Seriøst spørsmål...om incest/voldtekt

[Sid1365380367]

Eh... kanskje litt sykt spørsmål..men jeg må vite det. Kjæresten min har selv blitt utsatt for overgrep da hun var liten. Men... er det slik at... Begynner man å like det etterhvert? Om dere skjønner hva jeg mener... Er det slik? Kan ikke tenke meg det! Hjelp...

[Gjest kan være slik]

Det er mange tanker og prosesser som kan settes i gang, og det kan ofte være lurt at du kan være med henne til behandler / psykolog en gang, eller få en egen time med ham / henne for å spørre om det en lurer på.

At et barn kan ønske oppmerksomheten, omsorgen osv man kan føle man får, at man har veldig dårlig samvittighet og ikke kan snakke med noen andre om det som skjer kan jo binde en til overgriperen, og er overgriperen et nært familiemdlem etc, så er det jo kanskje et menneseke barnet er glad i , er lojal overfor osv, selv om det forgriper seg mot barnet.

Positive følelser man har hatt under overgrepsperioden, vil kunne være med på å øke skyldfølelsen man føler senere.

Dette er ikke ting man lett snakker om, men det er ting du kan be om å få snakke med hennes behandler om, for at du kan hjelpe henne bedre.

[Nica]

det er nok noe midt oppi det som faktisk kan føles godt...vi har tross alt en kropp som reagerer på ulike former for berøring. Det er også en grunn til at det alltid fører med massevis av skyldfølelse og skam rundt overgrep.... det betyr likevel ikkje at en likte overgrepene.....

[agapetos]

Det er mange tanker og prosesser som kan settes i gang, og det kan ofte være lurt at du kan være med henne til behandler / psykolog en gang, eller få en egen time med ham / henne for å spørre om det en lurer på.

At et barn kan ønske oppmerksomheten, omsorgen osv man kan føle man får, at man har veldig dårlig samvittighet og ikke kan snakke med noen andre om det som skjer kan jo binde en til overgriperen, og er overgriperen et nært familiemdlem etc, så er det jo kanskje et menneseke barnet er glad i , er lojal overfor osv, selv om det forgriper seg mot barnet.

Positive følelser man har hatt under overgrepsperioden, vil kunne være med på å øke skyldfølelsen man føler senere.

Dette er ikke ting man lett snakker om, men det er ting du kan be om å få snakke med hennes behandler om, for at du kan hjelpe henne bedre.

kjaere sid!

vanskelig spoersmaal du kommer med og enda vanskeligere fordi det du spoerr om er et veldig tuchy tema. kjenner at jeg ikke vil svare, men foeler at jeg boer.

jeg har selv blitt seksuellt misbrukt av et menneske som sto meg veldig naer. vet ikke hvor tidlig det staret, men det utviklet seg sakte, i et tempo som jeg ikke forsto. jeg skjoente ikke hva som skjedde foer jeg var midt oppe i det.

overgriperen var, i tillegg til aa vaere et familiemedlem, min beste venn. han var den som gav meg kjaerligheten jeg ikke fikk fra far eller stefar. han var den som troestet meg da stefaren min kjeftet paa meg og fortalte meg hvor lite verdt jeg var. han var den som fortalte meg hvor vakker jeg var, da stefaren min fortalte meg at jeg var like stygg som dritten under skoene hans. og han var den som gav meg den tryggheten jeg trengte i en uttrygg hverdag. derfor forsto ikke jeg at klemmene han gav meg ble litt mer enn klemmer. jeg forsto ikke at da han klappet meg paa rompa, lo og ba meg forte meg opp trappa, at han da mente noe mer ved det. og dette forvirret meg, men ikke foer grensa forlengst var naadd.

kroppen til en misbrukt kan reagere anderledes enn viljen og lysten til en misbrukt. og det er det faktisk veldig veldig viktig aa vite og vaere klar over. det er feil aa si at noen liker det, for det har jeg faktisk vanskelig for aa tro, selv om kroppen reagerer positivt. min gjorde ogsaa det, men jeg likte det ikke. jeg HATET det!!! og det gjorde meg forvirra at kroppen ikke reagerte i samsvar med foelesene mine. men selv om jeg hatet det, saa var jeg blitt avhengig av at han var der. ikke at han voldtok og misbrukte, men av komplimentene han og kjaerligheten han gav meg. for det var det ingen andre saa gav meg.

