Terapi mot incest

[soya1365380375]

Jeg trenger hjelp.. Hjelp til å bearbeide de vonde årene jeg hadde som barn, hjelp til å takle hverdagen... Jobb, skole, venner... Å kunne takle å være alene! Jeg orker ikke dette mer, jeg vil ha hjelp!!

Jeg ønsker så inderlig å prate med noen som vet hva jeg går igjennom.. Noen å dele erfaringer og slikt med! Har vært på SMI, og det er et fantastisk bra plass. Men jeg bor for langt unna til å ta en svipptur når jeg trenger det... Jeg har svært sjeldent tilgang til nettet og, så hvordan i all verden skal jeg finne likesinnede??? Og hvor finner jeg spesialister/terapauter på dette område?

Jeg er så sliten og lei.....

[Gjest løken]

Hei Soya!

Kjenner meg igjen, for jeg hadde problemer med å takle det meste. Alt fra å spise, personlig hygiene til sosiale sammenhenger.

Jeg fikk hjelp til å komme meg til en lege og ble henvist til psykolog. Seinere fikk jeg også samtaler med en oversykepleier, tror jeg, og begynte å gå til terapi hos noen som var tilknyttet den kommunale hjelpetjenesten Terapien hjalp meg, fordi jeg følte at jeg fikk konkret hjelp til å mestre livet mitt. Og når man lærer seg å mestre livet blir det andre også lettere å takle.

Samtalene med psykologen og oversykepleieren hjalp meg også, for det var godt å få ut alt det jeg gikk og bærte på. Man trenger å få satt ord på det man strir med!

Det er veldig viktig at du får ut det du går å bærer på. Snakk det i hjel, og ikke gi deg, snakk mer om det. Få ut alt, og om det er noe du vil ha ut og du ikke har noen å snakke med så skriv det ned.

Ta kontakt med legen din og forklar hva du trenger så vil legen hjelpe deg. Om tilbudet ikke passer for deg så si at du du vil prøve noe annet.

Jeg sleit i mange år, og var veldig langt nede. Trodde jeg aldri skulle klare å karre meg opp til overflaten igjen, men det klarte jeg. Det går an å få det bra, men det er tungt mens det står på.

Det hjalp meg veldig å komme inn på dol, fordi det var så mange her som skjønte hvordan jeg hadde det, og da følte jeg meg ikke så alene i verden. Det finnes teletjenester også, steder du kan ringe til når du trenger det som vil hjelpe deg. Nå husker ikke jeg hva de heter eller noen av telefonnummerene, men det er det helt sikkert noen her som vet!!

Tenker på deg, og husk at du ikke er alene!

Klemmer fra løken

[soya1365380375]

Hei Soya!

Kjenner meg igjen, for jeg hadde problemer med å takle det meste. Alt fra å spise, personlig hygiene til sosiale sammenhenger.

Jeg fikk hjelp til å komme meg til en lege og ble henvist til psykolog. Seinere fikk jeg også samtaler med en oversykepleier, tror jeg, og begynte å gå til terapi hos noen som var tilknyttet den kommunale hjelpetjenesten Terapien hjalp meg, fordi jeg følte at jeg fikk konkret hjelp til å mestre livet mitt. Og når man lærer seg å mestre livet blir det andre også lettere å takle.

Samtalene med psykologen og oversykepleieren hjalp meg også, for det var godt å få ut alt det jeg gikk og bærte på. Man trenger å få satt ord på det man strir med!

Det er veldig viktig at du får ut det du går å bærer på. Snakk det i hjel, og ikke gi deg, snakk mer om det. Få ut alt, og om det er noe du vil ha ut og du ikke har noen å snakke med så skriv det ned.

Ta kontakt med legen din og forklar hva du trenger så vil legen hjelpe deg. Om tilbudet ikke passer for deg så si at du du vil prøve noe annet.

Jeg sleit i mange år, og var veldig langt nede. Trodde jeg aldri skulle klare å karre meg opp til overflaten igjen, men det klarte jeg. Det går an å få det bra, men det er tungt mens det står på.

Det hjalp meg veldig å komme inn på dol, fordi det var så mange her som skjønte hvordan jeg hadde det, og da følte jeg meg ikke så alene i verden. Det finnes teletjenester også, steder du kan ringe til når du trenger det som vil hjelpe deg. Nå husker ikke jeg hva de heter eller noen av telefonnummerene, men det er det helt sikkert noen her som vet!!

Tenker på deg, og husk at du ikke er alene!

Klemmer fra løken

Hei..

Leste akkurat innlegget ditt.. Reddiken.. Et oppmuntrende innlegg faktisk!

Men hva gjør jeg da, hvis jeg faktisk ikke i mine villeste fantasier kunne tenke meg å snakke med fastlegen min om dette..? Jeg kan ikke fortelle dette til han.. det går bare ikke. Kan ikke bare ringe en lege og si..."Hei du.. jeg er blitt utsatt for incest og trenger rekvisisjon til psykolog...!"

