test.

[Snoopy_Syttifire]

La meg se om jeg har forstått dette riktig, altså; har du en tidligere samboer som er til fare for dine barn....så får du barnevernet på nakken med en IQ test for å ta barna fra deg. Du og barna skal altså straffes for at samboeren er farlig. Ja, det høres jo helt logisk ut.

Når da de ansvarlige i tillegg er klar over at denne mannen er på tur ut av kommunen så stemmer jo alt. Ut fra det som ble vist i nyhetene så hadde de jo forsåvidt snakket med mannen som forsåvidt hadde sagt at han skulle flytte forsåvidt til en annen kommune.

Tro om samboeren hadde "bestått" en IQ-test. Eller noen av de andre involverte i denne saken.

Norge mitt Norge.......

[Gjest Simfa]

Så du de spørsmålene denne kvinnen måtte svare på? jeg klarte et av de spørsmålene jeg...hmm...IQ lik 0 jeg da:-)

[Gjest Balooba]

Så du de spørsmålene denne kvinnen måtte svare på? jeg klarte et av de spørsmålene jeg...hmm...IQ lik 0 jeg da:-)

En IQ-test kan få hvem som helst til å virke dumme eller score lavt. Kommer ann på hvordan du spør og hva du spør om.

[fresja]

Så du de spørsmålene denne kvinnen måtte svare på? jeg klarte et av de spørsmålene jeg...hmm...IQ lik 0 jeg da:-)

Ligger denne testen noe sted på Nettet? Det kan ikke være en ren IQ-test, men også en kunnskapstest. Avstanden Roma - Paris kan det ikke være stort flere enn Drillo som vet!

[Dorthe]

Og har du en mann som slår deg og du kontakter politiet fordi du trenger hjelp til å få ham ut av huset, lar de mannen din bli igjen hjemme og anmelder deg til barnevernet etterpå.

Barnevernet truer deg deretter med at hvis mannen din slår en gang til vil de hente barnet

Stort sett høl i hue.

[En_Mamma]

"La meg se om jeg har forstått dette riktig, altså; har du en tidligere samboer som er til fare for dine barn....så får du barnevernet på nakken"

-Ja, det kan man risikere. Barnevernet skal passe på at barn ikke lider overlast.

"Du og barna skal altså straffes for at samboeren er farlig. Ja, det høres jo helt logisk ut. "

Ja, det blir nesten sånn. Barnevernet kan gripe inn for å sikre barn, mens andre instanser (politi) må gripe inn ift en voldelig mann, barnevernet kan ikke bestemme at en mann skal flytte. Jeg tror det er sånn at hvis mannen ikke har omsorgen går de heller ikke inn med hjelpetiltak ift hvordan han fungerer med barna.

mvh,

[Nyco]

"La meg se om jeg har forstått dette riktig, altså; har du en tidligere samboer som er til fare for dine barn....så får du barnevernet på nakken"

-Ja, det kan man risikere. Barnevernet skal passe på at barn ikke lider overlast.

"Du og barna skal altså straffes for at samboeren er farlig. Ja, det høres jo helt logisk ut. "

Ja, det blir nesten sånn. Barnevernet kan gripe inn for å sikre barn, mens andre instanser (politi) må gripe inn ift en voldelig mann, barnevernet kan ikke bestemme at en mann skal flytte. Jeg tror det er sånn at hvis mannen ikke har omsorgen går de heller ikke inn med hjelpetiltak ift hvordan han fungerer med barna.

mvh,

Jo barnevernet kan gå inn og gi mor ultimatium. enten flytter voldelig far/samboer ut og hun kutter kontakten, eller så tar de barna.

Forelesning med sjefen for barnevernet her jeg bor i vinter. (Sosialpedagogikk)

[En_Mamma]

Jo barnevernet kan gå inn og gi mor ultimatium. enten flytter voldelig far/samboer ut og hun kutter kontakten, eller så tar de barna.

Forelesning med sjefen for barnevernet her jeg bor i vinter. (Sosialpedagogikk)

Ja det kan de. men de kan altså ikke FÅ far til å flytte hvis han ikke vil, eller hvis ikke mor vil. Mor får ikke hjelp av barnevernet til å bli kvitt en voldelig mann. Det var det jeg mente.

[Gjest ikke undertegnet]

Ligger denne testen noe sted på Nettet? Det kan ikke være en ren IQ-test, men også en kunnskapstest. Avstanden Roma - Paris kan det ikke være stort flere enn Drillo som vet!

Jeg vet ikke hvordan denne testen fungerte, men det kan muligens være tre alternative svar hvor to er helt usansynlige og bare ett er mulig.

