Når rykter svirrer.................... Ang. Nattprat

[thinkerbell]

Siden Nattprat startet har jeg besøkt stedet både titt og ofte.

De menneskene som befinner seg der står meg på mange måter svært nær.

Derfor gjør det litt vondt å skrive det jeg skriver nå..

Den siste tiden har det vært mange diskusjoner på kanalen. Diskusjoner som jeg, med min usedvanlig svære kjeft, ikke klarer å overse. ...Ei heller vil jeg overse dem.. fordi jeg synes de er viktige å ta del i.

Diskusjonene har gått på "samtalemner".

Jeg er for ytringsfrihet... noe annet ville være tåpelig. Jeg er for å bryte tabuer og stillhet omkring selvskading, selvmord, piller osv. Jeg er for at vi skal snakke om dette. Virkelig... Les innleggene mine på psyk.. de bør si det meste. Jeg er for å snakke om livet.. og dets innhold både på godt ...og vondt.

Det jeg derimot har problemer med er den ukonstruktive samtalen.. om hvor mye piller jeg kan før det blir farlig, -om "hvor jeg skal kutte meg nå.." og "-det er ikke så farilg om jeg mister tennene av all spyingen, jeg kan bare skaffe nye. Når jeg reagerer på ord og "vittige" kommentarer

som f.eks playrape... gjør jeg det fordi jeg _vet_ det kan såre f.eks de som er blitt voldtatt. Hadde jeg vært en av dem som hadde opplevd voldtekt.. og så den samtalen som pågikk på nattprat.. hadde jeg blitt trist.. og det hadde gjort forferdelig vondt.

Det finnes folk som elsker misforstå meg..derfor bare en oppklaring.. Ha hva slags sexliv du bare vil (!).. jeg bryr meg faktisk ikke, så lenge du gjør det med vitende vilje, men alt jeg ber om er at man tar hensyn.. til de andre som er der.

Poenget mitt er definitivt ikke å henge ut noen. Poenget mitt er å be om andres meninger...og få en avklaring.

Rykter og "meninger" svirrer om meg. Mange mener jeg mener _for mye_. Mange mener jeg utnytter min "sterkhet". Mange mener jeg egentlig burde holde kjeft og at jeg styrer samtale-emnet for mye.

Alle disse "meningene" er aldri blitt sagt direkte til meg.. men via andre personer. Det i seg selv synes jeg er en enorm feighet. Jeg tar gjerne kritikk.. jeg _VET_ jeg er høyrøstet.. og jeg VET jeg slenger med leppa. Har jeg tråkket over grenser hos noen, er jeg også klar til å be om unnskyldning.

Dere som mener så mye om meg... hvorfor sier dere det ikke til meg? Jeg er her... jeg er tilsnakkenes... Jeg skal ta imot det dere sier og forsøke gjøre noe med det.. men vær så snill å vis dere, si det til meg ansikt til ansikt. Jeg er ikke sterk. Herregud.... jeg kan ikke fatte at dere sier noe sånt. det er ikke en sjel av dere som vet hvordan mitt liv er for tiden. Jeg mener ikke å si at _det_ gjør meg unik.. jeg sier bare.. at vi er faktisk ikke så ulike.... dere..og meg.

Jeg er enig at jeg har blandet meg inn i mange av de diskusjonene som har pågått. Jeg beklager... men jeg fatter ikke hvorfor jeg skal hold kjeft.

Det er vondt å høre det dere sier... Vondt fordi jeg var så naiv å trodde at dere følte dere kunne si ting til meg. -Og ikke begynne å slenge dritt straks jeg går ut døren.

Dere som i taushet.. bare sitter der.... og ser på at andre slenger dritt... dere er faktisk ikke det fnugg bedre.

Livet er ikke en dans på roser... ofte gjør det vondt. Ofte er det så smertefullt at vi ikke klarer å møte noen andre mennesker ansikt til ansikt og dele vår smerte. Det er èn av grunnene til at jeg liker Nattprat.

Ansiktsløse møter... midt i natten... Betroelser via PM..eller åpent. Hemmeligheter som deles.. Masker som tas av..