men nettopp dette gav meg skyldfoelese paa stoerellse med en hel jordklode. en skyldfoelese jeg fortsatt baerer. men ikke paa noe tidspunkt, ville jeg at han skulle voldta/misbruke. alt jeg ville ha var kjaerlighet og vanlig naerhet.

det finnes to typer offer naar det gjelder voldtekt/incest, og det er det aktive- og det passive offeret. jeg ble et aktivt offer etter hvert, og jeg hater aa iskrive det. det gjoer meg kvalm og skyldfoelesen bare vokser i meg. selv om jeg ikke fortjener den. jeg var like fullt et offer!

i mange tilfeller blir offeret et aktivt offer fordi drt hjelper en med aa faktisk ha litt kontroll. da kan man til en viss grad kontrollere situasjonen.

og fakta er at de aktive offrene i mange tilfeller kommer seg fortere og lettere over traumet enn de passive.

men jeg tror ikke du skal tenke saa mye over akkurat dette. proev heller aa snakk med henne. faa henne til aa innse at hun trenger hjelp til aa komme over det. for det gjoer hun. dette er ikke noe man klarer paa egenhaand. det har jeg forstaatt.

og avslutningsvis vil jeg rose deg stort!! ) takke deg for at du ikke snur deg bort fra henne i en tid hvor hun absolutt trenger deg. for selv om hun jager deg bort, avviser deg og nesten hater deg, saa trenger hun deg mer enn noen gang. men for all del: la det gaa i hennes tempo. la hun faa ha kontrollen og prat med henne, men la hun selv faa besemme naar hun er klar til aa prate.

vi trenger flere som deg. staa paa! hun er heldig som har deg!

mange klemmer fra agapetos.

(ps! ikke vaer redd for aa spoerre igjen og gi tilbakemeldig.)

[Nica]

kjaere sid!

vanskelig spoersmaal du kommer med og enda vanskeligere fordi det du spoerr om er et veldig tuchy tema. kjenner at jeg ikke vil svare, men foeler at jeg boer.

jeg har selv blitt seksuellt misbrukt av et menneske som sto meg veldig naer. vet ikke hvor tidlig det staret, men det utviklet seg sakte, i et tempo som jeg ikke forsto. jeg skjoente ikke hva som skjedde foer jeg var midt oppe i det.

overgriperen var, i tillegg til aa vaere et familiemedlem, min beste venn. han var den som gav meg kjaerligheten jeg ikke fikk fra far eller stefar. han var den som troestet meg da stefaren min kjeftet paa meg og fortalte meg hvor lite verdt jeg var. han var den som fortalte meg hvor vakker jeg var, da stefaren min fortalte meg at jeg var like stygg som dritten under skoene hans. og han var den som gav meg den tryggheten jeg trengte i en uttrygg hverdag. derfor forsto ikke jeg at klemmene han gav meg ble litt mer enn klemmer. jeg forsto ikke at da han klappet meg paa rompa, lo og ba meg forte meg opp trappa, at han da mente noe mer ved det. og dette forvirret meg, men ikke foer grensa forlengst var naadd.

kroppen til en misbrukt kan reagere anderledes enn viljen og lysten til en misbrukt. og det er det faktisk veldig veldig viktig aa vite og vaere klar over. det er feil aa si at noen liker det, for det har jeg faktisk vanskelig for aa tro, selv om kroppen reagerer positivt. min gjorde ogsaa det, men jeg likte det ikke. jeg HATET det!!! og det gjorde meg forvirra at kroppen ikke reagerte i samsvar med foelesene mine. men selv om jeg hatet det, saa var jeg blitt avhengig av at han var der. ikke at han voldtok og misbrukte, men av komplimentene han og kjaerligheten han gav meg. for det var det ingen andre saa gav meg.

men nettopp dette gav meg skyldfoelese paa stoerellse med en hel jordklode. en skyldfoelese jeg fortsatt baerer. men ikke paa noe tidspunkt, ville jeg at han skulle voldta/misbruke. alt jeg ville ha var kjaerlighet og vanlig naerhet.

det finnes to typer offer naar det gjelder voldtekt/incest, og det er det aktive- og det passive offeret. jeg ble et aktivt offer etter hvert, og jeg hater aa iskrive det. det gjoer meg kvalm og skyldfoelesen bare vokser i meg. selv om jeg ikke fortjener den. jeg var like fullt et offer!