Nå vet ikke jeg hvor langt det er mellom Roma og Paris, men hvis jeg f.eks fikk velge mellom 10 mil, 100 mil og 1000 mil burde det være mulig å resonnere seg frem til svaret om man er noen lunde oppegående.

Jeg mener ikke å forsvare det som ble gjort mot denne mora, bare peke på at vi vet veldig lite om hvordan denne IQ-testen var lagt opp.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For det første bør en ikke ukritisk kjøpe den tabloide versjonen av denne saken. Etterhvert har vi også fått noe mer innblikk i hva dette dreier seg om.

Vi bør huske på at en slik sak har en lang historie med mange instanser involvert.

Først må det ha vært en bekymringsmelding. Deretter følger vanligvis en rekke tiltak som har som mål å forbedre situasjonen for barna.

Så starter en sak hvor en forbereder en omsorgsovertagelse. I denne inngår også en vurdering av omsorgspersonen. På bakgrunn av barnevernets og evt sakkyndiges uttalelser velger en evt å fremme saken for Fylkesnemda. I denne sitter erfarne fagfolk og den ledes av en erfaren jurist.

Tror dere virkelig at hele denne rekken av erfarne beslutningstakere tar sin avgjørelse ut fra en enkelt IQ-test? Vurderer dere ikke om det er opplysninger vi ikke er blitt kjent med? Hvor sannsynlig er det at dette er hele sannheten?

Så til vurderingen:

Først skal omsorgsevnen vurderes i øyeblikket. Denne kan ikke avgjøres verken med IQ-tester eller med diagnoser, men med observasjoner i nåtid.

Deretter vil en alltid måtte vurdere mulighetene og sannsynligheten for positiv endring i fremtiden. I denne sammenheng har IQ-testene sin berettigelse - ja, jeg vurderer at de mange ganger er et svært nyttig (og objektivt) redskap.

Siden WAIS-testen utføres likedan på alle enten de har 140 i IQ, må den nødvendigvis også inneholde noen svært vanskelige spørsmål. Disse er selvsagt ikke avgjørende for om du scorer 65 eller 85.

Når kjente politikere (KBO) går ut og vil forby IQ-tester i barnevernssaker, er det nok et bevis på at selv sentrale politikere lider av betydelig kunnskapsmangel om det de uttaler seg om.

I stedet for å forby IQ-tester i barnevernssaker burde en heller påby IQ-tester før nominasjon til stortingsvalg.

[punkyB]

For det første bør en ikke ukritisk kjøpe den tabloide versjonen av denne saken. Etterhvert har vi også fått noe mer innblikk i hva dette dreier seg om.

Vi bør huske på at en slik sak har en lang historie med mange instanser involvert.

Først må det ha vært en bekymringsmelding. Deretter følger vanligvis en rekke tiltak som har som mål å forbedre situasjonen for barna.

Så starter en sak hvor en forbereder en omsorgsovertagelse. I denne inngår også en vurdering av omsorgspersonen. På bakgrunn av barnevernets og evt sakkyndiges uttalelser velger en evt å fremme saken for Fylkesnemda. I denne sitter erfarne fagfolk og den ledes av en erfaren jurist.

Tror dere virkelig at hele denne rekken av erfarne beslutningstakere tar sin avgjørelse ut fra en enkelt IQ-test? Vurderer dere ikke om det er opplysninger vi ikke er blitt kjent med? Hvor sannsynlig er det at dette er hele sannheten?

Så til vurderingen:

Først skal omsorgsevnen vurderes i øyeblikket. Denne kan ikke avgjøres verken med IQ-tester eller med diagnoser, men med observasjoner i nåtid.

Deretter vil en alltid måtte vurdere mulighetene og sannsynligheten for positiv endring i fremtiden. I denne sammenheng har IQ-testene sin berettigelse - ja, jeg vurderer at de mange ganger er et svært nyttig (og objektivt) redskap.

Siden WAIS-testen utføres likedan på alle enten de har 140 i IQ, må den nødvendigvis også inneholde noen svært vanskelige spørsmål. Disse er selvsagt ikke avgjørende for om du scorer 65 eller 85.

Når kjente politikere (KBO) går ut og vil forby IQ-tester i barnevernssaker, er det nok et bevis på at selv sentrale politikere lider av betydelig kunnskapsmangel om det de uttaler seg om.

I stedet for å forby IQ-tester i barnevernssaker burde en heller påby IQ-tester før nominasjon til stortingsvalg.

Da hadde det ikke vært mange på Stortinget .......

[Gjest anonym i kveld]

For det første bør en ikke ukritisk kjøpe den tabloide versjonen av denne saken. Etterhvert har vi også fått noe mer innblikk i hva dette dreier seg om.

Vi bør huske på at en slik sak har en lang historie med mange instanser involvert.

