Andres selvskading - hjelp

[tnr]

Ei venninne av meg, som bor på en annen kant av landet skader seg selv jevnlig. Hun har funnet på flere snedige metoder å gjøre det på, og jeg er på sikt ganske bekymret for helsa hennes.

Hun er 17 år, og har et _særdeles_ dårlig forhold til foreldrene, men å flytte henne ut hjemmefra har vært utredet tidligere uten hell.

Hun vil under ingen omstendigheter høre på fornuft, ei heller er hun interessert i noen profesjonell hjelp. Jeg tviler også sterkt på at foreldrene er villige, eller i stand til, å gjøre noe for å hjelpe, så jeg lurer på om noen har noen tips om hva jeg skal/bør/kan gjøre (i hovedsak ovenfor henne), og hvor jeg kan få tak i profesjonelle råd utover det jeg eventuelt måtte få her.

Alle svar mottas med takk.

PS: all mulig ros til dol og NHD for en flott spalte.

[thinkerbell]

Så heldig hun er som har deg som venn.

Jeg kopierer noen gode råd som kan hjelpe mot/forebygge selvskadingen. Jeg er usikker på om de vil kmme til nytte, men nå har du dem i hvertfall.

Forsøk å snakk med henne, vær en venn.. Jenta sliter.. og hun trenger hjelp.. men ikke tving henne i terapi dersom hun blånekter. Hun kan ikke hjelpes med mindre hun selv er innstillt på det. Lysten til å overvinne selvskadingen og lære seg andre måter å takle smerte/ oppleve kick osv på -kan imidlertid komme etterhvert (ofte etter man har blitt gjort oppmerksom på at noen forstår.. noen lytter.. osv). Lytt til henne... vær der for henne. Selvskading er ofte stumme skrik og en bønn om hjelp.

--------------

alternativ til selvskading

Alternativer som kan hjelpe mot følelsen av uvirkelighet, nummenhet:

* Holde en isklump mot huden

* Ta en gummistrikk rundt håndleddet og smelle den mot huden

* Bit i en chilipepper eller sitron

* Ta en kald dusj

* Fokusere på pusting

Alternativer for å mestre sinne og avsky, løse spenning i kroppen

* Rive i stykker noe, for eksempel en avis

* Trene

* Slå på en boksesekk, madrass og lignende

* Tråkke i stykker brusbokser og plastflasker

Lindrende og trøstende alternativer, egenomsorg

* Ta et varmt bad

* Krølle seg sammen med pledd og god musikk

* Prate med noen

* Smøre seg med body lotion

* Lese

Alternativer for å se blod eller sår, og plukke av skorper

* Markere med rød leppestift eller rød konditorfarge der hvor man vil skade seg

* Tegne eller male på et papir

* La for eksempel leire tørke på huden og plukk den av.

Alternativer for å mestre vonde minner

* Puste dypt og langsomt

* Ha en gjenstand man er glad i å se på og holde som trøst. (Kosedyr, bilde og lignende)

* Si høyt til seg selv at man er trygg og at minnene hører til fortiden

* Prate med noen"

---------------

http://www.helsenytt.no/artikler/selvskading.htm

----------------

håper ikke dette ble for mye rot

Mvh.

[tnr]

Så heldig hun er som har deg som venn.

Jeg kopierer noen gode råd som kan hjelpe mot/forebygge selvskadingen. Jeg er usikker på om de vil kmme til nytte, men nå har du dem i hvertfall.

Forsøk å snakk med henne, vær en venn.. Jenta sliter.. og hun trenger hjelp.. men ikke tving henne i terapi dersom hun blånekter. Hun kan ikke hjelpes med mindre hun selv er innstillt på det. Lysten til å overvinne selvskadingen og lære seg andre måter å takle smerte/ oppleve kick osv på -kan imidlertid komme etterhvert (ofte etter man har blitt gjort oppmerksom på at noen forstår.. noen lytter.. osv). Lytt til henne... vær der for henne. Selvskading er ofte stumme skrik og en bønn om hjelp.

--------------

alternativ til selvskading

Alternativer som kan hjelpe mot følelsen av uvirkelighet, nummenhet:

* Holde en isklump mot huden

* Ta en gummistrikk rundt håndleddet og smelle den mot huden

* Bit i en chilipepper eller sitron

* Ta en kald dusj

* Fokusere på pusting

Alternativer for å mestre sinne og avsky, løse spenning i kroppen

* Rive i stykker noe, for eksempel en avis

* Trene

* Slå på en boksesekk, madrass og lignende

* Tråkke i stykker brusbokser og plastflasker

Lindrende og trøstende alternativer, egenomsorg

* Ta et varmt bad

* Krølle seg sammen med pledd og god musikk

* Prate med noen

* Smøre seg med body lotion

* Lese

Alternativer for å se blod eller sår, og plukke av skorper

* Markere med rød leppestift eller rød konditorfarge der hvor man vil skade seg

* Tegne eller male på et papir

* La for eksempel leire tørke på huden og plukk den av.

