HJELP..........

[Gull1365380385]

HEI.!

Trenger hjelp av dere. Noen gode råd ang. denne Helv.... fortiden.

Her er min historie:

Jeg er vel 40 år, gift i 25 år, og 4 barn. Hadde et godt liv for inntil

2 år siden, da raset så og si alt. Da kom angsten sammens med bilder av

fortrengte seksuelle overgrep fra fortiden frem. Jeg forsto ingenting av

dette da. Trodde jeg ble sinnsyk. at nå rablet det virkelig for meg.

Dette kunne jo ikke være mulig.

Skulle dette ha skjedd, uten at jeg har visst om det.

Nei. det var for sprøtt.

Men etter en del "huskestue", Valium, og noen å snakke med,

(bl.a selvhjelpsgruppe i DIXI, dere her på DOL osv) roet jeg meg ned.

Og jeg forsto at jeg faktisk hadde vært utsatt for noe dritt.

Det førte til at jeg begynte å "ta frem" den ene fortrengte episoden etter

den andre. Skremmende voldtekter hvor jeg husket hva som skjedde,

men ikke hvem som forgrep seg på meg.

Jeg pratet om, og skrev ned dette i ca et 1/2 år, og stadig nye bilder

meldte seg. Og følelsene rundt de ble sterkere og sterkere.

Overgrepene begynte i tidlig alder, og det var grove trusler om ikke å

fortelle. Etterhvert dukket også navnene på overgriperne frem fra "hukommelsen".

Nær familie.... er det mulig...? nei, det kan ikke.. osv.

Tvilen slo til for fult. Jeg sluttet å prate om dette, og gikk inn i min egen

lille "tenkeboks"; Var jeg gal alikevel...??

Har jeg spint opp alt dette for å dekke over min egen rolle???

Hvem er jeg egentlig? Hva har skjedd? Min skyld. osv osv.

NEI. Jeg måtte ha svar. Frustrasjonen var større nå enn noensinne.

Jeg tok derfor kontakt med krisesenteret i kommunen

(De averterer jo med at de gir hjelp til voldtatte) og la frem historien.

Resultat:

Anmeldt til barnevernet fordi jeg ikke fungerte som jeg burde.

De igjen konkluderte med at det jeg hadde fortalt var sinnsykt, og at

mannen min var sinnsyk og måtte tvangsinnlegges fordi han hadde

trodd på våset mitt. (det gjør han forresten enda), og at vi var uegnet til

å ha barn, altså omsorgovertagelse.

Ihvertfall; sånn ble det ikke. Men vi måtte bruke et 1/2 år på å

"overbevise" de.

Etter dette begynte jeg på nytt i selvhjelpsgruppe, og hos psykolog,

men det virker vanskligere å snakke om dette nå, og frykten for

at det jeg har fortalt og skrevet er sinnsykt henger fortsatt der.

Spesielt rundt hvem det er som har gjort dette mot meg, men også

hva de har gjort, og hvordan min egen rolle oppi dette er osv.. osv.

Håper noen av Dere kan dele tankene Deres rundt dette med meg. Hilsen Sliten og Frustrert jente

[agapetos]

kjaere gull!

DU ER GULL! ikke la noen ta fra deg statusen din. kjenner jeg blir forbanna og frustrert og har bare lyst til aa ta fra deg alt det vonde.

og jeg har saa lyst til aa svare deg skikkelig, men jeg har ikke mulighet akkurat naa. sitter paa en internettkafe paa gran canaria og har bare faa minutter til jeg blir logget av. men jeg kommer jeg paa onsdag kveld. skal proeve aa svare deg da.

men jeg vil du skal vite at ejg ikke tror du er gal. jeg tor deg saa jeg griner. og jeg kjenner jeg vil banke verden naar jeg leser slikt!

ogsaa vil jeg klemme mannen din, fordi han er saa snill mot deg. )

men ikke gi opp! prat om det. man kan ikke loepe fra sannheten. og sannheten er det du som har.

tenker paa deg og oensker deg bare det beste.

mange klemmer, hvis du vil ha, fra agapetos

[Apostrof]

Godt at du har støtte i mannen din. Han må være en fantastisk mann.

Det var et overraskende og uvennlig møte du fikk med krisesenteret. De er jo der for å hjelpe. Og en dame som kommer dit hun trenger hjelp, støtte og å bli trodd på. Så jeg må få si at det var skremmende opplysninger du kom med her.

Selvsagt vil du ikke tro det du nå husker. Du får jo nå slengt i fleisen at den barndommen som du husker er en illusjon. Det var ikke slik den var. Og familiemedlemmer som du hadde et greit forhold til, er overgripere. Det setter hele virkeligheten din på hodet. Og det kan jeg forestille meg er kjempe tøfft for deg.

Du er en tøff dame så dette klarer du. Og du, jeg tror på deg også.

Har du noe på hjertet eller bare trenger litt støtte så kan du sende meg mail hvis du vil.

[email protected]

*varme tanker*