Først må det ha vært en bekymringsmelding. Deretter følger vanligvis en rekke tiltak som har som mål å forbedre situasjonen for barna.

Så starter en sak hvor en forbereder en omsorgsovertagelse. I denne inngår også en vurdering av omsorgspersonen. På bakgrunn av barnevernets og evt sakkyndiges uttalelser velger en evt å fremme saken for Fylkesnemda. I denne sitter erfarne fagfolk og den ledes av en erfaren jurist.

Tror dere virkelig at hele denne rekken av erfarne beslutningstakere tar sin avgjørelse ut fra en enkelt IQ-test? Vurderer dere ikke om det er opplysninger vi ikke er blitt kjent med? Hvor sannsynlig er det at dette er hele sannheten?

Så til vurderingen:

Først skal omsorgsevnen vurderes i øyeblikket. Denne kan ikke avgjøres verken med IQ-tester eller med diagnoser, men med observasjoner i nåtid.

Deretter vil en alltid måtte vurdere mulighetene og sannsynligheten for positiv endring i fremtiden. I denne sammenheng har IQ-testene sin berettigelse - ja, jeg vurderer at de mange ganger er et svært nyttig (og objektivt) redskap.

Siden WAIS-testen utføres likedan på alle enten de har 140 i IQ, må den nødvendigvis også inneholde noen svært vanskelige spørsmål. Disse er selvsagt ikke avgjørende for om du scorer 65 eller 85.

Når kjente politikere (KBO) går ut og vil forby IQ-tester i barnevernssaker, er det nok et bevis på at selv sentrale politikere lider av betydelig kunnskapsmangel om det de uttaler seg om.

I stedet for å forby IQ-tester i barnevernssaker burde en heller påby IQ-tester før nominasjon til stortingsvalg.

Det er nå kommet frem at det ligger mer bak enn IQ-testen.

[Gjest moddy]

Så du de spørsmålene denne kvinnen måtte svare på? jeg klarte et av de spørsmålene jeg...hmm...IQ lik 0 jeg da:-)

Hvor er de spørsmålene da??

[Gjest Rusle]

Det er nå kommet frem at det ligger mer bak enn IQ-testen.

Ja, det får jeg da håpe det gjør.

[kie]

For det første bør en ikke ukritisk kjøpe den tabloide versjonen av denne saken. Etterhvert har vi også fått noe mer innblikk i hva dette dreier seg om.

Vi bør huske på at en slik sak har en lang historie med mange instanser involvert.

Først må det ha vært en bekymringsmelding. Deretter følger vanligvis en rekke tiltak som har som mål å forbedre situasjonen for barna.

Så starter en sak hvor en forbereder en omsorgsovertagelse. I denne inngår også en vurdering av omsorgspersonen. På bakgrunn av barnevernets og evt sakkyndiges uttalelser velger en evt å fremme saken for Fylkesnemda. I denne sitter erfarne fagfolk og den ledes av en erfaren jurist.

Tror dere virkelig at hele denne rekken av erfarne beslutningstakere tar sin avgjørelse ut fra en enkelt IQ-test? Vurderer dere ikke om det er opplysninger vi ikke er blitt kjent med? Hvor sannsynlig er det at dette er hele sannheten?

Så til vurderingen:

Først skal omsorgsevnen vurderes i øyeblikket. Denne kan ikke avgjøres verken med IQ-tester eller med diagnoser, men med observasjoner i nåtid.

Deretter vil en alltid måtte vurdere mulighetene og sannsynligheten for positiv endring i fremtiden. I denne sammenheng har IQ-testene sin berettigelse - ja, jeg vurderer at de mange ganger er et svært nyttig (og objektivt) redskap.

Siden WAIS-testen utføres likedan på alle enten de har 140 i IQ, må den nødvendigvis også inneholde noen svært vanskelige spørsmål. Disse er selvsagt ikke avgjørende for om du scorer 65 eller 85.

Når kjente politikere (KBO) går ut og vil forby IQ-tester i barnevernssaker, er det nok et bevis på at selv sentrale politikere lider av betydelig kunnskapsmangel om det de uttaler seg om.

I stedet for å forby IQ-tester i barnevernssaker burde en heller påby IQ-tester før nominasjon til stortingsvalg.

Men et problem er at denne prosessen ikke har noen overordnet faglig kontroll.

Fra denne artikkelen:

http://www.dagbladet.no/nyheter/1999/10/16/180437.html

"I straffesaker må de rettspsykiatrisk sakkyndige sende sin erklæring til Den rettsmedisinske kommisjon, som veier rapportens faglige innhold, både premisser, vurdering og konklusjon. Sakkyndige utredninger i barnevernssaker avgis derimot uten noen form for overordnet faglig kontroll, noe som ikke sjelden medfører at man kan lese de mest selsommme uttalelser i rapporten."

