Hei..

[stine85]

Jeg har nå for noen dager siden begynt på det anti - depressive middelet Cipramil.Jeg skal ta 30 mg morgen. Jeg lurer på om det kan ha noen innvirkninger på middelet at jeg spyr opp maten etter at jeg har spist?De sa jeg helst burde ta tabletten til mat, må jeg det??For siden jeg spyr opp maten så ligger den jo bare der i en stort sett tom mage. Hvor lenge etter jeg har tatt tabletten i så fall kan det ta før jeg kan spy? Det jeg gjør nå er at jeg om morgenen tar tabletten på tom mage, når jeg kommer hjem fra skolen og senere på kvelden spiser jeg og spyr. Dette var ett veldig dumt spørsmål men jeg tenkte at det kanskje kunne ha noe å si??Jeg går ikke til psykolog men jeg har jevnlig kontakt med de som var kontaktene mine da jeg var innlagt der. Jeg har vært innlagt fire ganger. Første gangen var for anorexia (ikke alvorlig)men de ville heller fokusere på mine andre mange problemer. Bør jeg si det til dem at jeg spyr opp maten?Jeg sliter veldig mye med mat men jeg tørr ikke si det til dem at jeg også vil ha hjelp angående det på grunn av at jeg følte ikke de tok spisevanene mine helt alvorlig da jeg var der. Jeg har perioder jeg sulter meg men nå har jeg gått over til å spy isteden for. Å så er det en ting til jeg lurer på. Har alkohol noen innvirkning på Cipramil?Jeg er 17 år og liker å ta meg en fest. Jeg drikker ganske mye å det er noe behandlerene er klar over.

Unnskyld at det ble litt veldig langt!

Hilsen deprimert oslojente

[becky1365380394]

Jeg tror nok at tabletten har løst seg opp, hvis du ikke kaster opp før du er hjemme fra skolen...

kjenner jeg blir veldig bekjymret når jeg leser innlegget ditt...Det er klart at du trenger en voksenperson som du har tillit til som kan hjelpe deg med spisevegringen din...du har ikke lyst til å ødelegge kroppen og tennene dine på¨å kaste opp...Du er jo bare sytten år jente..snu mens leken er god.

Klarer du å være så ærlig med disse behandlerne at du tørr å si til dem at du ikke har følt de tok sf din på alvor? Det er ikke bare enkelt vet jeg...

Ikke vet jeg, men du skriver at de ikke tok sf din på alvor, men valgte å fokusere på de andre problemene dine istedet..mest sannsynlig, så de på sf som et symptom du har utviklet som følge av andre problemer...de ønsket vel å behandle problemene, så ble symptomet borte som følge av det...

Uansett...vær så grei med deg selv at du tar opp dette med behandlerne....

ingen andre skal bedømme hvorvidt ditt problem er alvorlig nok eller ikke..det er du som eier problemet og kjenner på alvoret i det....

Flott at du vil ta opp kampen..

Lykke til da...klem