alt gjøres til sykdom

[Gjest egentlig ikke psyk?]

Går til psykiater pga bulimi. For og være helt ærlig synes jeg ernæringsfysiolog og ren "selvkontroll" har greid å få meg rimelig ut av det.

Men jeg går nå altså til en psykiater..det som irriterer meg er at alt jeg sier blir tolket som tegn på ditt og tegn på datt.. Da jeg feks fortalte at jeg hadde vært ute i helgen og drukket og brukt litt for mye penger var det tegn på at jeg delvis var manisk....Og når jeg ble lei meg for det jeg hadde gjort etterpå var jeg sterkt depressiv.. Sier jeg at jeg synes jeg bør gå ned litt så har jeg destruktivt selbilde..kan nevne at jeg er bulimiker så jeg er ikke tynn i det hele tatt. Etter at oppkasten ble kuttet ut og jeg begynte å spise normalt la jeg på meg endel..så nå kunne jeg godt trenge og gå ned litt..så det er ikke noe sykdomstegn

jeg er ikke helt fornøyd med hvordan jeg er nå men det er ikke slik at jeg synes jeg er helt ekkel og avskylig blabla..

Jeg kunne nevne masse flere eksempler som dette. På ting jeg trodde var normale ting i livet men som gjøres til tegn på en eller annen psykiastrisk lidelse..

Kan nevne at psykiateren sier at han ikke vet hva jeg har enda , men at det er en veldig kompleks lidelse og bør gå til videre utredning..har gått der ca i 3 mnd

jeg prater villig og svarer på alle spørsmål.

problemet er vel at jeg trodde i utgangspunktet at når bulimien tok slutt at jeg var en rimelig normal person. Men psykiateren mener tydeligvis ikke det da..han nevnte til og med at det burde vurderes å legge meg inn på en psykiatrisk avd..til observasjon og undersøkelse så jeg tror ikke han bare forsøker å "ta" pengene mine..og jeg vet ikke om jeg tør å slutte heller..tenk om jeg er et sykt sinn som tror jeg er normal.. Har nemlig alltid vært mesteren i bagatellisering

noen med liknende erfaringerh

[Gjest Snegla]

Har du et greit forhold til fastlegen din?

Hva med å ta dette opp med h*n og evt. bytte behandler.

mvh

[Lingus]

Du høres ut som en super-normal person. Alle synes de drikker for mye av og til, og alle har lyst til å gå ned noen kilo i vekt.

Gled deg over livet, tenk på alle de positive egenskapene dine, bruk penger på noe du synes er gøy, og spis sunt og skaff deg mosjon hvis du vil ned i vekt.

Husk at det er ingen som kjenner deg så godt som deg selv.

[Gjest zuuul]

Oi,hehe, psykiateren min var helt omvendt han. Jeg kunne fortelle om Jesus i veggen og ånder i vinduene, og han syntes fortsatt jeg var helt normalt og helt frisk.

[Gjest Z@pvir]

Jeg tror at de aller fleste som begynner å gå til psykolog/psykiater, og jobber seriøst med seg selv, vil FINNE ting å jobbe med. Ting som det kan settes navn på. Men han typen du går ut virker alt for villig til å slenge ut karakteristikker. Virker nesten som en hobbypsykolog ved et kafebord. Kanskje han burde nøye seg med å tenke det foreløbig.

Det du må huske på er at alle mennesker har det slik, med forskjellige feil i personligheten, det er bare at ALLE mennesker går ikke i behandling, så de vet ikke om det, om de ikke har lest psykologi og har en god del selvinnsikt. Tror ikke vi skal henge oss så mye opp i de forskjellige personlighetsttrekkene vi blir pålagt. Vi kjenner oss selv mange av oss. Selv så hadde jeg lest meg til 'diagnosen' lenge før psykiateren våget seg frampå med det. På samme måten kan jeg kjenne igjen forskjellige personlighetstrekk hos mennesker rundt meg.

Som en klok fyr sa til meg (dessverre ikke MIN behandler): Husk at du ER ikke diagnosen din. Og det er viktig å huske. Jeg har hatt mine personlighetstrekk hele (eller det meste) av livet.

Det eneste som har forandret seg er at livet har gitt meg noen trøkker som gjør at akkurat disse personlighetstrekkene sannsynligvis gjør det litt vanskeligere å takle problemene.

Til slutt må jeg jo si at selv om jeg for meg selv hadde funnet et par personlighetsforstyrrelser som jeg synes passet, så var det jo noe ganske annet å få det på et papir fra psykiateren din. Det var dommen liksom.

Men slike ting må vi vel leve med når vi søker hjelp. Dessverre (og selvfølgelig) er det dårlige 'håndverkere' innen psykiatrien som i alle andre yrker i Norges land. Det er bare ganske mye verre og mer alvorlig 'pga en dårlig 'håndverker' å tape sjelefred enn det er å tape noen tusinger. Konsekvensene for 'kunden' blir mye større. Og så er det mye verre å reklamere på 'varen'. Det er så godt som umulig.