i mange tilfeller blir offeret et aktivt offer fordi drt hjelper en med aa faktisk ha litt kontroll. da kan man til en viss grad kontrollere situasjonen.

og fakta er at de aktive offrene i mange tilfeller kommer seg fortere og lettere over traumet enn de passive.

men jeg tror ikke du skal tenke saa mye over akkurat dette. proev heller aa snakk med henne. faa henne til aa innse at hun trenger hjelp til aa komme over det. for det gjoer hun. dette er ikke noe man klarer paa egenhaand. det har jeg forstaatt.

og avslutningsvis vil jeg rose deg stort!! ) takke deg for at du ikke snur deg bort fra henne i en tid hvor hun absolutt trenger deg. for selv om hun jager deg bort, avviser deg og nesten hater deg, saa trenger hun deg mer enn noen gang. men for all del: la det gaa i hennes tempo. la hun faa ha kontrollen og prat med henne, men la hun selv faa besemme naar hun er klar til aa prate.

vi trenger flere som deg. staa paa! hun er heldig som har deg!

mange klemmer fra agapetos.

(ps! ikke vaer redd for aa spoerre igjen og gi tilbakemeldig.)

takk for at du tør skrive så mye som du gjør!

stolt av deg! (vet det svaret kosta en del å skrive)

[Sid1365380367]

det er nok noe midt oppi det som faktisk kan føles godt...vi har tross alt en kropp som reagerer på ulike former for berøring. Det er også en grunn til at det alltid fører med massevis av skyldfølelse og skam rundt overgrep.... det betyr likevel ikkje at en likte overgrepene.....

ok, takk. Det er bare at man føler seg så hjelpesløs og sånn av og til... Også begynner man å tenke på masse "rare" greier rundt hele...greia. Men det er vel normalt tenker jeg.

[agapetos]

takk for at du tør skrive så mye som du gjør!

stolt av deg! (vet det svaret kosta en del å skrive)

ja, om det koster... skjelver jo som en fiskepudding!

men det er faktisk litt greit aa skrive det ned ogsaa. ogsaa fant jeg ut at jeg skal printe det ut og gi det til den nye psyken min. har jo flytta naa, og faatt ny spykolog. og jeg foeler at det bare gjenstaar en ting foer jeg kommer meg ut av dette traumet, og det er aa faa vekk skyldfoelesen. det aa klare aa gjenfortelle det som har skjedd med ord. jeg SKAL faa det til, men det kommer til aa koste mye mye.

skal dit paa mandag, saa tenk paa meg, vaer saa snill! )

mange klemmer fra agapetos

[Nica]

ja, om det koster... skjelver jo som en fiskepudding!

men det er faktisk litt greit aa skrive det ned ogsaa. ogsaa fant jeg ut at jeg skal printe det ut og gi det til den nye psyken min. har jo flytta naa, og faatt ny spykolog. og jeg foeler at det bare gjenstaar en ting foer jeg kommer meg ut av dette traumet, og det er aa faa vekk skyldfoelesen. det aa klare aa gjenfortelle det som har skjedd med ord. jeg SKAL faa det til, men det kommer til aa koste mye mye.

skal dit paa mandag, saa tenk paa meg, vaer saa snill! )

mange klemmer fra agapetos

Vet ikkje om du har vert der nå eller ikkje, men eg tenker på deg ,eg !

Og fremdeles - STOLT AV DEG!

Klemz

[agapetos]

Vet ikkje om du har vert der nå eller ikkje, men eg tenker på deg ,eg !

Og fremdeles - STOLT AV DEG!

Klemz

hei, nei jeg har ikke vaert der enda. er fortsatt paa gran canaria sammen med mymya og lillesoestera mi. skal dit paa mandag som kommer.

tusen takk for tanker og gode ord. vi trenger dem alle. )

og i kveld trenger jeg en klem, hvis jeg kan faa?

mange klemmer fra agapetos

[Nica]

hei, nei jeg har ikke vaert der enda. er fortsatt paa gran canaria sammen med mymya og lillesoestera mi. skal dit paa mandag som kommer.

tusen takk for tanker og gode ord. vi trenger dem alle. )

og i kveld trenger jeg en klem, hvis jeg kan faa?

mange klemmer fra agapetos

har alltid klemmer klar til deg hvis du vil ha

sender en nå - ta imot da! Klemz

[trist24]

kroppen kan like det uten at man selv liker det!MEn det blir ikke bedre selv om man venner seg til det på en måte