Jeg mener at det å bli fratatt omsorgen for sitt barn permanent er såpass alvorlig at man bør ha minst like god rettssikkerhet i sånne saker som dersom man blir tatt for biltjuveri.

Det er en uting at man ikke har rett til advokat før hele saken er "ferdig bygget" av motparten.

Og det er en uting at den ene, sterke og ressursrike parten i en sak skal kunne velge sakkyndig.

Sakkyndige skal ikke velges/ansettes av en part, de bør oppnevnes av en nøytral instans.

Behandlingen av sånne saker er som artikkelen sier: "en prosessuell bastard"

Hadde sånne ting vært mer ryddige ville det vært mye lettere for oss utenforstående å stole på at saken fikk rett utfall, tror jeg.

[kie]

Da hadde det ikke vært mange på Stortinget .......

*flirer*

[tiliti]

Ligger denne testen noe sted på Nettet? Det kan ikke være en ren IQ-test, men også en kunnskapstest. Avstanden Roma - Paris kan det ikke være stort flere enn Drillo som vet!

http://www.dagbladet.no/nyheter/2002/09/27/349885.html

[Vanedis]

Men et problem er at denne prosessen ikke har noen overordnet faglig kontroll.

Fra denne artikkelen:

http://www.dagbladet.no/nyheter/1999/10/16/180437.html

"I straffesaker må de rettspsykiatrisk sakkyndige sende sin erklæring til Den rettsmedisinske kommisjon, som veier rapportens faglige innhold, både premisser, vurdering og konklusjon. Sakkyndige utredninger i barnevernssaker avgis derimot uten noen form for overordnet faglig kontroll, noe som ikke sjelden medfører at man kan lese de mest selsommme uttalelser i rapporten."

Jeg mener at det å bli fratatt omsorgen for sitt barn permanent er såpass alvorlig at man bør ha minst like god rettssikkerhet i sånne saker som dersom man blir tatt for biltjuveri.

Det er en uting at man ikke har rett til advokat før hele saken er "ferdig bygget" av motparten.

Og det er en uting at den ene, sterke og ressursrike parten i en sak skal kunne velge sakkyndig.

Sakkyndige skal ikke velges/ansettes av en part, de bør oppnevnes av en nøytral instans.

Behandlingen av sånne saker er som artikkelen sier: "en prosessuell bastard"

Hadde sånne ting vært mer ryddige ville det vært mye lettere for oss utenforstående å stole på at saken fikk rett utfall, tror jeg.

Hei kie!

Ser at vi begge er engasjert vedr. rettsikkerheten. Jeg har under hentet utdrag fra NOU 2000: 12

Barnevernet i Norge - Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer og St.meld. nr. 40.

Nyttig informasjon for de som er interessert i hvordan bv.t. fungerer og hvilke endringer det er behov for )

Du skriver: "Jeg mener at det å bli fratatt omsorgen for sitt barn permanent er såpass alvorlig at man bør ha minst like god rettssikkerhet i sånne saker som dersom man blir tatt for biltjuveri.".

"Å stille krav om høy bevisbyrde for det offentlige, for å kunne få medhold i forslag om tiltak, er en rettssikkerhet for foreldre som verner mot uriktige inngrep. Men samtidig kan man ikke i barnevernet kreve samme sannsynlighetsovervekt som i strafferettspleien; slik at tvilen kommer biologiske foreldre til gode tilsvarende en tiltalt i straffesaker. Situasjonen er en annen i barnevernsaker enn i straffesaker hvor normalt ingen enkeltperson vil lide skade dersom tiltalte frifinnes. Sivilombudsmannen uttaler på s. 69 i sin årsmelding for 1992 om et hastevedtak etter barnevernloven på grunn av incestmistanke mot faren, at hensynet til barnet gjør at det ikke kan kreves tilsvarende strenge beviskrav som i straffeprosessen. ", jfr.

NOU 2000: 12

Barnevernet i Norge - Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer, http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/utredninger/NOU/000001-020006/index-dok000-b-n-a.html

Du skriver: "Det er en uting at man ikke har rett til advokat før hele saken er "ferdig bygget" av motparten.".

"I Stortingsmelding nr. 25 (1999-2000) om fri rettshjelp foreslåes på s. 63 en utvidet adgang til fri rettshjelp på undersøkelsesstadiet i barnevernsaker. Dette antas å øke muligheten for at saker kan løses uten fylkesnemndsbehandling.", jfr. NOU 2000: 12

Barnevernet i Norge - Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer, http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/utredninger/NOU/000001-020006/index-dok000-b-n-a.html

Du skriver: "Behandlingen av sånne saker er som artikkelen sier: "en prosessuell bastard".

