Tenk å bli sånn av en sang da...

[Devania]

I dag skjedde det noe ekkelt på bussen... Radioen spilte den sangen som gikk på repeat den kvelden for ni år siden. Det er første gang jeg har hørt den sangen siden da, har klart å unngå den helt siden det skjedde. Kjente at jeg ble iskald, og holdt pusten så lenge at jeg nesten besvimte. Det var nesten som å være der igjen. Klarte ikke å lukke øynene, for da sto de der igjen, de som så på den gangen... Jeg satt helt foran i bussen, og folk begynte å titte... Huff, så ekkelt...

[Gjest løken]

Hei Devania!

Huff det hørtes ikke morsomt ut, nei. Det er jo ikke så enkelt å være forberedt på sånt heller. Og reaksjonene man får er man ikke alltid forberedt på heller.

Skjønner godt hva du snakker om, for jeg fikk engang flashback om voldtekten jeg ble utsatt for, og det var ikke no særlig, for å si det mildt...

Tenker på deg, jeg!!

Jeg opplevde det aldri på samme måten igjen, og det håper jeg du også slipper.

Om du hører den sangen igjen så prøv å tenke på at du blir sterkere. At det er du som har kontrollen. For den sangen kan ikke skade deg på noen måte, selv om den bringer tilbake minner.

Du klarte det ganske bra, du! Du besvimte ikke, og tok kontrollen selv, og det skal du være stolt av! Tenk gjennom hva du tror kan skje om du hører den sangen igjen. Så tenker du på hvor stor sannsynlighet det er for at du f.eks. skal besvime. Tenk på hva du skal gjøre om du kommer i den situasjonen igjen. Da tar du kontrollen selv, og alt blir mye lettere. Jeg lærte dette da jeg gikk til terapi, og det hjalp meg en masse!

Klem fra løken

[Devania]

Hei Devania!

Huff det hørtes ikke morsomt ut, nei. Det er jo ikke så enkelt å være forberedt på sånt heller. Og reaksjonene man får er man ikke alltid forberedt på heller.

Skjønner godt hva du snakker om, for jeg fikk engang flashback om voldtekten jeg ble utsatt for, og det var ikke no særlig, for å si det mildt...

Tenker på deg, jeg!!

Jeg opplevde det aldri på samme måten igjen, og det håper jeg du også slipper.

Om du hører den sangen igjen så prøv å tenke på at du blir sterkere. At det er du som har kontrollen. For den sangen kan ikke skade deg på noen måte, selv om den bringer tilbake minner.

Du klarte det ganske bra, du! Du besvimte ikke, og tok kontrollen selv, og det skal du være stolt av! Tenk gjennom hva du tror kan skje om du hører den sangen igjen. Så tenker du på hvor stor sannsynlighet det er for at du f.eks. skal besvime. Tenk på hva du skal gjøre om du kommer i den situasjonen igjen. Da tar du kontrollen selv, og alt blir mye lettere. Jeg lærte dette da jeg gikk til terapi, og det hjalp meg en masse!

Klem fra løken

Både trist og fint at det er noen som vet hva jeg snakker om... Trist fordi jeg ikke vil at noen andre skal oppleve noe sånt, men fint fordi det er noen som forstår.

Har de flashback'ene ganske ofte... Men det er første gang de har kommet sånn ute blandt folk. De kommer vanligvis om natten, eller når jeg er alene.

Hva slags terapi har du prøvd? Har tenkt litt på terapi selv, men vet ikke helt hva det går ut på... Lyst til å fortelle litt om det?

Takk for at du svarte!

[thinkerbell]

*varme klemmer*..... trekk pusten dypt...

[Gjest løken]

Både trist og fint at det er noen som vet hva jeg snakker om... Trist fordi jeg ikke vil at noen andre skal oppleve noe sånt, men fint fordi det er noen som forstår.

Har de flashback'ene ganske ofte... Men det er første gang de har kommet sånn ute blandt folk. De kommer vanligvis om natten, eller når jeg er alene.

Hva slags terapi har du prøvd? Har tenkt litt på terapi selv, men vet ikke helt hva det går ut på... Lyst til å fortelle litt om det?

Takk for at du svarte!

Hei igjen..

