Hvor blir vennene av ?

[Gjest sullidulli]

Jeg fødte en nydelig datter for et år siden, som dessverre fikk en alt for hard start på livet.

Hun har nå blitt diagnostisert med cp og jeg elsker henne over alt på jord.

Men jeg har ingen å snakke med om dette. Rundt meg har jeg mange venner, som har fått sitt første barn i løpet av det siste halve året.

De snakker selvsagt om sine ting, og det som opptar en nybakt mor.

Men våre verdener er blitt så ulike. Jeg har 4 barn og det sier seg jo selv at med en som er funksjonshemmet blir det ekstra mye arbeid.

Snakket med en venninne som jeg trodde jeg kunne stole på da jeg var som mest deppa etter fødsel. Følte at jeg ikke trengte fortelle henne at dette måtte hun ikke si videre. Så får jeg høre igjen det vi har snakka om fra andre venner...........Det stikker langt inni hjertet. Skal en ikke ha lov å sørge etter en så traumatisk hendelse ? Og skal en ikke kunne dele det med noen ?.

Vi har begynt med et treningsoppleg som krever ganske mye av dagen også. Så jeg blir stort sett hjemme og når jeg da kommer meg ut en sjelden gang klarer jeg ikke helt å "koble om" og begynne å snakke om vanlige ting.

Har lyst å snakke om datteren min både på godt og vondt.

Vet at det finnes en mailingliste på hbf. Men det er ikke så lett å sitte å brette ut sitt "innerste" for noen en egentlig ikke vet hvem er. Og en ikke vet hvem som leser det.

Uff, dette ble rotete.

Har forøvrig også et STORT behov for å få et barn til. Tør nesten ikke nevne det til noen..........men det er kanskje en vanlig tanke etter at noe slikt har skjedd ?

[smila]

Hei

du har helt normale følelser.

Vennene dine er der, de har nok ikke forandret seg så mye som du.....Husk alt du har gåt igjennom på godt og vondt.

Har du tenkt på å melde deg/din familie inni noen interesseorganisasjon ??

Det er kjempefint, og du/dere (mannen og barna) treffer "andre som er i same situasjon.

"Felles erfaring og trøst"

Lykke til

[Gjest ikke undertegnet]

Hei.

Når jeg fikk min sønn som i dag er 2,5 år ønsket jeg veldig å snakke med andre i samme situasjon. Venner og familie skjønte ikke mine bekymringer og tanker. Så jeg laget et brev hvor jeg skrev om vår sønn og som jeg fikk fysioterapeuten til å distribuere til foreldre med små barn som har cp. Det var veldig deilig å snakke med andre i samme situasjon. Ellers så vet jeg at habliteringstjenestene rundt i landet også har/eller ønsker å etablere slike grupper med foreldre. En ting til, meld dere inn i CP Foreningen www.cp-foreningen.no. Der er det masse nyttig informasjon, samt at det arrangeres treff/forum etc.

Lykke til!!

[En_Mamma]

Hei,

Selvfølgelig skal du få sørge, og du trenger tydeligvis å snakke med noen som kan kjenne seg igjen i det du skriver.

Har du prøvd å melde deg på mailinglista til HBF? Du kan jo "sitte på gjerdet" en stund og bare høre de andre prate, se om du tør kaste deg utpå?

På den mailinglista er det kun foreldre til barn med funksjonshemming. Ellers er det et forum der også der man kan skrive inn helt anonymt.

mvh,

[Gjest ikke undertegnet]

Min sønn har ikke cp, men en annen fysisk funksjonshemming. Vi Meldte oss inn foreningen for vår sønns diagnose, og har vært på et treff med foreldre og barn på samme alder. Det var utrolig godt. Det var et tre-dagers treff og vi foreldre fikk masse tid til å snakke sammen (de arrangerte barnepass) og dele erfaringer og bekymringer.

Min sønn er i dag 2,5 år. I motsetning til deg er jeg redd for å få flere barn. Jeg vet jo at jeg ønsker det, men er så redd for å få enda et funksjonshemmet barn. Da tror jeg jeg ville tenke at det var noe galt med meg. Jeg har slitt med dårlig samvittighet og selv-bebreidelse for at min sønn ble født som han ble. Selv om jeg vet at slike ting bare skjer, så tenker jeg innerst inne at det nok er jeg som har gjort han slik. Tenker på den festen jeg var på før jeg visste jeg var gravid... at jeg ikke slutta å røyke før jeg var 10 uker på vei..

Men det er tross alt like greit at jeg aldri vil få vite om det er min skyld eller ikke. Kunna aldri tilgitt meg selv om jeg visste det var noe jeg hadde gjort.

[isbe]

Hei,

Selvfølgelig skal du få sørge, og du trenger tydeligvis å snakke med noen som kan kjenne seg igjen i det du skriver.

Har du prøvd å melde deg på mailinglista til HBF? Du kan jo "sitte på gjerdet" en stund og bare høre de andre prate, se om du tør kaste deg utpå?

På den mailinglista er det kun foreldre til barn med funksjonshemming. Ellers er det et forum der også der man kan skrive inn helt anonymt.

mvh,

Hva er denne mailinglista?

[En_Mamma]

Hva er denne mailinglista?

Se på sidene til HBF på www.hbf.no, under "Småprat".

mvh,

[Gjest snusi]

Så synd at du også skulle oppleve dette. Jeg hadde også lyst på et friskt barn, mest av alt etter å ha fått funksjonshemma barn, gikk det også, men fikk ikke en hyggelig kommentar. Det er vondt at folk skal være så lite empatiske når en trenger støtte mest av alt