Vil vi fortsette å ha det slik.. eller bør jeg finne meg et annet sted å slenge med kjeften?

[leenie]

*klemme flinke snille thinkerbell*

[thinkerbell]

*klemme flinke snille thinkerbell*

hadde jeg vært snill og flink.. hadde jeg latt vær å skrive dette innlegget.

[leenie]

hadde jeg vært snill og flink.. hadde jeg latt vær å skrive dette innlegget.

Der tar du feil! Det er nettopp fordi du tør å ta opp slike ting at du er snill og flink!

[birdie]

Ai, bella.. (

Jeg har fått meg ADSL, jeg - kanskje på tide å ta opp igjen ranglinga..?

*styrkeklem og mikrovarme boller gjennom lufta*

[Balder]

Hei bella

Jeg synes ikke du har vært stor i kjeften jeg. Kan vel ikke være mye du klarer å si med munnen full av pulverpadder heller?

Neida seriøst - jeg synes det er fint at du kommer med dine meninger og ber folk ta hensyn til hva de sier med tanke på andres følelser.

Jeg kunne også ønske vi kunne pratet mer åpent om ting... om hele livet.... og døden, men det er ikke noe særlig når andre kommer med selvmordstrusler eller forteller om selvskading på direkten. Det går an å få oppmerksomhet der på andre måter... Som et følende menneske reagerer jeg veldig på slik, og i likhet med mange finner jeg det ubehagelig.

Rykter og slikt har jeg lite greie på derimot

Håper å få prate masse med deg på chatten fremover!

*klem*

[citoyen]

Jeg har fulgt med på disse diskusjonene mest fra sidelinjen. Det hender jeg ytrer meg, men jeg blir som regel ignorert - sikkert fordi jeg ikke er av dem på kanalen som har psykiske problemer og dermed ikke "teller". Det gjør ikke noe.

Det jeg har reagert litt på er hvordan kanalen over tid har gått fra å være "nattprat" til "psykologisk krisehjelp". Det virker av og til som om det ikke er lov å snakke om ting som ikke er så dype og viktige. Hvis du ikke har det vondt, så teller ikke det du sier, du kan nærmest bli angrepet for å "ikke tørre å snakke om psyk.problemer", å "drive sensur".

Jeg mener:

a) Folkeskikk gjelder også på IRC. Det betyr blant annet at det er lov å moderere sine utsagn etter hvilke tilhørere man har, spesielt når man faktisk ikke kjenner alle sine tilhørere. De mer ekstreme tingene kan kanskje heller tas på privaten? Selv om IRC kan føles anonymt for den som sitter der og skriver, så er det faktisk levende mennesker i andre enden.

Like lite som jeg skjeller ut noen for å snakke om psykologiske problemer, så setter jeg pris på å ikke bli skjelt ut for å IKKE snakke om psykologiske problemer.

Og helt til slutt: Jeg vet veldig godt at om man er sint og fortvilet er det ikke alltid så lett å følge slike retningslinjer som disse. Men ha dem i bakhodet

[thinkerbell]

Jeg har fulgt med på disse diskusjonene mest fra sidelinjen. Det hender jeg ytrer meg, men jeg blir som regel ignorert - sikkert fordi jeg ikke er av dem på kanalen som har psykiske problemer og dermed ikke "teller". Det gjør ikke noe.

Det jeg har reagert litt på er hvordan kanalen over tid har gått fra å være "nattprat" til "psykologisk krisehjelp". Det virker av og til som om det ikke er lov å snakke om ting som ikke er så dype og viktige. Hvis du ikke har det vondt, så teller ikke det du sier, du kan nærmest bli angrepet for å "ikke tørre å snakke om psyk.problemer", å "drive sensur".

Jeg mener:

a) Folkeskikk gjelder også på IRC. Det betyr blant annet at det er lov å moderere sine utsagn etter hvilke tilhørere man har, spesielt når man faktisk ikke kjenner alle sine tilhørere. De mer ekstreme tingene kan kanskje heller tas på privaten? Selv om IRC kan føles anonymt for den som sitter der og skriver, så er det faktisk levende mennesker i andre enden.

