Føler meg som en ufølsom megge...ble litt langt, ja..

[Gregga]

Jeg har en svigerinne som er narkoman.

Vi har gjort alt som står i vår makt for å hjelpe henne, men det eneste vi har fått i retur er løgner, kjeft og knabbing fra vesker, skuffer og skap.

Hun er voksen, (31) satt to skjønne jenter til verden, som hun ikke har greid å ta seg av (pappan har vært der for dem)

Nå har hun forsynemeg blitt gravid, og alt er nå plutselig så fantastisk!

Blir så fortvila, hvordan skal dette barnet få det, da?

Hun sier hun har vært rusfri i nesten 3 mnd, men ble lagt inn i hui og hast på sykehus for to uker siden pga. "sprekk"

Det er jo ille at jeg ikke klarer å stole på henne, men hun har faktisk gjort mye stygtog voondt i løpet av det siste året.

I morgen kommer hun og en eller annen x på en aldri så liten ferietur til oss.

Jeg synes ikke noe om det!

Har mest lyst til å pakke å reise bort noen dager, men da får hun jo huset for seg selv, mens gubbingsen er på jobb, og det er nok ikke veldig lurt.

Har fortalt gubben hvordan jeg føler, men får til svar at vi må gi henne en sjanse.

EN sjanse! Vi har gitt henne 100!

Åh! Dette var godt å få skrevet ned.

Takk til de som gadd å "høre på meg"

[thinkerbell]

skjønner godt at du er frustrert.

kan du på en eller annen måte "sette foten ned", slik at hun selv fatter alvoret i situasjonen?

[Gregga]

skjønner godt at du er frustrert.

kan du på en eller annen måte "sette foten ned", slik at hun selv fatter alvoret i situasjonen?

Sette foten ned, ja. Jeg har gjort det.

Virkelig sagt klart og tydelig i fra at jeg ikke på noen måte aksepterer hennes livsstil.

Hun må jo få ha den livstilen hun vil, men da må hun klare seg uten min støtte.

Jeg føler vel litt (mye)maktesløshet i forhold til tantebarna mine, jeg kan ikke klare å skjønne hvordan en tidligere kjærlig og omsorgsfull mor, plutselig kan gi blanke blaffen.

Men, hun vet også at hvis hun tar imot hjelpen hun nå er tilbudt, av offentlige instanser. Klarer å følge opp dette, for å prøve å komme seg videre, ja, så bøyer jeg meg i støvet, og vil være der 100% for henne.

[SierDuDet]

En trist situasjon, og uten at jeg har noen gode råd å komme med så ville jeg bare si at jeg forstår din frustrasjon...

[Gregga]

En trist situasjon, og uten at jeg har noen gode råd å komme med så ville jeg bare si at jeg forstår din frustrasjon...

Takk!

Enkle råd finnes ikke i slike situasjoner, men at jeg er frustert, er bare forbokstaven.

Føler nesten at jeg får litt noia:-)

[thinkerbell]

Sette foten ned, ja. Jeg har gjort det.

Virkelig sagt klart og tydelig i fra at jeg ikke på noen måte aksepterer hennes livsstil.

Hun må jo få ha den livstilen hun vil, men da må hun klare seg uten min støtte.

Jeg føler vel litt (mye)maktesløshet i forhold til tantebarna mine, jeg kan ikke klare å skjønne hvordan en tidligere kjærlig og omsorgsfull mor, plutselig kan gi blanke blaffen.

Men, hun vet også at hvis hun tar imot hjelpen hun nå er tilbudt, av offentlige instanser. Klarer å følge opp dette, for å prøve å komme seg videre, ja, så bøyer jeg meg i støvet, og vil være der 100% for henne.

Men.. du tar i mot dem når de kommer i dag/ i morgen... DET er ikke å sette forten ned Gregga!

[Gregga]

Men.. du tar i mot dem når de kommer i dag/ i morgen... DET er ikke å sette forten ned Gregga!

Nei, det har du sannerlig rett i!!!

Og grunnen til at jeg gjør det, er ene og alene fordi det er søstera til mannen, og han ønsker å vise henne tillit.

Men, det koster, det kan jeg love, både nattesøvn og annet.

