Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger...

[Gjest vil_være_anonym]

Jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å holde masken...

Jeg prøver å være glad og oppegående... - og det funker når jeg er ute, men når jeg kommer hjem så er det helt forferdelig...

I kveld har jeg hatt det helt fantastisk.. har ledd mer enn jeg noen gang har gjort... det var deilig... men nå.... nå er jeg alene og tankene strømmer på igjen...

Hver dag er en kamp... jeg kjemper hver dag når jeg våkner... spørsmålet jeg stiller meg er om det er verdt å fortsette å leve... jeg kjemper så hardt for å overbevise meg om at det er bra... disse kreftene tar snart slutt - hva gjør jeg da? jeg kommer til å forfalle...

Jeg ser for meg at jeg tilslutt blir en ekstremt inneslutta person som ikke snakker lenger eller gjør noe og som bare ser i veggen eller noe... det er framtiden slik jeg ser den for meg...

Er det virkelig verdt å vente på? Jeg har liksom ikke lyst til å leve en gang... men jeg gjør det fordi alle andre syns jeg skal gjøre det...

Jeg har vel et bittelite håp inni meg om at det kanskje.... kanskje kan være en framtid for meg også.... det håpet er lite og forsvinner liksom i alt... noen ganger kommer det fram... sjeldent syn kan man si...

Jeg skulle sånn ønske at mamma levde enda... da hadde jeg ikke hatt det sånn jeg har det nå... det var det som utløste alt.... jeg skulle gått til erstatningssak mot hun som drepte henne... alle de problemene jeg sliter med på grunn av det... fy faen!!!

hva skal jeg gjøre?

[Gjest trrrrish]

fyfaen..saksøk rævva av henne!!!!!! (leve uten foreldre er som å puste uten oksygen)

[Gjest vil_være_anonym]

fyfaen..saksøk rævva av henne!!!!!! (leve uten foreldre er som å puste uten oksygen)

joda... men liksom... da det var rettsak mot henne for det hun gjorde så måtte hun bare betale noen få tusen til meg og søsteren min... men da visste verken jeg eller noen andre hvilke problemer jeg skulle få... det er problemer jeg sikkert kommer til å slite med så lenge jeg lever...

[annon]

fyfaen..saksøk rævva av henne!!!!!! (leve uten foreldre er som å puste uten oksygen)

Uff, dette høres helt grusomt ut! Hvorfor er du helt alene? Vist noen tar livet av noen andre, så får du vel erstatning uansett? Du burde vel kansje oppsøke lege og fortelle hvordan situasjon ligger ann? Men du må ikke gi opp, livet er en jævlig hard kamp, og du kan ikke si at det finnes mye rettferdighet! Men du må stå på! Og igjen, ikke gi opp!

[Gjest vil_være_anonym]

Uff, dette høres helt grusomt ut! Hvorfor er du helt alene? Vist noen tar livet av noen andre, så får du vel erstatning uansett? Du burde vel kansje oppsøke lege og fortelle hvordan situasjon ligger ann? Men du må ikke gi opp, livet er en jævlig hard kamp, og du kan ikke si at det finnes mye rettferdighet! Men du må stå på! Og igjen, ikke gi opp!

jeg har fått erstatning, men det var for tapet av mamma... nå vil jeg ha for skadene det har hatt på meg i ettertid...

[Gjest trrrish]

joda... men liksom... da det var rettsak mot henne for det hun gjorde så måtte hun bare betale noen få tusen til meg og søsteren min... men da visste verken jeg eller noen andre hvilke problemer jeg skulle få... det er problemer jeg sikkert kommer til å slite med så lenge jeg lever...

du fortjener hundre million!!!!!

[goliane]

Du må ta vare på det bitte lille håpet inni deg!

Så må du la deg sjøl få sørge. Du trenger ikke ta på deg ei glad maske hvis du ikke føler deg glad. Hvis vennene dine skjønner hvordan du virkelig har det, kan de gi deg både hjelp og støtte.

Men fint å høre at du har ledd mye i dag. latter (og gråt) er god medisin.

Trist å høre om mora di.Skjønner at du savner henne.

Jeg har mi mamma i live ennå. Hun er 86 år, og det er godt å vite at hun fremdeles er der.