Like lite som jeg skjeller ut noen for å snakke om psykologiske problemer, så setter jeg pris på å ikke bli skjelt ut for å IKKE snakke om psykologiske problemer.

Og helt til slutt: Jeg vet veldig godt at om man er sint og fortvilet er det ikke alltid så lett å følge slike retningslinjer som disse. Men ha dem i bakhodet

Du sa det jeg ville si.. men du sa det betraktelig bedre.

[Gjest fnugg]

Kjære thinkervennenbell

Du er bare flott!! Og du har hjulpet så mange, du er festlig og har mye humor, derfor er det gøy å snakke med deg!!

Synes du er flott på alle måter jeg, det er slik det skal være! Jeg kunne gjerne tenke meg å være mer som deg vennen!!!!!

KNUSEKLEM fra

[SierDuDet]

Trist å høre at du føler det på denne måten, bella. Du er da et av de mer fornuftige, veltalende, og godhjertede menneskene jeg har møtt der inne.

Det er utrolig hvis du blir baksnakket fordi du faktisk prøver å hjelpe.

Det er etter min mening ett av problemene med ranglere, og grunnen til at jeg ikke er der lenger: All denne fokuseringen på hvor ille man har det, og noe som for utenforstående (les: meg, som ikke kjenner alle disse med psykiske problemer) virker det nærmest som om det er en konkurranse der inne om å ha det værst mulig.

Sier man noe til dem blir de forbanna, sier de skal ta livet sitt, og logger av.

Alle tar seg nær av sånt, spesielt når selvmorskanditater logger av i sinne etter en diskusjon.

Mange av de der inne ser ikke ut til å ville ha hjelp overhodet, men bare "syte" over deres problemer, uten å ta tak i dem.

Det at de baksnakker deg når du faktisk prøver å hjelpe dem, sier jo noe om hvor mye de er villige til å ta innover seg av godhjertede råd.

Baksnakking har det alltid vært der, og ryktene gikk også når jeg var der.

Dog bryr jeg meg fint lite om rykter, og deg har jeg aldri hørt noe stygt om, ikke fra noen

Forsett som du gjør. De som er der inne trenger mer enn "klemmer masse på stakkars deg", "og det er sååå synd på deg, sender tusenvis av klemmer".

De trenger råd, om mulig hard men sann fakta for å ta seg selv i nakken. Ikke en cyberklem eller tusen.

Du er uansett en kjernejente, og ikke bry deg om hva folk sier til andre om deg. Disse menneskene er feige, og det er de som ikke ser hvem de støter unna seg.

For de støter faktisk unna seg den mest godhjertede jenta jeg har møtt der inne.

[Line]

Trist å høre at du føler det på denne måten, bella. Du er da et av de mer fornuftige, veltalende, og godhjertede menneskene jeg har møtt der inne.

Det er utrolig hvis du blir baksnakket fordi du faktisk prøver å hjelpe.

Det er etter min mening ett av problemene med ranglere, og grunnen til at jeg ikke er der lenger: All denne fokuseringen på hvor ille man har det, og noe som for utenforstående (les: meg, som ikke kjenner alle disse med psykiske problemer) virker det nærmest som om det er en konkurranse der inne om å ha det værst mulig.

Sier man noe til dem blir de forbanna, sier de skal ta livet sitt, og logger av.

Alle tar seg nær av sånt, spesielt når selvmorskanditater logger av i sinne etter en diskusjon.

Mange av de der inne ser ikke ut til å ville ha hjelp overhodet, men bare "syte" over deres problemer, uten å ta tak i dem.

Det at de baksnakker deg når du faktisk prøver å hjelpe dem, sier jo noe om hvor mye de er villige til å ta innover seg av godhjertede råd.

Baksnakking har det alltid vært der, og ryktene gikk også når jeg var der.

Dog bryr jeg meg fint lite om rykter, og deg har jeg aldri hørt noe stygt om, ikke fra noen

Forsett som du gjør. De som er der inne trenger mer enn "klemmer masse på stakkars deg", "og det er sååå synd på deg, sender tusenvis av klemmer".

