Hva skal jeg si?

[Gjest mia-veronica]

Håper noen av dere brukere har noen gode forslag til meg om hva jeg skal si til nye bekjente, når det gjelder hvorfor jeg ikke jobber?

Har ofte erfart at de trekker seg unna de gangene jeg er ærlig og forteller at jeg er manisk-depressiv. De blir forlegne og vet ikke helt hva de skal snakke med meg om.

Hva mener dere? Hvilke forklaringer gir dere til folk som ikke er så "nære" som venner, men noen dere kanskje bare er sammen med nå og da?

Takknemlig for alle innspill!

[Gjest Tulips]

Et tips er å si bipolar isteden, for det vet ikke folk flest hva er. Og mange spør ikke en gang til hvis du først har svart. Manisk-depressiv har fått en alt for alvorlig klang for mange 'uvitende'.

Ellers behøver du ikke 'bekjenne' dine plager for alle. Si bare at du ikke er frisk. At kroppen ikke fungerer som den skal. At du sliter litt psykisk. Og er det noen nysjerrige som ikke gir seg, så si bare at du ikke har lyst til å prate om det.

[Gjest lottebosse]

Jeg forstår deg veldig godt.

Det er et problem for meg også.

Først var jeg sykemeldt forde jeg fikk diagnosen hofteleddsdysplasi og skulle derfor på yrkesrettet attføring.

Mens jeg ventet på dette ble jeg stukket av en narkoman med sprøyte og fikk etter dette veldig ofte angst anfall.

Dette utgjører at jeg ikke får puste og at jeg ikke tør/klarer/orker noen ting lenger.

Når folk spør meg nå,hvordan går det med meg og hva jeg skal gjøre bare dropper jeg emne.

Ingen forstår slike ting før de er i samme situasjon.

Heldigvis kan jeg også bare si jeg er hjemme værende med barna.

Så slipper jeg svare