Gjest Vrak Skrevet 12. oktober 2002 Skrevet 12. oktober 2002 Hei Jeg har vært singel alt for lenge og lider av akkutt underernæring av tilfrestillelse av mine sosiale og sexuelle behov. Nå er det en jente som faktisk er hyggelig mot meg (til tross for mine ytre og beskjedne attributter) - hun smiler og er dermed også sjarmerende. Det som skremmer meg er at jeg blir så tiltrukket av henne, omtrent bare for at hun viser meg oppmerksomhet og smil. Er det mine behov som tiltrekker meg fordi jeg aner en sjanse for tilfredstillelse av disse? Jeg er absolutt interesert i jenta, men er interesse og forelskelse to forskjellige ting? Er det mulig å bli forelsket i en annen person kun ut fra smil og tilfeldig kontakt? Jeg er på om det er min underernæring som er skyld i denne interessen, eller om jeg virkelig er forelsket! Har sett det tusen ganger før, at mennesker tiltrekkes inn i forhold av helt feil årsaker. De er kun ute etter å få tilfredstilt sine egne behov uten tanke for den andre personen - og ja, det er en mulighet for at jeg er en av disse. Ja, jeg er usikker på meg selv om følelser - er det kanskje dumt? Bare noen løse tanker en Lørdags morgen. 0 Siter
Nefrediti Skrevet 12. oktober 2002 Skrevet 12. oktober 2002 tenker du å bli med henne for å dekke dine egene behov?eller gi henne en del av deg selv og få tilbake, for det er slik det fungerer:O) man gir til den andre da får man som regel automatisk tilbake og begge blir fornøyd. Når man har vært singel en stund, så er det ikke rart det blir sånn med deg.. Klart du kan bli forelsket i en jente som viser deg oppmerksomhet.,men ikke bli med henne pga av dine behov men tenkt heller på hva dere kan gi hverandre:O) 0 Siter
Gjest ikke undertegnet Skrevet 12. oktober 2002 Skrevet 12. oktober 2002 Du kan bli forelsket av mange grunner. Helt riktig. Noen forelsker seg i et pent ytre. Andre i en fin personlighet. Andre faller for humørfylte personer. Noen blir forelsket i den som viser omsorg. Forelskelsen forsvinner etter en stund. Det viktigste er om en PASSER sammen etter forelskelsen. Så da er det jo ikke så viktig hvordan en ble forelsket. Selv har jeg opplevd å være forelsket og ha erotiske drømmer om psykiateren min. En fyr, hvis utseende og personlighet, jeg ville grøsset av hvor som helst ellers. Men fordi han viste omsorg og forståelse i en vanskelig situasjon, så kom slike følelser fram. Og det er helt naturlig. De forsvant imidlertid fort. Gled deg over en eventuell foreskelse. SÆRLIG hvis den er gjensidig. Synes det er deilig å være forelsket i noen som ikke vet det også jeg, bare for forelskelsens skyld. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.