Kanskje kan du klare å fokusere mest på alle di gode minnene du har om mora di? Det gjør nok ikke savnet mindre, men kan likevel være positivt?

Du kommer nok alltid til å savne henne, men savnet blir lettere å bære med tida.

Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg på noe vis.

Livet kan være tøft, og det er ikke rettferdig. Men det er verdt å leve. En vet aldri hva framtida bringer. Noe gledelig kan skje alt i morgen!

Så ikke gi opp!

Ønsker deg alt godt.

Trøsteklem hvis du vil ha.

[Gjest Theos]

Har lyst til å gi deg en lang trygg klem - og stryke deg over håret - og si at; det skal gå bra!

*Trøste og styrkeklem fra*

[Gjest vil_være_anonym]

Har lyst til å gi deg en lang trygg klem - og stryke deg over håret - og si at; det skal gå bra!

*Trøste og styrkeklem fra*

takk for svar...

alle sier at det kommer til å gå bra, men det gjør ikke det... beklager negativiteten...

[Gjest vil_være_anonym]

Du må ta vare på det bitte lille håpet inni deg!

Så må du la deg sjøl få sørge. Du trenger ikke ta på deg ei glad maske hvis du ikke føler deg glad. Hvis vennene dine skjønner hvordan du virkelig har det, kan de gi deg både hjelp og støtte.

Men fint å høre at du har ledd mye i dag. latter (og gråt) er god medisin.

Trist å høre om mora di.Skjønner at du savner henne.

Jeg har mi mamma i live ennå. Hun er 86 år, og det er godt å vite at hun fremdeles er der.

Kanskje kan du klare å fokusere mest på alle di gode minnene du har om mora di? Det gjør nok ikke savnet mindre, men kan likevel være positivt?

Du kommer nok alltid til å savne henne, men savnet blir lettere å bære med tida.

Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg på noe vis.

Livet kan være tøft, og det er ikke rettferdig. Men det er verdt å leve. En vet aldri hva framtida bringer. Noe gledelig kan skje alt i morgen!

Så ikke gi opp!

Ønsker deg alt godt.

Trøsteklem hvis du vil ha.

Jeg kan ikke la være å ta på meg maske... jeg har alltid fått høre at jeg ikke må være så alvorlig og at jeg er altfor mye sur og sint... nå prøver jeg å rette på det... vil ikke at det jeg sliter med skal gå ut over vennene mine...

det er ingen av vennene mine som skjønner meg... alt er dritt... fy faen så ensom jeg egentlig er! skulle ønske jeg hadde en kjæreste eller en god venn eller noen som jeg kunne snakke med - og som forsto meg!

det hjelper ikke å tenke på det positive i mamma... jeg klarer ikke å tenke mer på den enn det negative... mamma hadde alkohol problemer og gjorde mye teit mot meg og min søster... det er det det blir fokusert mest på...

har så lyst å kunne gråte... det går bare ikke... ingenting kommer ut... alt er så jævla vanskelig!!!

satan!!

[snufseguri]

du fortjener hundre million!!!!!

Hei, du anonyme!

Ville bare si at jeg forstår deg så godt! Jeg har riktinok mine foreldre i behold (*bank i bordet*), men jeg forstår likevel en del av hvordan du har det om dagen. Er nemlig selv deprimert. Akkurat som deg setter jeg på en maske når jeg er ute blant folk. Den er riktignok litt gjennomsiktig de fleste gangene, klarer ikke å skjule det ordentlig.

Vel... til saken... Du har hatt en fin kveld i dag. Husk denne kvekden når du har det som verst, husk at du fortsatt kan finne glede i livet. Det kommer sikkert flere slike gode dager. (Har hatt en kjempefin dag selv, har vært UTROLIG pratesjuk, helt propell, og nærmest lykkelig! DET skal i hvertfall jeg prøve å huske når jeg blir deppa igjen... antakeligvis i morgen, kjenner jeg meg selv rett... *snufs*

*sender gode tanker til deg*

[Gjest Theos]

takk for svar...

alle sier at det kommer til å gå bra, men det gjør ikke det... beklager negativiteten...

Det er helt iorden. Du får lov å være negativ så lenge du trenger det. Jeg tror det kalles sorg.