Hadde sånne ting vært mer ryddige ville det vært mye lettere for oss utenforstående å stole på at saken fikk rett utfall, tror jeg.".

"Barnevernet er ikkje berre ein del av hjelpeapparatet, men også ein del av det offentlege kontrollsystemet og har på vegner av samfunnet stor makt. Mellom anna derfor er lovreglar og klare ansvarsgrenser viktige. Samstundes må ikkje omsynet til rettferd og rettstryggleik kome i motsetnad til barnevernet sitt behov for og plikt til å ta vare på relasjonar og nettverk. Jussen i barnevernet har tyngdepunktet sitt i ei universell tenking om rettar og likeverd. Sosialfaga er i større grad forankra i den konkrete sosiale samanhengen som barnet og familien står i. Desse to perspektiva er alltid til stades i barnevernet. Barnevernet kan aldri bli hundre prosent regelstyrt og målrasjonelt. Evne til dialog, innleving og samhandling vil alltid vere viktig.

Departementet ønskjer eit barnevern som er seg denne todelte rolla bevisst. Vi treng klare reglar som fjernar tvil og plasserer ansvar, og metodar der ein kan evaluere og måle resultat. Men verken reglar eller metodar er mål i seg sjølve, men middel til å nå målet om flest mogleg barn og familiar som fungerer godt. Likevel, når det oppstår situasjonar som ein må sjå på som eit trugsmål mot grunnleggjande behov og rettar hos barnet, skal barnevernet på vegner av samfunnet ta på seg foreldrerolla for kortare eller lengre tid. Barnevernet skal så langt som mogleg gje førebyggjande hjelp til barn og familiar. Men å kunne gripe inn med tiltak utanfor heimen er like fullt ein viktig del av kompetansen i eit moderne barnevern." , jfr. http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/stmeld/004001-040006/index-inn001-b-n-a.html

Vedr. rettsikkerheten i fylkesnemndene:

"Ein tilsvarande omstendeleg og trygg prosess som den fylkesnemnda representerer, finn ein ikkje i dei andre skandinaviske landa, jf. NOU 2000:12 kapittel 17 Barnevern i andre land. Ulempene med ordninga er at ho legg beslag på store økonomiske og til dels knappe personellressursar samstundes som partane kan tyngjast med lang saksbehandlingstid. Eit framlegg til betring av saksgangen for tvangsvedtak i barnevernet er derfor å innføre eigne prosessuelle reglar for fylkesnemndene og ei delvis skriftleg saksbehandling. Det er også stilt spørsmål ved om dagens ordning med to sakkunnige medlemmer i alle forhandlingsmøta er den beste måten å bruke dei sakkunnige ressursane på. Ved å redusere talet på sakkunnige medlemmer i fylkesnemnda frå to til ein, ville fleire psykiatrar, psykologar og røynde sosionomar og barnevernarbeidarar kanskje kunne auke innsatsen på førebyggjande og behandlande område?", jfr. St.meld. nr. 40

(2002)

Om barne- og ungdomsvernet, http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/stmeld/004001-040006/index-inn001-b-n-a.html

"Befringutvalet har i si innstilling oppsummert nokre resultat i enkelte empiriske studiar av fylkesnemnda som system. I oppsummeringa skriv utvalet at studiane gjennomgåande konkluderer med at fylkesnemndene representerer ei betring i rettstryggleiken for individet i forhold til ordninga med kommunale barnevernsnemnder. Det blir likevel reist fleire problemstillingar som utvalet finn relevante: Fører fylkesnemndene til foreldrevern framfor barnevern, lèt fylkesnemnda tvilen kome foreldra til gode i dei usikre sakene, og er det berre dei mest opplagde sakene som blir fremja for nemnda?", jfr. St.meld. nr. 40

(2002)

Om barne- og ungdomsvernet, http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/stmeld/004001-040006/index-inn001-b-n-a.html

"Befringutvalet meiner det er behov for ein gjennomgang og ei avklaring av kva for saksbehandlingsreglar som skal gjelde for fylkesnemndene. Mellom anna viser utvalet til at det kan vere vanskeleg for brukarane på førehand å skjønne korleis sjølve den prosessuelle framgangsmåten vil vere.