De trenger råd, om mulig hard men sann fakta for å ta seg selv i nakken. Ikke en cyberklem eller tusen.

Du er uansett en kjernejente, og ikke bry deg om hva folk sier til andre om deg. Disse menneskene er feige, og det er de som ikke ser hvem de støter unna seg.

For de støter faktisk unna seg den mest godhjertede jenta jeg har møtt der inne.

Åh, jeg er bare SÅ hjertens enig i det du sier her, Sdd... Det kunne vært underskrevet av meg!

*Klem*

[thinkerbell]

Ai, bella.. (

Jeg har fått meg ADSL, jeg - kanskje på tide å ta opp igjen ranglinga..?

*styrkeklem og mikrovarme boller gjennom lufta*

takk..))

*slafser uhemmet*

[SierDuDet]

Åh, jeg er bare SÅ hjertens enig i det du sier her, Sdd... Det kunne vært underskrevet av meg!

*Klem*

Det kunne sikkert vært underskrevet av de fleste her...

Nattprat utviklet seg i en retning av krisepsykiatri, og når man ser hva som foregår der inne så er det merkelig at noen i det hele tatt stiller spørsmål ved at Småprat på dol ble lagt ned.

Da hadde trossalt dol hatt et slags "ansvar".

Nei, jeg syntes det var hyggelig der når man kunne snakke der inne, som på en hvilken som helst annen chat, uten å være redd for at du sa noe som gjorde at en eller annen truer med å ta livet sitt, eller enda verre; prøver å ta livet sitt.

Hvilke vanlige mennesker har glede av å lese at folk sitter å kapper opp armene sine?

Det hele blir bare patetisk.

*klemz*

[thinkerbell]

Trist å høre at du føler det på denne måten, bella. Du er da et av de mer fornuftige, veltalende, og godhjertede menneskene jeg har møtt der inne.

Det er utrolig hvis du blir baksnakket fordi du faktisk prøver å hjelpe.

Det er etter min mening ett av problemene med ranglere, og grunnen til at jeg ikke er der lenger: All denne fokuseringen på hvor ille man har det, og noe som for utenforstående (les: meg, som ikke kjenner alle disse med psykiske problemer) virker det nærmest som om det er en konkurranse der inne om å ha det værst mulig.

Sier man noe til dem blir de forbanna, sier de skal ta livet sitt, og logger av.

Alle tar seg nær av sånt, spesielt når selvmorskanditater logger av i sinne etter en diskusjon.

Mange av de der inne ser ikke ut til å ville ha hjelp overhodet, men bare "syte" over deres problemer, uten å ta tak i dem.

Det at de baksnakker deg når du faktisk prøver å hjelpe dem, sier jo noe om hvor mye de er villige til å ta innover seg av godhjertede råd.

Baksnakking har det alltid vært der, og ryktene gikk også når jeg var der.

Dog bryr jeg meg fint lite om rykter, og deg har jeg aldri hørt noe stygt om, ikke fra noen

Forsett som du gjør. De som er der inne trenger mer enn "klemmer masse på stakkars deg", "og det er sååå synd på deg, sender tusenvis av klemmer".

De trenger råd, om mulig hard men sann fakta for å ta seg selv i nakken. Ikke en cyberklem eller tusen.

Du er uansett en kjernejente, og ikke bry deg om hva folk sier til andre om deg. Disse menneskene er feige, og det er de som ikke ser hvem de støter unna seg.

For de støter faktisk unna seg den mest godhjertede jenta jeg har møtt der inne.

Du er god å ha når ting går litt på trynet. Takk vennen..

*klem*

[birdie]

takk..))

*slafser uhemmet*

Lastet ned mIRC nå! Fra i morgen, bjella! Hold uuuuuut!! Nå er det snart kvelden. Skal bare.

[Line]

Det kunne sikkert vært underskrevet av de fleste her...