Så om det er verd det, gjenstår å se.."gruer"

[Gjest njyff]

Når du nå først ikke kan unngå at hun kommer, så gjør det beste ut av det. Vis at du har tro på at hun kan klare det, prøv å behandle henne som et "menneske", en "kvinne", og ikke som en "narkoman". Det er så altfor lett å sprekke igjen dersom ingen rundt deg tror på at du kan klare å få orden på livet ditt - når suget kommer da er det ingenting som holder igjen. Kanskje dere kan gå på café, shoppe mammaklær, ting du ville gjort sammen med en "vanlig" venninne. Det tror jeg kan gjøre oppholdet lettere for deg også - at dere ikke bare blir sittende der og "skule på hverandre". Lykke til.

[Gregga]

Når du nå først ikke kan unngå at hun kommer, så gjør det beste ut av det. Vis at du har tro på at hun kan klare det, prøv å behandle henne som et "menneske", en "kvinne", og ikke som en "narkoman". Det er så altfor lett å sprekke igjen dersom ingen rundt deg tror på at du kan klare å få orden på livet ditt - når suget kommer da er det ingenting som holder igjen. Kanskje dere kan gå på café, shoppe mammaklær, ting du ville gjort sammen med en "vanlig" venninne. Det tror jeg kan gjøre oppholdet lettere for deg også - at dere ikke bare blir sittende der og "skule på hverandre". Lykke til.

Ja, så klart jeg skal behandle henne pent!

Vi er på ingen måte uvenner, bare ueninge.

Men, for å være ærlig, går jeg ikke på shopping noen steder med henne!

Nå er jeg i en situasjon som gjør at jeg kan unskylde meg med at jeg er i dårlig form, (Har gangproblemer bl. a.) Slik at hun ikke sitter igjen med følelsen av at det er _hun_ som er "skyldig"

Den største grunnen til min skepsis, er nok at hun har lurt oss trill rundt, mer enn en gang.

[thinkerbell]

Nei, det har du sannerlig rett i!!!

Og grunnen til at jeg gjør det, er ene og alene fordi det er søstera til mannen, og han ønsker å vise henne tillit.

Men, det koster, det kan jeg love, både nattesøvn og annet.

Så om det er verd det, gjenstår å se.."gruer"

Det er en vanskelig situasjon du er havnet i.. helt klart.

På den ene siden er det svigerinnen din.. søsteren til din mann og det er klart man føler for å stille opp og vise at man bryr seg. På den andre siden.. kanskje dere gjør henne en bjørne-tjeneste..? Alle kan slutte med stoff og alkohol... men å forbli nykter er betraktelig vanskeligere. Jeg tror det er viktig at hun innser hvor mye skade hun gjør, både i forhold til dere, sine barn og ikke minst seg selv.

Å sette foten ned, betyr ikke at man slutter å bry seg..... tvert om.

-håper det går ok med deg..

[Gregga]

Det er en vanskelig situasjon du er havnet i.. helt klart.

På den ene siden er det svigerinnen din.. søsteren til din mann og det er klart man føler for å stille opp og vise at man bryr seg. På den andre siden.. kanskje dere gjør henne en bjørne-tjeneste..? Alle kan slutte med stoff og alkohol... men å forbli nykter er betraktelig vanskeligere. Jeg tror det er viktig at hun innser hvor mye skade hun gjør, både i forhold til dere, sine barn og ikke minst seg selv.

Å sette foten ned, betyr ikke at man slutter å bry seg..... tvert om.

-håper det går ok med deg..

Det er jo det at jeg er glad i henne som gjør alt eksta ille.

Men å være den eneste i familien som synes at det å sette ned foten, er det samme som å bry seg om, det er ikke så lett, det.

Alle skal støtte i hue og r...., og tilbake sitter vi som naive idioter, gang på gang. For hun er god til å forandre på sannheter.

Og da blir betydningen av å sette ned foten ganske utvannet, ja.

Jeg vet hvordan hun var før, og det er stoor forskjell

[thinkerbell]

Det er jo det at jeg er glad i henne som gjør alt eksta ille.

Men å være den eneste i familien som synes at det å sette ned foten, er det samme som å bry seg om, det er ikke så lett, det.

Alle skal støtte i hue og r...., og tilbake sitter vi som naive idioter, gang på gang. For hun er god til å forandre på sannheter.

Og da blir betydningen av å sette ned foten ganske utvannet, ja.

