Gå til innhold

Passeer så dårlig å bli dårlig nå


Anbefalte innlegg

becky1365380394

Men jeg vet at det er det som er i ferd med å skje. Typisk meg, Nå har jeg følt meg mer eller mindre normal i kanskje åtte måneder, så skal jeg knekke igjen nå, mens det stormer rundt meg av forpliktelser.Har ikke tid til å låse meg inne,å sitte apatisk i et hjørne å få være ifred med tankene mine.

er overhode ikke i humør til smile og le og være bli og hyggelig med alt og alle. Har ikke krefter til å være sterk og ta alt ansvaret i en hver situasjon.Hvorfor er det blitt sånn at jeg alltid skal ende opp med å ta ledelse og bære ansvar i forhold til de rundt meg? Jeg er da absolutt ingen leder type...ikke nå om dagen i hverfall. Vil ikke ha noe ansvar, vil bare vekk herfra så jeg kan være alene en stund og prøve å puste med magen igjen..Blir gal av å ha mennesker rundt meg 24 timer i døgnet..herre gud som jeg syter nå da.....må ta meg sammen igjen. en ny dag i morgen,det blir sikkert en real fest.......not!

Fortsetter under...

...jeg mener..gjør det? Nei. Svarte dager kommer, men som oftest kommer de når man minst "trenger/ønsker" dem.

Du skriver at du er havnet i situasjoner hvor du ender opp med å ta ledelse og ansvar. Dette gjør deg frustret fordi du føler du trenger tid til deg selv slik du har det nå.

Du har holdt deg på bena i 8 måneder becky... forsøk så godt du kan å ikke mist fotfestet. Sett klare grenser, og holde fast ved dem.

Skal du kunne fungere og gi noe av deg selv -trenger du tid til deg selv.

Kommander folk til å holde seg langt unna deg et par timer hver dag. Gå en tur..pust inn den friske høstluften (nikotin fungerer like bra!), ta deg et godt og varmt bad, les en god bok, lag en god middag, lytt til rolig musikk. Eller bare sitt rett opp og ned..og pust.. lukk øynene og kravl deg tilbake på den veien du var på.

Lytt til stemmen inni deg...

Beste hilsner fra bella,

becky1365380394

...jeg mener..gjør det? Nei. Svarte dager kommer, men som oftest kommer de når man minst "trenger/ønsker" dem.

Du skriver at du er havnet i situasjoner hvor du ender opp med å ta ledelse og ansvar. Dette gjør deg frustret fordi du føler du trenger tid til deg selv slik du har det nå.

Du har holdt deg på bena i 8 måneder becky... forsøk så godt du kan å ikke mist fotfestet. Sett klare grenser, og holde fast ved dem.

Skal du kunne fungere og gi noe av deg selv -trenger du tid til deg selv.

Kommander folk til å holde seg langt unna deg et par timer hver dag. Gå en tur..pust inn den friske høstluften (nikotin fungerer like bra!), ta deg et godt og varmt bad, les en god bok, lag en god middag, lytt til rolig musikk. Eller bare sitt rett opp og ned..og pust.. lukk øynene og kravl deg tilbake på den veien du var på.

Lytt til stemmen inni deg...

Beste hilsner fra bella,

Nei, det passer vel sjelden bra...har et poeng der. Det er bare så sykt at det går an å fungere ganske godt i lange perioder, for så å bare kjenne at nå gidder jeg ikke mer liksom.Nok er nok og hallo elende som lå på bunn hele tiden..sånn går det vettu, når jeg ikke har vett til å legge fra meg tankene mine når jeg sover en gang...

Får dårlig samvittighet av å syte så innmari...kler meg ikk gitt..

Glad du er med her bella, det skal du vite du:)

gla du er her bella..:)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...