Kronisk sykt barn og egne reaksjoner

[isbe]

Vi har 2 barn. Det ene har vært sykt siden fødsel for 7 mnd siden, og vi må sitte oppe med han mange timer hver natt, i tillegg til at han gråter store deler av dagen.

Dette sliter sterkt på oss som foreldre. Far er i jobb, jeg er i fødselspermisjon. Nå føler jeg at jeg har møtt veggen. Jeg har bare lyst å sove, det er vanskelig å få tid til oss to. Jeg klarer ikke å få overskudd. Kan være lite eller ingenting ute av huset alene uten barnet, og dersom jeg er det, klarer jeg ikke å kople av + at han roer seg med pupp så det gjør det ekstra viktig at jeg er i nærheten.

Mitt spørsmål er: når bør det gå en "varsellampe" opp for meg om at jeg ikke tåler mer psykisk og hva gjør vi da? Jeg føler at det er ingen som tar vare på vårt fysiske slit, som dermed blir et psykisk slit.

Ps: et lyspunkt er at barnet nok blir BEDRE om noen år, men det er nå vi trenger hjelp!

[thinkerbell]

ikke rart du/dere er slitne... Kanskje dere kan rådføre dere litt med primærlegen din/deres?

[Gjest Theos]

Kjære deg!

Klart du er sliten. Er overasket at du ikke har "klappa sammen" før. Sitter å tenker på hvor dere skal begynne. Dere trenger avlastning! Slik at ikke dere også blir endel av skillsmisse statistikken for par med kronisk syke barn. Jeg har sett det skje på nært hold med et, i utgangspunktet, svært ressursterkt par.

Søk altså hjelp! Gå til fastlegen din og si det som det er - at nå lurer du på om det rabler for deg etc. Har kommunen din husmorvikarordning? Om de så bare har en husmorvikar, er du den som i øyeblikket kvalifiserer mest for å motta en slik avlastning.

Det må være hjelp å få for dere. Din reaksjon er helt i tråd med det du forteller, men jeg vil tro at parforholdet også blir satt på prøve nå.

Jeg vet ikke helt mer hva jeg skal råde deg til, men jeg vet hva det vil si å ha syke barn over lang tid, og jeg vet hva det vil si å miste nattesøvnen, og jeg vet, desverre, veldig mye om at dette kan fungere som en utløsende faktor for psykdom.

Andre her inne på forum: Hvor er dere? Kan dere komme med råd eller dele erfaringer med isbe før hun og blir en fast del av inventaret her?