Ang. skuffet far

[Gjest Skuffet datter]

Takk for tilbakemeldingene i går. Det var godt å få blåst litt ut.

Min mor skrudde på telefonen sin i natt kl.4 (ifølge leveringsrapportene) og sendte meg melding om at hun hadde vært ute på date med den mannen som hun altså har hatt på si i ca.tre år.

Så jeg fikk mine mistanker bekreftet.

Jeg har ikke sagt noe til min far, og tror ikke jeg vil gjøre det heller. Han virket så sår i morges, han også, selv om vi ikke har snakket noe særlig om "hvorfor" mor ikke ga lyd fra seg i går, verken på sms eller tlf, fra kurset i utlandet.

Han tilbød meg å låne bilen til skolen i dag, så jeg slapp ta bussen. (Jeg tror han aldri har tilbudt meg det før.Har alltid måtte mase.) Det var ikke så viktig med han, sa han. (Jeg hentet han fra jobb.)

Jeg lurer på om han _vet_ at min mor treffer andre menn, om han bare har en magefølelse som følge av tidligere erfaringer, eller om han bare savner mor mens hun er bortreist. I alle fall virket han "sår" i morges.

Jeg har egentlig opplevd dette før.

For 5 år siden stakk jeg av hjemmefra da jeg oppdaget at min mor hadde en mann på si (en annen mann enn nå) og hun sa at min far godtok det.

Min far sa til meg at min mor hadde forsikret han om at det ikke dreide seg om et seksuelt forhold, og at han derfor tilga henne det.

Den gang endte hele suppa opp med at alt ble min feil og jeg fikk masse trøbbel både hjemme og på skolen.

Alt endte opp som min feil, til tross for at jeg ikke akkurat var noen vanskelig tenåring eller ga noen problemer av noen slag.

Jeg ga meg selv løftet den gang om at jeg aldri mer ville bry meg om mine foreldres forhold, og at jeg i verste fall bare måtte fortelle meg selv at det i det minste var min økonomiske interesse at foreldrene mine ikke ble skilt.

Om jeg nok en gang skal prøve å tenke så kynisk, hvis jeg greier, så må jeg jo bare innse at jeg ikke har økonomi til å kjøpe min mor ut av barndomshjemmet mitt. Jeg vil ikke at barndomshjemmet mitt skal selges.

[Gjest Daisy]

Du kan ikke la moren din holde på sånn bare fordi du ikke vil at barndomshjemmet ditt skal selges (!?)

Synes du bør fortelle din mor at hun må legge kortene frem for din far, eller så gjør du det.

For meg virker det som om din far har mistanker om at et eller annet er galt. Særlig når det har hendt før. Da får du alltid en litt dårlig magefølelse hvis ting ikke er helt som de skal...

[En_Mamma]

Hei skuffet datter,

Skjønner godt at du har det vanskelig. Det høres ut som en vanskelig situasjon som har pågått lenge. Jeg syns moren din virker veldig umoden som deler sine "affærer" med datteren.

Er du gammel nok ville jeg flyttet hjemmefra og latt foreldrene ordne opp i egne forhold. Jeg ville også, uavhengig av om du flytter eller ikke, fortalt mor at du heretter ikke vil vite noe om hennes affærer, og at du heretter ikke vil hjelpe henne med å dekke over noe iforhold til far.

Ønsker deg lykke til,

[Gjest Skuffet datter]

Du kan ikke la moren din holde på sånn bare fordi du ikke vil at barndomshjemmet ditt skal selges (!?)

Synes du bør fortelle din mor at hun må legge kortene frem for din far, eller så gjør du det.

For meg virker det som om din far har mistanker om at et eller annet er galt. Særlig når det har hendt før. Da får du alltid en litt dårlig magefølelse hvis ting ikke er helt som de skal...

Ja, jeg skjønner at det høres rart ut at jeg er med på å dekke over utroskap bare fordi jeg ikke vil at barndomshjemmet skal selges.

Jeg synes vel egentlig også at det å røpe min mors utroskap innebærer en stor risiko for meg. Jeg kan ende opp med både mor og far, og skole og alt mulig, imot meg - slik jeg gjorde sist.

[Gjest Skuffet datter]

Hei skuffet datter,

Skjønner godt at du har det vanskelig. Det høres ut som en vanskelig situasjon som har pågått lenge. Jeg syns moren din virker veldig umoden som deler sine "affærer" med datteren.

Er du gammel nok ville jeg flyttet hjemmefra og latt foreldrene ordne opp i egne forhold. Jeg ville også, uavhengig av om du flytter eller ikke, fortalt mor at du heretter ikke vil vite noe om hennes affærer, og at du heretter ikke vil hjelpe henne med å dekke over noe iforhold til far.