Jeg hadde depresjoner og etterhvert fikk jeg sosial angst og panikkangst. Terapien gikk ut på at jeg skulle lære meg å ta kontroll over situasjonen. Jeg måtte trene ved å gjøre ting jeg engstet meg for slik som å gå i butikken. Egentlig så kan man relatere det til det meste, også flashback.

Det jeg opplevde var at når jeg havnet i situasjoner som jeg hadde angst for, så stivnet jeg og begynte å hyperventilere, svette eller lignende. Alle disse reaksjonene man kan få er oftest noe vi selv bringer fram. Når jeg hyperventilerte ble jeg svimmel og da får man følelsen av å kunne besvime. Så jeg måtte lære meg til å puste rolig.

Prøv å holde pusten når du ikke har flashback og se hvilke reaksjoner du får da. Det er de samme som de du hadde på bussen, men de er kontrollerte fordi du ikke er stresset og redd.

Tenk etter hva du gjør når du får flashback, hvilke reaksjoner bringer det fram i deg. Om du holder pusten så trener du på å puste, om du hyperventilerer så trener du på å puste rolig.

Du vil oppdage at det ikke blir så ille når du selv har kontroll over reaksjonene.

Terapien hjalp meg veldig, og jeg gikk ukentlig i flere måneder. Jeg anbefaler det til alle som tror de har behov for det, det er verdt en sjanse.

Håper at du fikk noe ut av dette... Det finnes forresten mange gode bøker om slikt no, men jeg husker jo selvfølgelig ikke navnet på noen...dessverre! :-(

Og Devania, du er overhodet ikke alene om å ha det sånn. Selv om noen og enhver av oss kan føle oss ganske så alene, så syns jeg det er godt å tenke på at det er mennesker der ute som både forstår og bryr seg! :-) Men jeg unner ingen å oppleve det jeg gjorde, absolutt ingen!!

Klemmer fra løken

[Gjest Becky]

Både trist og fint at det er noen som vet hva jeg snakker om... Trist fordi jeg ikke vil at noen andre skal oppleve noe sånt, men fint fordi det er noen som forstår.

Har de flashback'ene ganske ofte... Men det er første gang de har kommet sånn ute blandt folk. De kommer vanligvis om natten, eller når jeg er alene.

Hva slags terapi har du prøvd? Har tenkt litt på terapi selv, men vet ikke helt hva det går ut på... Lyst til å fortelle litt om det?

Takk for at du svarte!

Det er ikke lett å sette fingeren på hva det er med terapi som funker. men at det virker er jeg sikker på. Har gått i terapi siden 98, og selvom det ikke alltid går like fort framover, har jeg nådd lenger pr i dag enn jeg noen gang hadde drømt om...Det er noe med å sette ord på følelser og flash backs og tanker...man vokser på det og det blir ikke så skummelt lenger. Du skrev at du sliter med flash backs, er det sånn at du alltid føler deg redd når det kommer og du bare må presse dem ut av bevistheten igjen. Det er jeg ekspert på nemlig. Når jeg blir over falt av dem, så klarer jeg ofte bare presse dem bort. Det jeg vil fram til er at jeg etter å ha gått i terapi kan få gamle flash backs som jeg nå bare kan trekke på skuldrene av å tenke. Der var de bildene igjen,.... Kroker meg ikke sammen til en angst ball av dem lenger..Så målet er å få satt ord på alle ting som raser oppe i hodet som hemmer meg fra å bli helt frisk. Du burde absolutt ta kontakt med noen profesjonelle.. Har stor tro på at det ville hjelpe deg også...Klem..

[Anki]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Sånne reaksjoner kan jeg få omtrent hvor som helst, selv om det er lenge siden det har skjedd nå.

Bare det å kjenne lukta av samme after shave som de som voldtok meg.. Og kallenavn - sånn som å bli kalt "pus" , det er helt jævlig for meg etter at jeg ble kalt det etter hver gang jeg ble mishandla. Har flere sånne ting jeg ikke takler særlig godt, og jeg føler meg like tåpelig hver gang det skjer...

Prøv å puste rolig når du kommer opp i sånne situasjoner - vet at det ikke er lett - jeg begynner å hyperventilere til det kjennes ut som om jeg skal svime av når sånt skjer..

Lykke til videre

Klemmer fra