Jeg vet hvordan hun var før, og det er stoor forskjell

"Men å være den eneste i familien som synes at det å sette ned foten, er det samme som å bry seg om, det er ikke så lett, det"

-Nei, det er absolutt ikke enkelt og jeg vil tro det er mektig slitsomt for deg.

På en eller anne måte må du få din mann og resten av din familie til å forstå at denne kvinnen ødelegger både seg selv og andre slik hun holder på. Du kan si at det ikke er din oppgave.. hun får klare seg selv. Men det er familien din.. og er du glad i henne gir du det et forsøk.

Det er klart du gjerne vil stole på henne men synes du virkelig hun har gjort seg fortjent tilliten din?

Jeg vil tro din svigerinne sliter ganske så mye, er det håp for å få lagt henne inn... tror du hun ville gått med på det frivillig?

Er det noen måte du/ dere kan gjøre det vanskelig for henne å sprekke? Jeg mener det er jo "enkelt" å sprekke dersom man _vet_ at hele slekta stiller opp uansett.

Mvh

[Gregga]

"Men å være den eneste i familien som synes at det å sette ned foten, er det samme som å bry seg om, det er ikke så lett, det"

-Nei, det er absolutt ikke enkelt og jeg vil tro det er mektig slitsomt for deg.

På en eller anne måte må du få din mann og resten av din familie til å forstå at denne kvinnen ødelegger både seg selv og andre slik hun holder på. Du kan si at det ikke er din oppgave.. hun får klare seg selv. Men det er familien din.. og er du glad i henne gir du det et forsøk.

Det er klart du gjerne vil stole på henne men synes du virkelig hun har gjort seg fortjent tilliten din?

Jeg vil tro din svigerinne sliter ganske så mye, er det håp for å få lagt henne inn... tror du hun ville gått med på det frivillig?

Er det noen måte du/ dere kan gjøre det vanskelig for henne å sprekke? Jeg mener det er jo "enkelt" å sprekke dersom man _vet_ at hele slekta stiller opp uansett.

Mvh

"Jeg mener det er jo "enkelt" å sprekke dersom man _vet_ at hele slekta stiller opp uansett"

Ja. ikke sant!

Jeg mener at vi skal støtte henne, men jeg mener også at det er vi som må stille noen krav, men her er det motsatt.

Hvis ikke vi gjør sånn og slik, gjør alt etter hennes vilje osv, har vi mang en gang fått høre at vi svikter.

Jeg føler at jeg blir helt forvirra, _vil_ jo hjelpe det jeg kan, men jeg mener at hun også må gjøre sitt til at hun fortjener hjelp og vår tillit.

Samtidig føler jeg meg syk av dårlig samvittighet, for å ikke klare å uten forbehold være der for henne.

Kommer til å ende med mange nedkjørte mennesker dette, er jeg redd.

Hilsen optimisten :-)

[Gregga]

"Jeg mener det er jo "enkelt" å sprekke dersom man _vet_ at hele slekta stiller opp uansett"

Ja. ikke sant!

Jeg mener at vi skal støtte henne, men jeg mener også at det er vi som må stille noen krav, men her er det motsatt.

Hvis ikke vi gjør sånn og slik, gjør alt etter hennes vilje osv, har vi mang en gang fått høre at vi svikter.

Jeg føler at jeg blir helt forvirra, _vil_ jo hjelpe det jeg kan, men jeg mener at hun også må gjøre sitt til at hun fortjener hjelp og vår tillit.

Samtidig føler jeg meg syk av dårlig samvittighet, for å ikke klare å uten forbehold være der for henne.

Kommer til å ende med mange nedkjørte mennesker dette, er jeg redd.

Hilsen optimisten :-)

Hun har vært lagt inn mange ganger, både på sykehus, behandlingssentra og akutt avrusning.

Det lengste hun da har vært inne er 6 dager, så er det å skrive seg ut, fordi ingen der forstår.....

[laban]

"Jeg mener det er jo "enkelt" å sprekke dersom man _vet_ at hele slekta stiller opp uansett"

Ja. ikke sant!

Jeg mener at vi skal støtte henne, men jeg mener også at det er vi som må stille noen krav, men her er det motsatt.