Saksbehandlinga i fylkesnemnda følgjer i dag reglane i forvaltningslova, og reglane i tvistemålslova og domstolslova så langt dei passar. På bakgrunn av forskingsresultata kan ikkje departementet sjå at rettstryggleiken ved behandling av ei sak for fylkesnemnda kan betrast (vesentleg) ved at det blir gjeve eigne saksbehandlingsreglar for fylkesnemndene. Dei saksbehandlingsreglane som gjeld i dag, fører, som utvalet peiker på, til fleksibilitet ved behandling av sakene. Etter departementet si oppfatning vil eigne saksbehandlingsreglar for nemndene kunne føre til at ein del av fleksibiliteten går tapt, og at ein får eit meir rigid system som ikkje på same måten tek vare på behova som finst ved behandlinga av dei ulike sakstypane. Særleg er saksbehandlinga i forhandlingsmøta tent med den fleksibiliteten som dagens regelverk inneber. Rasjonaliseringa av fylkesnemndene har samstundes ført til at det no blir lagt opp til ei meir einsarta saksbehandling i fylkesnemndene. Ein har sett at det er behov for ein større grad av rettseinskap og at brukarane på førehand kan kjenne seg meir trygge på korleis sjølve prosessen går føre seg. Ei intern arbeidsgruppe i fylkesnemnda har derfor greidd ut spørsmål i tilknyting til saksbehandling i fylkesnemnda. Utgreiinga blei ferdig i februar i 2002 og vil bli følgd opp av departementet i samarbeid med fylkesnemndsleiarane i løpet av året.

Befringutvalet konkluderer med at den allmenne oppfatninga er at overgangen til fylkesnemndene som avgjerdsorgan i tvangssakene har ført til auka rettstryggleik. Tvangssakene får no ei grundig og domstolliknande behandling av eit uavhengig avgjerdsorgan. Den prosessuelle rettstryggleiken synest å vere godt sikra, og dei private partane kjenner seg godt tekne vare på i forhandlingsmøtet i fylkesnemnda. Utvalet vurderer fylkesnemndsordninga som vellykka når det gjeld prosessuelle rettstryggleiksforhold. Departementet er einig i desse vurderingane.", jfr. St.meld. nr. 40

(2002)

Om barne- og ungdomsvernet, http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/stmeld/004001-040006/index-inn001-b-n-a.html

[kie]

Hei kie!

Ser at vi begge er engasjert vedr. rettsikkerheten. Jeg har under hentet utdrag fra NOU 2000: 12

Barnevernet i Norge - Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer og St.meld. nr. 40.

Nyttig informasjon for de som er interessert i hvordan bv.t. fungerer og hvilke endringer det er behov for )

Du skriver: "Jeg mener at det å bli fratatt omsorgen for sitt barn permanent er såpass alvorlig at man bør ha minst like god rettssikkerhet i sånne saker som dersom man blir tatt for biltjuveri.".

"Å stille krav om høy bevisbyrde for det offentlige, for å kunne få medhold i forslag om tiltak, er en rettssikkerhet for foreldre som verner mot uriktige inngrep. Men samtidig kan man ikke i barnevernet kreve samme sannsynlighetsovervekt som i strafferettspleien; slik at tvilen kommer biologiske foreldre til gode tilsvarende en tiltalt i straffesaker. Situasjonen er en annen i barnevernsaker enn i straffesaker hvor normalt ingen enkeltperson vil lide skade dersom tiltalte frifinnes. Sivilombudsmannen uttaler på s. 69 i sin årsmelding for 1992 om et hastevedtak etter barnevernloven på grunn av incestmistanke mot faren, at hensynet til barnet gjør at det ikke kan kreves tilsvarende strenge beviskrav som i straffeprosessen. ", jfr.

NOU 2000: 12

Barnevernet i Norge - Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer, http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/utredninger/NOU/000001-020006/index-dok000-b-n-a.html

Du skriver: "Det er en uting at man ikke har rett til advokat før hele saken er "ferdig bygget" av motparten.".

"I Stortingsmelding nr. 25 (1999-2000) om fri rettshjelp foreslåes på s. 63 en utvidet adgang til fri rettshjelp på undersøkelsesstadiet i barnevernsaker. Dette antas å øke muligheten for at saker kan løses uten fylkesnemndsbehandling.", jfr. NOU 2000: 12

Barnevernet i Norge - Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer, http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/utredninger/NOU/000001-020006/index-dok000-b-n-a.html

Du skriver: "Behandlingen av sånne saker er som artikkelen sier: "en prosessuell bastard".

Hadde sånne ting vært mer ryddige ville det vært mye lettere for oss utenforstående å stole på at saken fikk rett utfall, tror jeg.".

"Barnevernet er ikkje berre ein del av hjelpeapparatet, men også ein del av det offentlege kontrollsystemet og har på vegner av samfunnet stor makt. Mellom anna derfor er lovreglar og klare ansvarsgrenser viktige. Samstundes må ikkje omsynet til rettferd og rettstryggleik kome i motsetnad til barnevernet sitt behov for og plikt til å ta vare på relasjonar og nettverk. Jussen i barnevernet har tyngdepunktet sitt i ei universell tenking om rettar og likeverd. Sosialfaga er i større grad forankra i den konkrete sosiale samanhengen som barnet og familien står i. Desse to perspektiva er alltid til stades i barnevernet. Barnevernet kan aldri bli hundre prosent regelstyrt og målrasjonelt. Evne til dialog, innleving og samhandling vil alltid vere viktig.

