Ekspertsvar Selvskading

[Adriana]

Jeg har slitt med selvskading i mange år. Den begynte med små kutt i fingrene til nå ganske store og dype kutt i armer og ben. Det må liksom være verre og verre for hver gang jeg gjør det. Trenger mer og mer smerte ettersom smerteterskelen heves. Nesten så jeg vil sammenligne det med narkomani, de trenger også større og større dose for hver gang.

Jeg får ikke lenger noen positiv virkning av det, men jeg unngår de verste abstinensene ved å skjære meg en gang i blant.

Sist gang måtte jeg tvinge meg selv til å ringe til lege for da ble det ganske ille. Sa ikke at det var jeg selv som hadde skjært meg, sa det var et uhell. Måtte sy og det var helt jævlig. Hater å få bedøvelse og å vite at noen stikker en nål inn i meg. Ingen kontroll over det selv! Bestemte meg for å slutte etter det. Kan ikke drive å fly til legen for å sy hver uke! Føler meg så slem som påfører meg selv en skade som er helt unødvendig og som tar opp legens tid.

Jeg vet jo også at jeg neste gang kommer til å skade meg like mye eller verre neste gang så da MÅ jeg sy. Pleide å være såpass lite før at jeg kunne lappe det sammen selv.

Har bestemt meg for å ikke skade meg selv til etter jeg har fjernet stingene i hvert fall, men vet ikke om jeg klarer å holde meg etter det...

Flere som har det slik? At det må være verre og verre for hver gang? Regner også med at det er flere som synes det er flaut å gå til lege med det?

Trenger vel egentlig ikke noen råd, har prøvd og prøver det meste. Trenger bare å høre andres mening om det og høre at andre tenker og har det på samme måte som meg...

[beib]

jeg sliter selv med selvskading,skal stoppe og gjøre det pga det gikk så galt at jeg vil få problemer med hånden resten av livet...

som du skriver så måtte det bli verre og verre for hver gang det er jævlig....

men vær så snill og ikke gjør det mere...ikke gå så langt som jeg har gjort...

jeg vil slutte og kutte meg,gjør alt for og la være og håper jeg greier det...

om du søker litt tilbake på sidene her så vil du se min historie...overskriften er selvskading og konsekvenser...

lykke til videre og håper at du finner andre måter og få ut følelser på enn og skade deg selv..

beib

[Adriana]

jeg sliter selv med selvskading,skal stoppe og gjøre det pga det gikk så galt at jeg vil få problemer med hånden resten av livet...

som du skriver så måtte det bli verre og verre for hver gang det er jævlig....

men vær så snill og ikke gjør det mere...ikke gå så langt som jeg har gjort...

jeg vil slutte og kutte meg,gjør alt for og la være og håper jeg greier det...

om du søker litt tilbake på sidene her så vil du se min historie...overskriften er selvskading og konsekvenser...

lykke til videre og håper at du finner andre måter og få ut følelser på enn og skade deg selv..

beib

Takk for svar. Jeg har lest innlegget ditt om konsekvenser, jeg svarte til og med på det!

Men du skadet kanskje hendene dine? Det har jeg sluttet med, nå er det bare armene jeg skader og det er ikke mer enn maks 5 mm. Da tror jeg ikke at jeg kommer til å skade noen nerver. Selv om legen sjekket jo det da jeg var der. Om jeg kunne gjøre forskjellige ting med hånden og om jeg hadde styrke i den og sånn. Så jeg skal kanskje ikke føle meg alt for trygg...

Prøver alt jeg kan for å slutte, men må nok bare gi etter for abstinensene en gang iblant. Men da skal jeg prøve å begrense meg!

Klem fra meg til deg

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg oppfordrer alle som driver med selvskading til å søke profesjonell hjelp.

Jeg oppfordrer samtidig til å begrense skriving om dette tema her på DOL.

De fleste innlegg inneholder lite "hjelpsøking", men hovedsakelig beretninger.

Jeg sammenligner innleggene en del med det som gjorde at spisefortyrrelsesforum ble nedlagt: En var mer opptatt av å beskrive hvor lite en spiste, hvor mye en kastet opp og hvor lav BMI en hadde, mer enn å søke hjelp for sin sykdom.

