utslitt....

[alberta]

Heia..

eg føle meg utslitt heile tiå.. går til legen med hodepiner,slapphet,osv som han ikke finner noen grunn til.. jeg har gått i samtale-gruppe. og har egentlig følt eg har fått ud det meste.. av det onde. og kan takle det..

men alikevell.. virker det ikke slik heller..

noen som kjenner seg igjen?

noen som har råd hva en kan gjer i slik situasjon?

[Gjest løken]

Hei Alberta.

Joda, jeg kjenner meg igjen. Har vært der selv. Da jeg hadde fått snakka ut om det meste av det jeg hadde opplevd, hadde jeg det fremdeles vanskelig.

Jeg måtte endre hele "tankemønstret" mitt fordi jeg hadde strevd så lenge. Jeg visste ikke lenger hva det ville si å ha det bra. Legen min foreslo at jeg skulle prøve "lykkepiller", og det gjorde jeg. Jeg brukte ikke pillene i mer enn et halvt år, men på den tiden hadde jeg klart å endre måten jeg tenkte på. Jeg måtte lære meg å tenke positivt, og jeg måtte endre selvbildet mitt.

Det hjelper så absolutt å snakke, men det er ikke alltid det er nok. Man skal jo bearbeide følelsene og tankene man sitter igjen med. Det er ikke alltid like enkelt å sette ting på plass der de hører hjemme. Jeg tenker på plassering av skyld, forholdet til egen kropp, forholdet man har/får til andre, m.m. Kanskje noen har noen gode råd når det gjelder dette? Hva gjør man i så måte?

Du har kommet et stykke på vei allerede, så fortsett å kjempe, for etterhvert vil hverdagen bli lettere og du vil få det bedre.

Kanskje hodepinen og slappheten du føler er fysiske symptomer som du har fordi du sliter ellers. Det er slettes ikke uvanlig at man får psykosomatiske symptomer når man har det vanskelig. Jeg fikk i allefall det.

Tenker på deg, Alberta!