Departementet ønskjer eit barnevern som er seg denne todelte rolla bevisst. Vi treng klare reglar som fjernar tvil og plasserer ansvar, og metodar der ein kan evaluere og måle resultat. Men verken reglar eller metodar er mål i seg sjølve, men middel til å nå målet om flest mogleg barn og familiar som fungerer godt. Likevel, når det oppstår situasjonar som ein må sjå på som eit trugsmål mot grunnleggjande behov og rettar hos barnet, skal barnevernet på vegner av samfunnet ta på seg foreldrerolla for kortare eller lengre tid. Barnevernet skal så langt som mogleg gje førebyggjande hjelp til barn og familiar. Men å kunne gripe inn med tiltak utanfor heimen er like fullt ein viktig del av kompetansen i eit moderne barnevern." , jfr. http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/stmeld/004001-040006/index-inn001-b-n-a.html

Vedr. rettsikkerheten i fylkesnemndene:

"Ein tilsvarande omstendeleg og trygg prosess som den fylkesnemnda representerer, finn ein ikkje i dei andre skandinaviske landa, jf. NOU 2000:12 kapittel 17 Barnevern i andre land. Ulempene med ordninga er at ho legg beslag på store økonomiske og til dels knappe personellressursar samstundes som partane kan tyngjast med lang saksbehandlingstid. Eit framlegg til betring av saksgangen for tvangsvedtak i barnevernet er derfor å innføre eigne prosessuelle reglar for fylkesnemndene og ei delvis skriftleg saksbehandling. Det er også stilt spørsmål ved om dagens ordning med to sakkunnige medlemmer i alle forhandlingsmøta er den beste måten å bruke dei sakkunnige ressursane på. Ved å redusere talet på sakkunnige medlemmer i fylkesnemnda frå to til ein, ville fleire psykiatrar, psykologar og røynde sosionomar og barnevernarbeidarar kanskje kunne auke innsatsen på førebyggjande og behandlande område?", jfr. St.meld. nr. 40

(2002)

Om barne- og ungdomsvernet, http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/stmeld/004001-040006/index-inn001-b-n-a.html

"Befringutvalet har i si innstilling oppsummert nokre resultat i enkelte empiriske studiar av fylkesnemnda som system. I oppsummeringa skriv utvalet at studiane gjennomgåande konkluderer med at fylkesnemndene representerer ei betring i rettstryggleiken for individet i forhold til ordninga med kommunale barnevernsnemnder. Det blir likevel reist fleire problemstillingar som utvalet finn relevante: Fører fylkesnemndene til foreldrevern framfor barnevern, lèt fylkesnemnda tvilen kome foreldra til gode i dei usikre sakene, og er det berre dei mest opplagde sakene som blir fremja for nemnda?", jfr. St.meld. nr. 40

(2002)

Om barne- og ungdomsvernet, http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/stmeld/004001-040006/index-inn001-b-n-a.html

"Befringutvalet meiner det er behov for ein gjennomgang og ei avklaring av kva for saksbehandlingsreglar som skal gjelde for fylkesnemndene. Mellom anna viser utvalet til at det kan vere vanskeleg for brukarane på førehand å skjønne korleis sjølve den prosessuelle framgangsmåten vil vere.

Saksbehandlinga i fylkesnemnda følgjer i dag reglane i forvaltningslova, og reglane i tvistemålslova og domstolslova så langt dei passar. På bakgrunn av forskingsresultata kan ikkje departementet sjå at rettstryggleiken ved behandling av ei sak for fylkesnemnda kan betrast (vesentleg) ved at det blir gjeve eigne saksbehandlingsreglar for fylkesnemndene. Dei saksbehandlingsreglane som gjeld i dag, fører, som utvalet peiker på, til fleksibilitet ved behandling av sakene. Etter departementet si oppfatning vil eigne saksbehandlingsreglar for nemndene kunne føre til at ein del av fleksibiliteten går tapt, og at ein får eit meir rigid system som ikkje på same måten tek vare på behova som finst ved behandlinga av dei ulike sakstypane. Særleg er saksbehandlinga i forhandlingsmøta tent med den fleksibiliteten som dagens regelverk inneber. Rasjonaliseringa av fylkesnemndene har samstundes ført til at det no blir lagt opp til ei meir einsarta saksbehandling i fylkesnemndene. Ein har sett at det er behov for ein større grad av rettseinskap og at brukarane på førehand kan kjenne seg meir trygge på korleis sjølve prosessen går føre seg. Ei intern arbeidsgruppe i fylkesnemnda har derfor greidd ut spørsmål i tilknyting til saksbehandling i fylkesnemnda. Utgreiinga blei ferdig i februar i 2002 og vil bli følgd opp av departementet i samarbeid med fylkesnemndsleiarane i løpet av året.

