Nye minner.

[Gjest meg er trett]

Hei.

I dag har jeg fødselsdag. Jeg fyller 28 år. Ikke en geldens dag, eller dvs jeg er glad utvendig, men inni meg gråter jeg. Man sier at nå burde tiden ha leget alle sår, men jeg kommer ikke forbi at min egen farfar voldtok meg da jeg fylte 10 år. Dette er da 18 år siden.

I det siste har jeg hatt det bra, ikke gått på veggen, eller følt at jeg trengte å kutte meg selv. Og i går var det en middag meg familien, da det kom frem at dette var busrtafest.Ingen hadde sagt noe til meg om det. Hvorfor skal jeg feire noe jeg ikke liker å tenke på.

Nei eg er så trett, orker ikke en gang å tenke på natten, for da jeg satt i bilen på vei til bensern dukket farfar opp på rattet mitt, og jeg mener han døde i 96.Han sa at nå skulle jeg ikke lengre få fred, dette skulle feires.

Nei det hjelper ikke å snakke med psyken min om det, får snakke med mannen min, men jeg føler meg så teit.

Har noen et råd eller to

[forbrenner]

Hva med å skrive ut dette innlegget ditt,og hvise det til mannen din og/eller psyken din?