Innleggelse

[Melk1365380360]

Jeg er så sint og lei meg i dag..Skulle lissom være med på en undersøkelse om depresjon,men jeg hadde fem "poeng" for lite,så jeg kunne ikke være med..Og grunnen til at jeg fikk så liten score var fordi jeg ble så redd han psykologen fordi han snakket om innleggelse og sånnt, og derfor svarte jeg litt mildere på hvert spørsmål,sånn i tilfelle han hadde planer om å legge meg inn,og nå er jeg så sint på meg selv, for om jeg hadde vært ærlig,kunne jeg fått være med i den undersøkselsen,og fått den hjelpen jeg trenger...

Og så er jeg lei meg, fordi jeg vil faktisk bli innlagt, jeg vil ha ro,hvile og hjelp,jeg holder ikke ut med meg selv om de fæle tankene jeg har..Så jeg lurte litt på,går det ann å legge seg selv inn,og om så,går det an å skrive seg selv ut?Eller må man være der til legene sier Ok?

Jeg har så sinnsyk kontroll over meg selv,at jeg klarer å skjule jævelskapet inni meg,men nå klarer jeg ikke lengre det,og alt jeg vil er å legge meg inn..men er det mulig?

[beib]

ja du kan be legen legge deg inn frivillig,da kan du selv skrive deg ut når du vil.,men du må ha en utskrivings samtale med behandleren der du er innlagt.men om behandleren din mener at du trenger og være innlagt lengre og du motsetter deg dette så kan det bli snakk om tvanginnleggelse,dvs at de kan holde deg tilbake mot din vilje..men det er om du er sucidal eller tilskade for deg selv og andre..

etter det jeg leser her så tror jeg at du ikke hører til under tvanginnleggelse...

så be legen din legge deg inn frivillig...så du får hvilt deg og samle litt krefter..og ha det godt og vite at du er trygg...noen og snakke med når som helst..

ønsker deg lykke til...

[Nica]

tror du at du kan snakke med psyken igjen og fortelle han dette? Kanskje skrive ut det du har skrevet her nå og gi han/sende han det?

Er godt mulig du kan få lov å ta testen på nytt!

Eg har tatt et par slike tester...i kort mellomrom, og de slo ut helt forskjellig, fordi eg var utrygg da den første ble tatt og visste ikkje kor eg hadde psyken, og etter min mening da, var innleggelse det verste som kunne skje... er nok lettere for de å hjelpe hvis de får sannheten og ikkje svar som "høres bedre ut"

Husk at de er mennesker de også..og få av de er vel synske og tankelesere....

*klemmer*

[thinkerbell]

ja du kan be legen legge deg inn frivillig,da kan du selv skrive deg ut når du vil.,men du må ha en utskrivings samtale med behandleren der du er innlagt.men om behandleren din mener at du trenger og være innlagt lengre og du motsetter deg dette så kan det bli snakk om tvanginnleggelse,dvs at de kan holde deg tilbake mot din vilje..men det er om du er sucidal eller tilskade for deg selv og andre..

etter det jeg leser her så tror jeg at du ikke hører til under tvanginnleggelse...

så be legen din legge deg inn frivillig...så du får hvilt deg og samle litt krefter..og ha det godt og vite at du er trygg...noen og snakke med når som helst..

ønsker deg lykke til...

"men om behandleren din mener at du trenger og være innlagt lengre og du motsetter deg dette så kan det bli snakk om tvanginnleggelse"....er du sikker på dette? jeg tviler sterkt på at hun blir tvangsinnlagt når hun i utgangspunktet har lagt seg inn frivillig.

[beib]

"men om behandleren din mener at du trenger og være innlagt lengre og du motsetter deg dette så kan det bli snakk om tvanginnleggelse"....er du sikker på dette? jeg tviler sterkt på at hun blir tvangsinnlagt når hun i utgangspunktet har lagt seg inn frivillig.

ja..jeg har selv opplevd det,men det var da fordi de mente jeg ikke var sterk nok til og dra ut og at jeg var til fare for meg selv....har foresten lest litt om dette temaet i dag..

men det er sjelden de holder en tilbake...det er heller motsatt,at man blir skrevet ut for tidlig...

[thinkerbell]

ja..jeg har selv opplevd det,men det var da fordi de mente jeg ikke var sterk nok til og dra ut og at jeg var til fare for meg selv....har foresten lest litt om dette temaet i dag..

men det er sjelden de holder en tilbake...det er heller motsatt,at man blir skrevet ut for tidlig...

jeg gir meg

[Gjest - bruker ikke nick]

Hei

Jeg vil bare si at institusjonene har ikke plass til å behandle traumer. Kan hende du er heldig, men de aller fleste demper bare den aktuelle krisa - og så sender de deg raskest mulig ut igjen.

Psykiatrien spør ikke om hva som har skjedd deg, men hva som feiler deg! De teller POENG! Finner ut hvor deprimert du er, og hvilken medisin du trenger. De lar deg få hvile ut, men ikke hjelpe deg med de traumene som sitter dypt i sjelen.

I Trondheim vil vi ha en EGEN institusjon/avdeling - som behandler seksuelle overgrep. Her skal man bli lagt inn for 3 måneder, fokusere på det som har hendt, la oss få gråte, rase, være redd. For å bli frisk må disse følelsene ut av kroppen. Når de er ute er de ikke farlig lengre, og trigging av minner kaster oss ikke utenfor stupet.

Problemet er at vi lar oss terrorisere til taushet. Men skjønner dere ikke at det er tausheten som dreper oss?

Hvorfor være så redd for å si at jeg er seksuelt misbrukt?

DET VAR IKKE MIN FEIL! JEG HAR IKKE NOE SKYLD!

Hvorfor ikke fortelle Norge hvordan vi strever? Hvorfor hører vi ikke om dere i mediene?

Ikke lett sier du? Hva med å være anonym?

Jeg sto fram med fullt navn, og fikk bare sympati tilbake.

Bli med å lage en offentlig debatt! STÅ FRAM!

Saken skal opp i Stortinget torsdag.

Men vi må presse de til å gjøre noe - for oss. Deg og meg!

Vær så snill!