Befringutvalet konkluderer med at den allmenne oppfatninga er at overgangen til fylkesnemndene som avgjerdsorgan i tvangssakene har ført til auka rettstryggleik. Tvangssakene får no ei grundig og domstolliknande behandling av eit uavhengig avgjerdsorgan. Den prosessuelle rettstryggleiken synest å vere godt sikra, og dei private partane kjenner seg godt tekne vare på i forhandlingsmøtet i fylkesnemnda. Utvalet vurderer fylkesnemndsordninga som vellykka når det gjeld prosessuelle rettstryggleiksforhold. Departementet er einig i desse vurderingane.", jfr. St.meld. nr. 40

(2002)

Om barne- og ungdomsvernet, http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/stmeld/004001-040006/index-inn001-b-n-a.html

Må si at jeg ikker er helt enig med alt her.

Først: Jeg snakket om _permanent_ å frata noen barna. Dvs. at tvilen bør komme barnet til gode så langt det lar seg gjøre.

Man tar opp dette med ressurser og fleksibilitet. Jeg synes at man uansett skal sette rettssikkerheten i høysetet her. Det er ikke bare foreldrene som lider av en feilaktig vurdering her. Det er også barna.

Det er ikke først og fremst den endelige avgjørelsen jeg mener skal være etter samme "kriterier" som ved straffesaker, men alt som leder frem til det punktet.

F.eks. faglig kvalitetssikring av sakkyndige rapporter. Oppnevning av sakkyndige i stedet for at en part "ansetter", regler for referater og innhenting av opplysninger. At fagfolkene ikke uttaler seg utenfor "sitt felt" (f.eks. at man konkluderer med at mor har drukket i svangerskapet fordi ungen ser sånn og sånn ut uten å få dette utredet og avklart av lege) osv. osv.

Mange er sikkert flinke i saksbehandlingsprosessen, men det er dessverre enkelte som viser at det er behov for lover og forskrifter omkring dette.

I sånne saker som dette, blir jeg litt provosert av at man snakker om å spare på ressursene. Dette gjelder tross alt til syvende og sist ungene våre!

Men det (ressursmangel) er sikkert en frustrasjon du er kjent med. ;-)

Mvh

[Vanedis]

Må si at jeg ikker er helt enig med alt her.

Først: Jeg snakket om _permanent_ å frata noen barna. Dvs. at tvilen bør komme barnet til gode så langt det lar seg gjøre.

Man tar opp dette med ressurser og fleksibilitet. Jeg synes at man uansett skal sette rettssikkerheten i høysetet her. Det er ikke bare foreldrene som lider av en feilaktig vurdering her. Det er også barna.

Det er ikke først og fremst den endelige avgjørelsen jeg mener skal være etter samme "kriterier" som ved straffesaker, men alt som leder frem til det punktet.

F.eks. faglig kvalitetssikring av sakkyndige rapporter. Oppnevning av sakkyndige i stedet for at en part "ansetter", regler for referater og innhenting av opplysninger. At fagfolkene ikke uttaler seg utenfor "sitt felt" (f.eks. at man konkluderer med at mor har drukket i svangerskapet fordi ungen ser sånn og sånn ut uten å få dette utredet og avklart av lege) osv. osv.

Mange er sikkert flinke i saksbehandlingsprosessen, men det er dessverre enkelte som viser at det er behov for lover og forskrifter omkring dette.

I sånne saker som dette, blir jeg litt provosert av at man snakker om å spare på ressursene. Dette gjelder tross alt til syvende og sist ungene våre!

Men det (ressursmangel) er sikkert en frustrasjon du er kjent med. ;-)

Mvh

Hei kie!

For å si det sånn... ressursmangelen mener jeg er en av de største truslene i forhold til rettssikkerheten.

Tenk hva den gjør i forhold til saksbehandlingen i det daglige. Trenger vel ikke å gå inn på dette.

Videre kompetansen til de som jobber i bv.t., avgjør i forhold til rettsikkerhet.

Dette er tanker jeg gjør meg. Er ikke så bekymret i forhold til det du tar opp, men ser det kanskje fra en annen vinkel enn deg. Jeg tar likevel din bekymring til meg, og det er en av grunnene til at jeg har sjekket litt opp i forhold til hvilke endringer som evt. står på trappene. Dessverre for deg, så ser det ikke ut som departementet deler ditt syn.

Nei, nå er det på tide å køye.

Du får ha en fin natt )