Nattprat utviklet seg i en retning av krisepsykiatri, og når man ser hva som foregår der inne så er det merkelig at noen i det hele tatt stiller spørsmål ved at Småprat på dol ble lagt ned.

Da hadde trossalt dol hatt et slags "ansvar".

Nei, jeg syntes det var hyggelig der når man kunne snakke der inne, som på en hvilken som helst annen chat, uten å være redd for at du sa noe som gjorde at en eller annen truer med å ta livet sitt, eller enda verre; prøver å ta livet sitt.

Hvilke vanlige mennesker har glede av å lese at folk sitter å kapper opp armene sine?

Det hele blir bare patetisk.

*klemz*

Sant... er så enig, så enig... det er derfor jeg ikke er stort der inne lenger heller. Blir bare irritert, og totalt maktesløs.

Men jeg er støtt og stadig på Msn, da

Er du på jobb?

[SierDuDet]

Du er god å ha når ting går litt på trynet. Takk vennen..

*klem*

Bare hyggelig, men jeg kan fortsatt ikke fatte at noen slenger dritt til deg. Av alle...

*klemmer*

[thinkerbell]

Lastet ned mIRC nå! Fra i morgen, bjella! Hold uuuuuut!! Nå er det snart kvelden. Skal bare.

*gliser* )))

[SierDuDet]

Sant... er så enig, så enig... det er derfor jeg ikke er stort der inne lenger heller. Blir bare irritert, og totalt maktesløs.

Men jeg er støtt og stadig på Msn, da

Er du på jobb?

Ja, sitter på jobb nå, så jeg har ikke noen msn her...

Trist det ble sånn med nattprat. Jeg likte meg der i starten, og det med treff var veldig hyggelig en periode.

Helt til disse også utviklet seg i retning gruppeterapi...

Jaja, vi har msn

[Singularity]

Jeg har fulgt med på disse diskusjonene mest fra sidelinjen. Det hender jeg ytrer meg, men jeg blir som regel ignorert - sikkert fordi jeg ikke er av dem på kanalen som har psykiske problemer og dermed ikke "teller". Det gjør ikke noe.

Det jeg har reagert litt på er hvordan kanalen over tid har gått fra å være "nattprat" til "psykologisk krisehjelp". Det virker av og til som om det ikke er lov å snakke om ting som ikke er så dype og viktige. Hvis du ikke har det vondt, så teller ikke det du sier, du kan nærmest bli angrepet for å "ikke tørre å snakke om psyk.problemer", å "drive sensur".

Jeg mener:

a) Folkeskikk gjelder også på IRC. Det betyr blant annet at det er lov å moderere sine utsagn etter hvilke tilhørere man har, spesielt når man faktisk ikke kjenner alle sine tilhørere. De mer ekstreme tingene kan kanskje heller tas på privaten? Selv om IRC kan føles anonymt for den som sitter der og skriver, så er det faktisk levende mennesker i andre enden.

Like lite som jeg skjeller ut noen for å snakke om psykologiske problemer, så setter jeg pris på å ikke bli skjelt ut for å IKKE snakke om psykologiske problemer.

Og helt til slutt: Jeg vet veldig godt at om man er sint og fortvilet er det ikke alltid så lett å følge slike retningslinjer som disse. Men ha dem i bakhodet

Du skriver:

"Det virker av og til som om det ikke er lov å snakke om ting som ikke er så dype og viktige. Hvis du ikke har det vondt, så teller ikke det du sier, du kan nærmest bli angrepet for å "ikke tørre å snakke om psyk.problemer", å "drive sensur"."

Dette skal ikke forekomme. Det er mennesker i alle slags livssituasjoner der, og man skal ikke føle seg presset til å snakke om temaet psykiske problemer - det gjelder forøvrig uansett om psykiske problemer er eller har vært en problemstilling i livet ens eller ikke.

Det stilles i #Nattprat større krav til aksept for temaet psykiske problemer og respekt for de som har det enn de fleste andre nettsteder, men den respekten må gå begge veier.

Forøvrig er jeg helt enig i mesteparten av ditt punkt a, og også helt enig i ditt punkt b og sluttskriften.