Alternativer for å mestre vonde minner

* Puste dypt og langsomt

* Ha en gjenstand man er glad i å se på og holde som trøst. (Kosedyr, bilde og lignende)

* Si høyt til seg selv at man er trygg og at minnene hører til fortiden

* Prate med noen"

---------------

http://www.helsenytt.no/artikler/selvskading.htm

----------------

håper ikke dette ble for mye rot

Mvh.

Jeg er en stor tilhenger av de rådene under, men hun virker desverre ikke så innstilt på å benytte seg av noen av dem. De er vel ikke vonde nok, eller ydmykende nok.

Jeg har prøvd i det vide og det brede med å få henne til å åpne seg, men hver gang hun såvidt begynner å komme inn på noe som gjør vondt, så avslutter hun bare med "natta" og stikker til sengs. (Eller stikker for å skade seg mer, det vet jeg jo ikke).

Hun har nettopp blitt sammen med en (ny) fyr, men det virker som om han ikke skjønner, ikke vet, eller ikke har noe i mot det. Jeg er særdeles sint på ham, men har ikke noen tro på at han kan hjelpe henne. Han er sånn ca like udugelig som foreldrene hennes, og jeg mistenker at "forholdet" deres kun er et knep fra henne for å gjøre selvdestruktiviteten mer ekstensiv.

Det jeg trenger er råd, forslag, hva som helst, for å for det første komme nærmere inn på henne, for det andre for å prøve å forklare henne at det finnes andre alternativer. Hva jeg skal si, hva jeg skal prøve å få frem. Hvordan hjernevaske, for å si det litt flåsete.

Det virker som om jeg tilrekker meg disse personene. Jeg kjenner sikkert sju selvskadere, og jeg har ikke noen spesielt stor bekjentskapskrets. Men det er noe veldig spesielt med denne jenta, hun fortjener virkelig at noen for en gangs skyld gjør noe fint for henne. Så hjelp meg den som kan. Jeg vil være evig takknemlig.

[thinkerbell]

Jeg er en stor tilhenger av de rådene under, men hun virker desverre ikke så innstilt på å benytte seg av noen av dem. De er vel ikke vonde nok, eller ydmykende nok.

Jeg har prøvd i det vide og det brede med å få henne til å åpne seg, men hver gang hun såvidt begynner å komme inn på noe som gjør vondt, så avslutter hun bare med "natta" og stikker til sengs. (Eller stikker for å skade seg mer, det vet jeg jo ikke).

Hun har nettopp blitt sammen med en (ny) fyr, men det virker som om han ikke skjønner, ikke vet, eller ikke har noe i mot det. Jeg er særdeles sint på ham, men har ikke noen tro på at han kan hjelpe henne. Han er sånn ca like udugelig som foreldrene hennes, og jeg mistenker at "forholdet" deres kun er et knep fra henne for å gjøre selvdestruktiviteten mer ekstensiv.

Det jeg trenger er råd, forslag, hva som helst, for å for det første komme nærmere inn på henne, for det andre for å prøve å forklare henne at det finnes andre alternativer. Hva jeg skal si, hva jeg skal prøve å få frem. Hvordan hjernevaske, for å si det litt flåsete.

Det virker som om jeg tilrekker meg disse personene. Jeg kjenner sikkert sju selvskadere, og jeg har ikke noen spesielt stor bekjentskapskrets. Men det er noe veldig spesielt med denne jenta, hun fortjener virkelig at noen for en gangs skyld gjør noe fint for henne. Så hjelp meg den som kan. Jeg vil være evig takknemlig.

hva med å ta et å dra på besøk til henne...? Sett av en helg.. og prat.... vis at du bryr deg.. og gjør det vanskelig for henne å smette unna.

mvh.

[tnr]

hva med å ta et å dra på besøk til henne...? Sett av en helg.. og prat.... vis at du bryr deg.. og gjør det vanskelig for henne å smette unna.

mvh.

Det er desverre ikke så aktuelt, fordi hun sliter med angst i tillegg til alt dette, og ikke vil at jeg skal komme. Jeg føler liksom ikke at jeg kan verken møte opp på døra hos henne, ei heller kidnappe henne til et sted jeg kan være... det er vanskelig. Men nå sier hun at det har gått et døgn siden sist. Jeg fikk til å snakke ganske lenge med henne, og hun virker ihvertfall litt høyere stemt.

Takk for hjelpen

[thinkerbell]

Det er desverre ikke så aktuelt, fordi hun sliter med angst i tillegg til alt dette, og ikke vil at jeg skal komme. Jeg føler liksom ikke at jeg kan verken møte opp på døra hos henne, ei heller kidnappe henne til et sted jeg kan være... det er vanskelig. Men nå sier hun at det har gått et døgn siden sist. Jeg fikk til å snakke ganske lenge med henne, og hun virker ihvertfall litt høyere stemt.

Takk for hjelpen

ja.. vel.. det var jo en begredelig hjelp jeg kom med.

Jeg kan ikke si noe nnet enn at vær der for henne, lytt... vær en venn..

hilsen....