Ønsker deg lykke til,

Jeg har det siste halve året forsøkt å vise null interesse når hun begynner å snakke om mennene. Før har jeg i det minste vist "høflig" interesse. Hun har sagt i det siste at hun ikke orker mer med den andre mannen (eller andre menn). Jeg trodde derfor at hun var mer interessert i kurset denne gangen, og ikke å treffe menn.

Jo, jeg blir nok å flytte. Jeg går siste året på videregående nå,men mulig jeg flytter på hybel nærmere skolen. Det vil i alle fall bli godt å få foreldrene mine litt på avstand.

[terningkast6]

Huffda, det høres ut som om du har for mye å bære på dine unge skuldre.

Du burde slippe å bli involvert i dine foreldres problemer. Jeg skjønner godt hvordan du kjenner det ovenfor din far, jeg hadde vel selv noe av det samme ovenfor min far den gangen min mor døde. Følte det var min plikt til å ta meg av han og sørge for at han ikke var ensom.

Nå - 25 år etter kan jeg se at det faktisk ikke var min plikt. Jeg burde heller tatt bedre vare på meg selv og min egen sorg.

Ta godt vare på deg selv.

[Gjest Daisy]

Ja, jeg skjønner at det høres rart ut at jeg er med på å dekke over utroskap bare fordi jeg ikke vil at barndomshjemmet skal selges.

Jeg synes vel egentlig også at det å røpe min mors utroskap innebærer en stor risiko for meg. Jeg kan ende opp med både mor og far, og skole og alt mulig, imot meg - slik jeg gjorde sist.

Hvordan i all verden klarte mor, far og skole og la det gå utover deg? DIN MOR? HENNE? Hun burde jo I ALLEFALL vite bedre, da det er hun som er "den store stygge ulven", ikke du!

[tigertrollet]

Jeg leste innlegget ditt i går og jeg er lei meg på dine vegne over at du hadde rett i dine antagelser.

For å være ærlig synes jeg det er for ille at din mor har blandet deg inn i sitt forhold til din far og "sin affære". Det burde du slippe å vite.

Urettferdig at du blir et mellomledd som ser at din far har det vondt og ikke kan fortelle hva som skjer.

Ønsker deg lykke til:)

[mariaflyfly]

Utrolig kjipt at du hadde rett i det du trodde. Det er enkelte ting man ikke ønsker å vite om foreldra sine, og dette skjønner jeg at ikke er særlig morsomt å vite om sin egen mor.

Hvis du orker og tør, synes jeg du skal si ifra til moren din at du synes det er ubehagelig å høre om dette, og at du vil bli holdt helt utenfor. Det er ikke rettferdig av moren din å betro deg ting som dette.

Jeg håper det går bra med deg. Ønsker deg alt godt.

[Gjest Skuffet datter]

Utrolig kjipt at du hadde rett i det du trodde. Det er enkelte ting man ikke ønsker å vite om foreldra sine, og dette skjønner jeg at ikke er særlig morsomt å vite om sin egen mor.

Hvis du orker og tør, synes jeg du skal si ifra til moren din at du synes det er ubehagelig å høre om dette, og at du vil bli holdt helt utenfor. Det er ikke rettferdig av moren din å betro deg ting som dette.

Jeg håper det går bra med deg. Ønsker deg alt godt.

Tusen takk for det.

Jo, jeg må vel bare si direkte til henne at jeg ønsker å bli holdt utenfor når det gjelder hennes sidesprang..

[mariaflyfly]

Tusen takk for det.

Jo, jeg må vel bare si direkte til henne at jeg ønsker å bli holdt utenfor når det gjelder hennes sidesprang..

Hvis du synes at du klarer å face henne og si det, er det hlet klart det beste. Mye bedre å si det til henne istedet for å gå rudt å høre på historiene til mora di samtidig som du skal prøve å holde maska overfor faren din.

Lykke til! )

[Gjest Skuffet datter]

Jeg leste innlegget ditt i går og jeg er lei meg på dine vegne over at du hadde rett i dine antagelser.

For å være ærlig synes jeg det er for ille at din mor har blandet deg inn i sitt forhold til din far og "sin affære". Det burde du slippe å vite.

Urettferdig at du blir et mellomledd som ser at din far har det vondt og ikke kan fortelle hva som skjer.

Ønsker deg lykke til:)

Ja, det føles urettferdig. Og det er ille å se far lide :-(

Hun har ikke ringt i dag heller, selv om både far og jeg ble hjemme likevel. (Begge to skulle egentlig bort, men mor vet jo ikke at vi likevel er hjemme, så det skal hun ha.)

[Gjest Skuffet datter]

Hvis du synes at du klarer å face henne og si det, er det hlet klart det beste. Mye bedre å si det til henne istedet for å gå rudt å høre på historiene til mora di samtidig som du skal prøve å holde maska overfor faren din.

