Selvskading=stygge arr?

[Adriana]

Jeg har egentlig sluttet å skjære meg selv, men får tilbakefall en gang i blant. For en uke siden skjærte jeg meg i armen. Prøvde å lappe det sammen med strips og plaster, men det faller jo av litt etterhvert i dusjen. Det rekker ikke å gro før jeg må ta på nye strips og da gror det i hvertfall ikke for da har sårendene gått fra hverandre igjen...

Så nå sitter jeg med et stygt arr hvor sårendene spriker... Jeg burde nok vært modig og gått til lege og fått det sydd! Men jeg skammer meg sånn over det og føler meg dum som går og plager legen med noe som er selvforskyldt!

Hva gjør dere andre som skjærer dere? Noen gode råd om måter å holde såret lukket på?

Vet det høres litt ille ut å spørre om, men...går det ann å få kjøpt sånn kirurgisk nål og tråd, sånn at jeg kan sy meg selv?

Svært takknemlig for svar!

[ftmffm]

Jeg bruker akkurat som deg, strips og bandasje. Går helt fint det. Etter at jeg har dusjet er det bare å skifte bandasjen og stripsen. Da rekker ikke såret å begynne å sprike igjen.

Arr blir det uansett hva man gjør. Men de blir ikke så brede hvis man får såret til ikke å sprike.

[Gjest proud mary]

hømm........sikkert et dumt spørsmål men hvorfor skjærer dere hvis dere ikke vil ha arr??

jeg skjærer fordi jeg vil ha arr jeg.......... unnskyld for at jeg spørr, er ikke vondt ment altså.........

[Gjest Theos]

hømm........sikkert et dumt spørsmål men hvorfor skjærer dere hvis dere ikke vil ha arr??

jeg skjærer fordi jeg vil ha arr jeg.......... unnskyld for at jeg spørr, er ikke vondt ment altså.........

Jeg skjærer, men hater arrene. Du spør hvorfor? Fordi i det jeg skjærer er den indre smerten, selvhatet, og muligens et ønske om å leke med døden, så voldsom at arr er det siste jeg tenker på.

Derimot fungerer tanken på de stygge arrene som, i beste fall bare er der i månedsvis, og i værstefall hele livet, som preventive tanker.

Jeg synes det er helt j... å bli påmint hva jeg gjør med meg selv, når jeg er ute av den destruktive fasen.

Håper ikke dette svaret var altfor rått. Sånn er det for meg. Min virkelighet er rå fra tid til annen.

Vil samtidig si at jeg tar sterkt avstand fra selvskading -og avskyr mine egne handlinger.

[Gjest Theos]

Vil anbefale deg og ta den ydmykende turen til legen og få lappet det ordentlig sammen.

Leger er profesjonelle, og du har godt av å konfrontere deg selv med hva du gjør.

Sier ikke dette for å være slem, men for å få deg til å se hva du gjør.

*Forsiktig spark bak fra*

[Gjest proud mary]

Jeg skjærer, men hater arrene. Du spør hvorfor? Fordi i det jeg skjærer er den indre smerten, selvhatet, og muligens et ønske om å leke med døden, så voldsom at arr er det siste jeg tenker på.

Derimot fungerer tanken på de stygge arrene som, i beste fall bare er der i månedsvis, og i værstefall hele livet, som preventive tanker.

Jeg synes det er helt j... å bli påmint hva jeg gjør med meg selv, når jeg er ute av den destruktive fasen.

Håper ikke dette svaret var altfor rått. Sånn er det for meg. Min virkelighet er rå fra tid til annen.

Vil samtidig si at jeg tar sterkt avstand fra selvskading -og avskyr mine egne handlinger.

synes ikke svaret var rått i det hele tatt, skal mye mer til for å sjokkere meg:)