Grunnen til at jeg ønsker at dette begrenses, er at jeg ikke ser bort fra at ulike brukere heller kan "trigge" hverandre til økt selvskading enn å hjelpe hverandre til å søke profesjonell hjelp.

[besatt]

Har også ofte hatt det sånn at jeg må "forstørre" skadene for hver gang jeg kutter meg. Det hjalp på en måte ikke uten at jeg måtte sy.

Dette var vel særlig de gangene jeg har vært innlagt, og det gav meg da en spesiell type oppmerksomhet som jeg følte at jeg ikke kunne få på noen annen måte. Men når jeg først klarte å innse dette, og etterhvert turte å si det til pleierne "mine", så ble det også lettere å oppnå kontakt på andre måter.

Nå sier ikke jeg at det er derfor du kutter deg, men ville bare si at for meg var det faktisk til hjelp å fokusere på oppmerksomhetstrangen ved skadinga. Og så må du ha noen der som er villige til å stille opp for deg og å være sammen med deg når du har behov for det, også når du ikke har det vondt og behov for å kutte deg.

[Adriana]

Jeg oppfordrer alle som driver med selvskading til å søke profesjonell hjelp.

Jeg oppfordrer samtidig til å begrense skriving om dette tema her på DOL.

De fleste innlegg inneholder lite "hjelpsøking", men hovedsakelig beretninger.

Jeg sammenligner innleggene en del med det som gjorde at spisefortyrrelsesforum ble nedlagt: En var mer opptatt av å beskrive hvor lite en spiste, hvor mye en kastet opp og hvor lav BMI en hadde, mer enn å søke hjelp for sin sykdom.

Grunnen til at jeg ønsker at dette begrenses, er at jeg ikke ser bort fra at ulike brukere heller kan "trigge" hverandre til økt selvskading enn å hjelpe hverandre til å søke profesjonell hjelp.

Forstår hva du mener og skal slutte å skrive om det. Men selv om jeg forstår det betyr det ikke at jeg er enig med deg. Veldig mange av innleggene her på DOL er skrevet som forsøk på å få forståelse fra andre som man vet sliter med det samme. Jeg synes at det er noe av poenget med denne siden. Medikamentelle råd kan man få av hvilken som helst lege eller finne fram i felleskatalogen selv. Forståelse og råd fra andre i samme situasjon er det ikke mange steder man kan få. Jeg har fått mange gode råd mot selvskading her på DOL og de har hjulpet meg mange ganger.

Jeg går til psykolog og går på antidepressiva så behandlingen er det ikke noe å si på.

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Forstår hva du mener og skal slutte å skrive om det. Men selv om jeg forstår det betyr det ikke at jeg er enig med deg. Veldig mange av innleggene her på DOL er skrevet som forsøk på å få forståelse fra andre som man vet sliter med det samme. Jeg synes at det er noe av poenget med denne siden. Medikamentelle råd kan man få av hvilken som helst lege eller finne fram i felleskatalogen selv. Forståelse og råd fra andre i samme situasjon er det ikke mange steder man kan få. Jeg har fått mange gode råd mot selvskading her på DOL og de har hjulpet meg mange ganger.

Jeg går til psykolog og går på antidepressiva så behandlingen er det ikke noe å si på.

mvh

Jeg ønsker ikke at en skal slutte å skrive om det.

Jeg oppfordrer bare til en viss varsomhet, og jeg ber om at innleggene vinkles mot tips om hjelp.

Spesielt advarer jeg mot "konkurranse" om hvem som skader seg mest/værst/alvorligst.

Fotsett å bruke dette forum så lenge det oppleves som en hjelp.

Egentlig tror jeg du forstår hva jeg mener :-)

[Adriana]

Jeg ønsker ikke at en skal slutte å skrive om det.

Jeg oppfordrer bare til en viss varsomhet, og jeg ber om at innleggene vinkles mot tips om hjelp.

Spesielt advarer jeg mot "konkurranse" om hvem som skader seg mest/værst/alvorligst.

Fotsett å bruke dette forum så lenge det oppleves som en hjelp.

Egentlig tror jeg du forstår hva jeg mener :-)

Ja, jeg forstår veldig godt hva du mener. Jeg tror du forstår hva jeg mener også Måtte bare minne deg på at en sak alltid har svært mange sider!