Værforandringer, gikt og smerter

[Gjest Bedre livskvalitet II]

Jeg har en mor på snart 72 år som er veldig plaget av noe hun mener er gikt men som jeg synes er en litt lettvinn og ”gammeldags” betegnelse som jeg synes bør utredes litt nærmere for å få vite om noe kan gjøres for å bedre på situasjonen og livskvaliteten.

Nedenfor har jeg beskrevet situasjonen så mye som mulig i samarbeid med henne.

Symptomer: - Begynner med å være kald og ise i føttene - Fortsetter med å verke og svi oppover benene og helt opp t.o.m. maveregion og hofter - Blir så slapp og trøtt og muskulaturen blir stiv og vond, hun må derfor ta det helt med ro. Følgen er at hun må nesten bare sitte/ligge til det er over.

Når skjer dette: - Hun tror dette skjer ved værforandring, fra høytrykk til lavtrykk og motsatt og ved vind og spesielt ved trekk/gjennomtrekk. Det later til å være verst på våren. Ved stabilt vær over lengre periode og spesielt når det er grått og stille vær med 10-15grader er det bedre. Hun er veldig innstilt på at dette er gikt noe som kan forklare hennes sterke antagelse på at det er værforandring som starter de dårlige periodene.

Varighet dårlig periode: - Varierer fra 2-3dager til en hel uke.

Hyppighet: - Avhengig av vær men veldig ofte, kanskje bare en uke mellom hver gang.

Når begynte dette: - For fire år siden dvs. ved 68 år. Det var ingen foranledning til starten på dette. Sluttet å arbeide ved 65år. Har alltid vært i mye fysisk aktivitet.

Annet: - Er litt ”giktisk” dvs. at hun må kle på seg godt på overkropp og armer ellers så begynner det å verke/prikking. - Har ikke påvist noen form for allergi men har muligens litt kløe/irriterte øyne helst om våren som kan være en snev av pollenallergi

Forklaring fra Doktor: - Ikke påvist noe av doktor via blodprøve eller andre prøver. Fikk beskjed om at det ”ikke var noe å gjøre noe med”. - Medisin, bare foreskrevet smertestillende noe som hun ikke vil bruke.

Spørsmål: - Hva slags lidelse kan denne beskrivelsen tyde på og hva er evt. forklaringen bak dette? - Er det noen behandling og/eller medisiner evt. kosttilskudd, homøopati etc. som kan hjelpe mot dette?

Ut fra hyppighet og varighet beskrevet over kan det leses ut at hun har veldig få ”gode” dager og dette er en situasjon som både forringer hennes livskvalitet men også hennes fysiske form over tid da hun ikke får vedlikeholdt i tilstrekkelig grad fysisk aktivitet.

I tillegg til å gi et svar på dette ønskes det å få vite hvor/hvem man evt. kan henvende seg til for videre utredning. Det kan virke som om en almennlege ikke er rette stedet å kontakte.

[Gjest jubalong 70]

Jeg synes absolut dere bør prøve en homeopat MNHL. De står oppført i felle annonse på Gule Sider under homeopati.

[Gjest [email protected]]

Det høres ikke ut som vanlig gikt altså ikke revmatisk artritt eller slitasjegikt. Kan likevel være en revmatisk sykdom er veldig usikker her. Dere kan forlange at legen henviser henne videre til en revmatolog. For å få klarhet i diagnose. Ofte når man blir henvist til spesialist helsetjenesten kan de fortelle hvilke andre plasser du kan henvise videre. Når hun har disse smertene blir hun bedre ved varme. I kinesisk medisin er det noe man kaller varme og kalde lidelser innenfor revmatiske sykdommer. Ved de fleste revmatiske sykdommer jeg har vært bort i blir de bedre ved varme, men enkelte blir faktisk bedre ved kulde. Dette vil si at vis at varme eller kulde pakninger kan hjelpe. Har selv en revmatisk sykdom hvor jeg for stor smertelindring ved varme bad med eterisk olje. Eventuelt pakninger på de smertefulle leddene. Er det noe mer du lurer på må du jo sende meg en epost privat

[Gjest Stig Bruset, Allmenpraktiserende Lege]

Min teori er at en rundspørring blant revmatikere vil gi like sikre værvarsler som meterologisk institutt. Med andre ord er det velkjent at leddsmerter kan reagere på tempratur og lufttrykk (barometertrykk. Likevel betyr det ikke at alle med vondt i leddene har en revamtisk sykdom. Et viktig skille er leddsmerter som ødelegger ledd på sikt som for eksempel Revmatoid artritt og Bekterevs sykdom. Hvis det i tillegg kan påvises endringer i blodprøver (senkning, revmatoid faktor, HLA B-27 vevstype etc), er diagnosen sikker. Kvinner har oftere leddplager enn menn, og særlig opptrer revmatiske plager etter overgangsalderen. Dette skyldes en kombinasjon av immunologiske og hormonelle faktorer. Når det gjelder faktorer som motvirker leddplager kjenner vi til fra befolkningsundersøkelser at forekomsten av denne typen plager er sjeldnere i samfunn med høyt inntak av fet fisk, som er en god kilde til omega 3 fettsyrer. Et daglig inntak på minst tre gram av omega 3 fettsyrene DHA og EPA er gunstig ved leddplager. Det tilsvarer omtrent 200 gram fet fisk eller en spiseskje flytende omega 3 tilskudd. For å øke effekten kan man legge til antioksidanter som sink, vitamin C og selen. Virkningen av dette er at omega 3 fettsyrene stimulerer dannelsen av gode eikosanoider(prostaglandiner), som er viktige stoffer i alle betennelsesprosesser. De gode eikosanoidene hemmer smerter og betennelser, mens de dårlige eikosanoidene øker smerter, betennelser og stivhet. De fleste giktmedisiner hemmer dannelsen av de dårlige eikosanoidene, mens omega 3 fettsyrer vil i tillegg stimulere dannelsen av de gode.