Et blikk av tomhet

[Gjest lille meg @]

Hei.

Jeg vet ikke hvordan livet mitt var før farfar forgrep seg på meg. Ser på bilder tatt av meg på familieturer, det er noe spes med blikket mitt, en tomhet.

Nå mange år senere når jeg ikke lengre er utsatt men tidliger misbrukt, ser jeg på meg selv i speilet, og hva ser jeg. Jo tomheten.

Jeg skla jo liksom ha det bra jeg, med mann og barn, men jeg har likevel denne tomheten inni meg men i blikket.

har vel mest av alt bare lyst å grave meg ned under jorden, men kan jeg det??

Nei da , med en liten sønn på 7 mndr kan jeg ikke det.

Jeg går til psykiater når jeg føler for det, men jeg vil ikke dra frem de vonde følelsene, da bare gråter jeg.

Nei skulle ønske at jeg bare slapp unna de minnene jeg har.

[forbrenner]

Sånne minner er ikke lett å bære...