Hvis ikke vi gjør sånn og slik, gjør alt etter hennes vilje osv, har vi mang en gang fått høre at vi svikter.

Jeg føler at jeg blir helt forvirra, _vil_ jo hjelpe det jeg kan, men jeg mener at hun også må gjøre sitt til at hun fortjener hjelp og vår tillit.

Samtidig føler jeg meg syk av dårlig samvittighet, for å ikke klare å uten forbehold være der for henne.

Kommer til å ende med mange nedkjørte mennesker dette, er jeg redd.

Hilsen optimisten :-)

Man skal ikke "uten forbehold være der". I hvert fall ikke hjemme hos deg selv. Med "forbehold" mener jeg da alminnelige betingelser for gjensidig kontakt mellom voksne mennesker.

Hun er neppe tjent med "støtte" som går ut på at hun aldri blir stilt et minimum av krav til. Du og mannen din bør være enige om etpar grenser (ut fra hva som evt. har skjedd tidligere) før de kommer.

Altså, jeg tror jeg er enig meg deg, men jeg forstår at dette er forferdelig vanskelig. Håper det beste for dere alle - og at svigerinnen din får nøye oppfølglig på alle måter nå som hun er gravid.

En fullkommen usaklighet til slutt: Er det noe jeg forlengst har mistet tilliten til, så er det storkens vurderingsevne.

[Gregga]

Man skal ikke "uten forbehold være der". I hvert fall ikke hjemme hos deg selv. Med "forbehold" mener jeg da alminnelige betingelser for gjensidig kontakt mellom voksne mennesker.

Hun er neppe tjent med "støtte" som går ut på at hun aldri blir stilt et minimum av krav til. Du og mannen din bør være enige om etpar grenser (ut fra hva som evt. har skjedd tidligere) før de kommer.

Altså, jeg tror jeg er enig meg deg, men jeg forstår at dette er forferdelig vanskelig. Håper det beste for dere alle - og at svigerinnen din får nøye oppfølglig på alle måter nå som hun er gravid.

En fullkommen usaklighet til slutt: Er det noe jeg forlengst har mistet tilliten til, så er det storkens vurderingsevne.

Ja, hadde vi enda kunnet skylde på storken :-)

Joda, hun er i ferd med å få "lagd" et støtteapparat rundt seg nå, vistnok. Der hadde hun intet valg.

Der fikk hun klar beskjed "vi dri..er egentlig i hva du måtte gjøre, men vi er forpliktet til å gjøre det vi kan for å skåne barnet du bærer på"

Oppi all galskapen, er det vel til syvende og sist hun selv som har det værst, kanskje.

[thinkerbell]

"Jeg mener det er jo "enkelt" å sprekke dersom man _vet_ at hele slekta stiller opp uansett"

Ja. ikke sant!

Jeg mener at vi skal støtte henne, men jeg mener også at det er vi som må stille noen krav, men her er det motsatt.

Hvis ikke vi gjør sånn og slik, gjør alt etter hennes vilje osv, har vi mang en gang fått høre at vi svikter.

Jeg føler at jeg blir helt forvirra, _vil_ jo hjelpe det jeg kan, men jeg mener at hun også må gjøre sitt til at hun fortjener hjelp og vår tillit.

Samtidig føler jeg meg syk av dårlig samvittighet, for å ikke klare å uten forbehold være der for henne.

Kommer til å ende med mange nedkjørte mennesker dette, er jeg redd.

Hilsen optimisten :-)

Beklager så ikke innlegget ditt før nå.

Å ta på henne med silkehansker bør i aller høyeste grad unngås. Jeg er så inderlig enig med njyff som skrev noe sånt som -se på henne som en kvinne -osv.. Det er nettopp det du skal! Du stiller krav til mennesker som befinner seg i livet ditt, hvorfor i all verden skal hun være unntaket?? Hvorfor skal hun bli tatt på med silkehansker og slippe unna alt som har med krav og ansvar å gjøre?

Du kan ikke bestemme over resten av din familie, men _du_ kan bestemme over hvordan du vil møte henne. Du kan fortsette å dulle og dalle, eller du kan vise ansvar..vise at du bryr deg og dermed sette foten ned.

-dette er altså bare mine tanker... hva du velger å gjøre er opp til deg.