Jeg har vært hos psykolog, men det fungerte overhode ikke. Ting tok for lang tid, følte at vi hele tiden ble stående å stagnere ved et problem jeg syntes var fullstendig uvesentlig!! Mulig at jeg rett og slett ikke fant tonen med denne psykologen.. som var en mann..

Huff.. Noen ganger lurer jeg på om det bare er jeg som er vanskelig!? Jeg tar jo ikke imot hjelpen jeg får!

[Gjest løken]

Hei..

Leste akkurat innlegget ditt.. Reddiken.. Et oppmuntrende innlegg faktisk!

Men hva gjør jeg da, hvis jeg faktisk ikke i mine villeste fantasier kunne tenke meg å snakke med fastlegen min om dette..? Jeg kan ikke fortelle dette til han.. det går bare ikke. Kan ikke bare ringe en lege og si..."Hei du.. jeg er blitt utsatt for incest og trenger rekvisisjon til psykolog...!"

Jeg har vært hos psykolog, men det fungerte overhode ikke. Ting tok for lang tid, følte at vi hele tiden ble stående å stagnere ved et problem jeg syntes var fullstendig uvesentlig!! Mulig at jeg rett og slett ikke fant tonen med denne psykologen.. som var en mann..

Huff.. Noen ganger lurer jeg på om det bare er jeg som er vanskelig!? Jeg tar jo ikke imot hjelpen jeg får!

Kjære Soya!

Kan du prøve å komme i kontakt med en annen lege? Du kan jo prøve å komme inn på øyeblikkelig hjelp på kveldstid. Det var slik jeg kom inn i systemet. Husk at du ikke trenger å fortelle hvorfor du vil ha kontakt med en lege, det er din sak. Prøv å forklare problemet til legen når du kommer inn. Be om hjelp.

Da jeg kom inn så var det av helt andre grunner enn problemene mine, men legen min var dyktig og klarte å gi meg den hjelpen jeg trengte...og se jeg er faktisk frisk i dag!! :-)

Den første psykologen jeg gikk til kom jeg overhodet ikke overens med. Jeg skulle ha tatt opp dette med legen min slik at jeg fikk et nytt tilbud, men akkurat da falt det meg ikke inn engang. Om du føler at tilbudet du får ikke passer deg så må du la legen få vite dette. Gjør det klart for legen at du ønsker hjelp, og at du ønsker å prøve noe annet.

Så kjemp videre Soya, du har allerede tatt noen skritt på veien og jeg forstår det slik at du ønsker å ta i mot hjelp. Det er et tegn på at du har kommet et godt stykke på veien, for du er klar til å kjempe, og du har også forstått at dette er noe du ikke behøver å gjøre alene.

Ønsker deg alt godt, og husk at vi er mange her inne som står klare for å støtte deg, uansett!!

Jeg tenker på deg, Soya!

Husker du meg som reddiken, eller? :-)

Klemmer fra løken

[Apostrof]

Hei soya.

Hvis du ikke har tillit til fastlegen din så kan du bytte fastlege. Eller gjøre som løken sier; gå på legevakten.

Det er bra at du har kontakt med SMI og det er synd at det ligger så langt fra der du bor. Du kan kanskje ringe å spørre på SMI om det finnes flere som kommer fra der du bor. De kan ikke opplyse deg om det, men de kan kanskje fortelle dem at du er interessert i kontakt.

I Nordland, hvor jeg kommer fra, finnes ikke SMI. Der er det samtale grupper på sykehuset under ledelse av en eller flere psykologer.

Et alternativ er å ringe til krisesenteret der du bor å spørre om de har opplysninger om grupper el. i forbindelse med seksuelle overgrep. De burde ha litt informasjon om dette.

Lykke til.

[Gjest bruker ikke nick]

Hei

Det du har behov for er en langtidsinnleggelse på en institusjon som fokuserer på traumebehandling.

Pr. i dag fokuserer psykiatrien på hva som feiler deg. Hvilke symptomer du har - og hvilken medisin som kan dempe.

Det finnes kun en slik institusjon i Norge. Nemlig Modum Bad Nervesanatorium. De foretar innleggelser på 3 måneder. Men de tar nesten ikke pasienter inn på venteliste lengre. De har en kapasitet på 25-30 pasienter i året, og har nå over 40 på venteliste.

I forrige uke sto jeg fram på Nrk Midt-Norge, hvor jeg satte fokus på behandlingstilbudet til incestutsatte.

Vi forsøker å få startet opp en ny institusjon i Trondheim, som behandler seksuelle overgrep.

Saken skal opp i stortinget på torsdag.

Men dette senteret blir ikke opprettet med mindre vi vil det selv. Det er vi som må fortelle Norge om behandlingskrisen. Vi må ikke la oss terrorisere i hjel.

Dersom noen tørr å stå fram (anonymt) i media, så hjelper dere alle de andre som sliter.