Lykke til! )

Ja, er enig. Det eneste aberet som jeg kan se, er at hun kan hevne seg på meg.

I vår, da jeg ganske konsekvent unngikk samtaleemnet "hennes menn", ble hun generelt ganske hissig på meg. Lagde konflikter ut av ingenting osv. Jeg oppfattet det den gang som at hun følte at hun ikke "visste hvor hun hadde meg" og av den grunn hakket på meg.

Så jeg frykter jo konsekvensene når hun får vite hvor hun har meg - og det ikke er det stedet hun vil ha meg...

Om du skjønner.

Jeh, hun kommer ikke hjem før om ei uke. Skal prøve å stelle godt for far og nyte uka, jeg.

[Gjest Skuffet datter]

Huffda, det høres ut som om du har for mye å bære på dine unge skuldre.

Du burde slippe å bli involvert i dine foreldres problemer. Jeg skjønner godt hvordan du kjenner det ovenfor din far, jeg hadde vel selv noe av det samme ovenfor min far den gangen min mor døde. Følte det var min plikt til å ta meg av han og sørge for at han ikke var ensom.

Nå - 25 år etter kan jeg se at det faktisk ikke var min plikt. Jeg burde heller tatt bedre vare på meg selv og min egen sorg.

Ta godt vare på deg selv.

Du ga meg noe å tenke på der. Fornuften min tilsier at jeg ikke burde bekymre meg så mye over å stelle for min far, men det er vanskelig å la være.

Det er jo jeg som sitter med den dårlige samvittigheten som min mor egentlig burde hatt.

[Gjest Skuffet datter]

Hvordan i all verden klarte mor, far og skole og la det gå utover deg? DIN MOR? HENNE? Hun burde jo I ALLEFALL vite bedre, da det er hun som er "den store stygge ulven", ikke du!

Jeg var ganske overrasket for å si det selv, da jeg den gangen oppdaget at det var jeg som ble syndebukken p.g.a min mors utroskap.

Heller ikke min far støttet meg så mye, men vi hadde ikke noe nært forhold på den tida og jeg tror vel nå at han egentlig ikke kjente til hele historia ang. min mors utroskap.

Årsaken til at jeg ble syndebukken den gang hadde vel med det at fokusen ble på at jeg stakk av hjemmefra. Jeg var ikke borte så lenge, men reiste langt og skremte både mine foreldre og meg selv.

Akkurat på denne tiden var min mor leid inn som spesialkonsulent i kommunen, med skole som arbeidsområde. Hun hadde kontor på skolen, og jobbet tett med administrasjonen/lærerne der. Derfor fikk lærerne høre om "mine problemer" fra henne, og jeg fikk aldri kommet til orde. Det hjalp ikke akkurat at "den andre mannen" var en lærer (ikke min) på den skolen.

Selv om det skulle være noen som hadde tatt seg tid til å snakke med meg om hvorfor jeg stakk av og hvorfor jeg hadde det vanskelig, tviler jeg på at jeg ville sagt et ord.

Jeg skjemtes fryktelig over at min mor var utro, var veldig redd for at familien skulle oppløses.

[tigertrollet]

Ja, det føles urettferdig. Og det er ille å se far lide :-(

Hun har ikke ringt i dag heller, selv om både far og jeg ble hjemme likevel. (Begge to skulle egentlig bort, men mor vet jo ikke at vi likevel er hjemme, så det skal hun ha.)

Håper din mor tar til vett og ser hva hun forårsaker med sine affærer.

Lykke til:)

[petter smart]

Mitt forslag er du sier fra til din far. Moren din virker ikke helt normal og det beste for både deg og din far er at hun forsvinner fra deres liv. Det er selvsagt enklere sagt enn gjort.

Forklar din far at du har blitt skvist mellom lojalitetn mellom han og din mor, men at du ikke klarte å holde på hemmeligheten. Få fram at det er din mor som har gjort noe galt.

[En_Mamma]

Jeg har det siste halve året forsøkt å vise null interesse når hun begynner å snakke om mennene. Før har jeg i det minste vist "høflig" interesse. Hun har sagt i det siste at hun ikke orker mer med den andre mannen (eller andre menn). Jeg trodde derfor at hun var mer interessert i kurset denne gangen, og ikke å treffe menn.

Jo, jeg blir nok å flytte. Jeg går siste året på videregående nå,men mulig jeg flytter på hybel nærmere skolen. Det vil i alle fall bli godt å få foreldrene mine litt på avstand.

Prøv å være tydelig, ikke bare la være å vise interesse, men si at dette vil du ikke høre noe mer om, og at du heretter ikke vil hjelpe henne med å holde på hemmeligheter overfor din far, dette er hennes ansvar, gi det tilbake til henne.

Lykke til,

og god helg.