*Gir deg en trygg klem til*

[Gjest vil_være_anonym]

Hei, du anonyme!

Ville bare si at jeg forstår deg så godt! Jeg har riktinok mine foreldre i behold (*bank i bordet*), men jeg forstår likevel en del av hvordan du har det om dagen. Er nemlig selv deprimert. Akkurat som deg setter jeg på en maske når jeg er ute blant folk. Den er riktignok litt gjennomsiktig de fleste gangene, klarer ikke å skjule det ordentlig.

Vel... til saken... Du har hatt en fin kveld i dag. Husk denne kvekden når du har det som verst, husk at du fortsatt kan finne glede i livet. Det kommer sikkert flere slike gode dager. (Har hatt en kjempefin dag selv, har vært UTROLIG pratesjuk, helt propell, og nærmest lykkelig! DET skal i hvertfall jeg prøve å huske når jeg blir deppa igjen... antakeligvis i morgen, kjenner jeg meg selv rett... *snufs*

*sender gode tanker til deg*

joda... lettere sagt en gjort egentlig...

jeg tror at den lykken jeg hadde i går bare var midlertidig...

det er ikke ment to be at jeg skal være glad og lykkelig!!

[Gjest vil_være_anonym]

Det er helt iorden. Du får lov å være negativ så lenge du trenger det. Jeg tror det kalles sorg.

*Gir deg en trygg klem til*

takk skal du ha. trenger det.

[omega1365380376]

dette var som å se seg selv i speilet...jeg vet det ikke er lett..

skal ikke si at alt kommer til å bli bra,for det ville være å lyve.det gjelder å bite tenna sammen,og snu det andre kinnet til!!tenker på deg...

[goliane]

Jeg kan ikke la være å ta på meg maske... jeg har alltid fått høre at jeg ikke må være så alvorlig og at jeg er altfor mye sur og sint... nå prøver jeg å rette på det... vil ikke at det jeg sliter med skal gå ut over vennene mine...

det er ingen av vennene mine som skjønner meg... alt er dritt... fy faen så ensom jeg egentlig er! skulle ønske jeg hadde en kjæreste eller en god venn eller noen som jeg kunne snakke med - og som forsto meg!

det hjelper ikke å tenke på det positive i mamma... jeg klarer ikke å tenke mer på den enn det negative... mamma hadde alkohol problemer og gjorde mye teit mot meg og min søster... det er det det blir fokusert mest på...

har så lyst å kunne gråte... det går bare ikke... ingenting kommer ut... alt er så jævla vanskelig!!!

satan!!

Så ikke svaret ditt før i dag.

Det er kanskje vanskeligere å sørge når minnene om den som er død ikke bare er positive. Skjønner du har mange tanker og følelser du trenger å sortere.

På DOL kan du være deg sjøl, iallfall. Syns du det hjelper?

Ellers slår det meg at du er reflektert og har innsikt i problemene dine. Det får dem ikke til å bli mindre, men det er til hjelp når du skal bearbeide det du har opplevd.

Du har nok rett i at det er vanskelig for vennene dine å forstå hvordan du har det. Du har opplevd ting de fleste av oss aldri er nødt til å oppleve.

Har du ikke voksne slektninger du kan snakke med, og som kan hjelpe deg? Syns det er fælt at du ikke skal ha noen du kan snakke med, og som kan si at de skjønner hvordan du har det.

Skulle gjerne låne deg mitt fang å sitte på!

Kan iallfall tenke på deg.

[Singularity]

jeg har fått erstatning, men det var for tapet av mamma... nå vil jeg ha for skadene det har hatt på meg i ettertid...

Jeg tror det vil være en god idé, og ikke bare av en grunn.

For det første er du påført svært omfattende traumer som har gitt deg nedsatt livskvalitet i flere år, og en økonomisk kompensasjon vil kunne brukes til å gjøre prosessen med å etablere seg og skape seg en egen tilværelse mindre slitsom.

For det andre vil du for å kunne fremsette et krav om en slik kompensasjon måtte utredes grundig av psykiater/psykolog - og det vil gi deg sjansen til å få kommet inn i et effektivt behandlingsopplegg som faktisk kan fremskynde en fremtid der tilværelsen din er rimelig god.