Forsøk også å stille spørsmålet ditt på forum for rusterapi, de har god erfaring med slike tilfeller.

gode ønsker til deg

[Gregga]

Beklager så ikke innlegget ditt før nå.

Å ta på henne med silkehansker bør i aller høyeste grad unngås. Jeg er så inderlig enig med njyff som skrev noe sånt som -se på henne som en kvinne -osv.. Det er nettopp det du skal! Du stiller krav til mennesker som befinner seg i livet ditt, hvorfor i all verden skal hun være unntaket?? Hvorfor skal hun bli tatt på med silkehansker og slippe unna alt som har med krav og ansvar å gjøre?

Du kan ikke bestemme over resten av din familie, men _du_ kan bestemme over hvordan du vil møte henne. Du kan fortsette å dulle og dalle, eller du kan vise ansvar..vise at du bryr deg og dermed sette foten ned.

-dette er altså bare mine tanker... hva du velger å gjøre er opp til deg.

Forsøk også å stille spørsmålet ditt på forum for rusterapi, de har god erfaring med slike tilfeller.

gode ønsker til deg

Hei!

Ja, nå har hun kommet, og vært her noen timer.

Vi har faktisk rukket å ha en lang prat over en kopp te ved kjøkkenbordet.

Først av alt sa jeg at jeg er veldig glad i henne, så fortalte jeg henne hvordan jeg følte det, og sa rett ut at jeg følte at tilliten var borte. Hun skjønte det, sa hun, og spurte hva som skulle til for at jeg kunne stole på henne igjen.

At du kommer deg "på beina" igjen, og kan ta ansvar for småjentene dine, og at du står for det du sier, var det jeg svarte. Sa at det gjorde meg trist at hun til stadighet lyver, og får oss til å sitte tilbake som naive idioter.

Men jeg sa også at det aller viktigste for meg var at hun blir frisk igjen.

Og at vi alltid vil være der for henne, at jeg har tro på henne, og vet hun denne gang vil lykkes. (en sannhet med modifikasjoner, men hvite løgner er vel litt lov, av og til?)

Samtalen ble avsluttet med at hun sa hun var glad for at jeg fortalte hva jeg mener, og at hun er glad for at jeg er meg.

Så noe rett har jeg gjort, kanskje.

Ser i hvertfall mindre mørkt på ting og tang nå.

Takk for innspill og tilbakemeldinger.

[thinkerbell]

Hei!

Ja, nå har hun kommet, og vært her noen timer.

Vi har faktisk rukket å ha en lang prat over en kopp te ved kjøkkenbordet.

Først av alt sa jeg at jeg er veldig glad i henne, så fortalte jeg henne hvordan jeg følte det, og sa rett ut at jeg følte at tilliten var borte. Hun skjønte det, sa hun, og spurte hva som skulle til for at jeg kunne stole på henne igjen.

At du kommer deg "på beina" igjen, og kan ta ansvar for småjentene dine, og at du står for det du sier, var det jeg svarte. Sa at det gjorde meg trist at hun til stadighet lyver, og får oss til å sitte tilbake som naive idioter.

Men jeg sa også at det aller viktigste for meg var at hun blir frisk igjen.

Og at vi alltid vil være der for henne, at jeg har tro på henne, og vet hun denne gang vil lykkes. (en sannhet med modifikasjoner, men hvite løgner er vel litt lov, av og til?)

Samtalen ble avsluttet med at hun sa hun var glad for at jeg fortalte hva jeg mener, og at hun er glad for at jeg er meg.

Så noe rett har jeg gjort, kanskje.

Ser i hvertfall mindre mørkt på ting og tang nå.

Takk for innspill og tilbakemeldinger.

ÅÅÅ!!!! jeg er stolt av deg!!!! )) Nå ble jeg glad!

Gud så flink du har vært.... jøss så modig du er.

BRAVO!

[Gregga]

ÅÅÅ!!!! jeg er stolt av deg!!!! )) Nå ble jeg glad!

Gud så flink du har vært.... jøss så modig du er.

BRAVO!

Vel, om jeg er så flink vet jeg ikke, men jeg er i hvertfall lettet over at starten gikk greit.

Men, takk til deg som har giddet å høre, _og_ gi tilbakemelding på sytinga mi!!

Skal prøve å få meg litt kos med puta mi, føler jeg trenger det, om en stund i hvert fall....