Syk..? eller normal?

[Einar1971]

I 31 år har jeg vandret rundt på denne kloden. Med hva er meningen…? Ser ingen mål. Ser ingen gleder. Jeg eksisterer kun for andre…jeg føler meg ikke utnyttet…Jeg vil bare ikke såre andre med å bli bort for fort så alt for tidelig…vil ikke ”tape” så stort…selv om det hadde vert en enkel løsing…

Siden jeg var 11-13år gammel har jeg vist at jeg er spesiell på en ikke god måte. Jeg treffer få mennesker…er en stile person….ensom..ja.. føler vert fall det. Lever gjennomgående et kjedlig liv. Kunne nesten bodd på en øde øy. Hvem jeg er…den jeg er, er ikke bra…vil være annerledes…

Tørr ikke å dra på byen alene! (Tenker da på byen..for og feste og ha det moro)Drar vertfall ikke til byen hvis jeg vet at det ikke er noen der jeg kjenner!

Var i Moss her om dagen. Jeg å en kamerat + 2 damer. Kammeraten min forsvant og jeg satt igjen med de 2 damene…følte panikken spre seg…”hva gjør jeg nå?!” Reddet kvelden for meg selv da de 2 damene ville gå et sted å danse og jeg kunne ”forsvinne”.

En gang tenkte jeg at jeg skulle dra på byen en kveld. Dusja og barberte. Gjorde meg klar. Gikk til buss holde plassen. Så bussen i mørket. Jemte meg bak buss skuret! Godt jeg ikke dro..fant ut etter på at ingen var på byen!

Skrive stopp! Er jeg så syk egentlig…er i en berg å dalbane…den ene stunden glad…i annen …har jeg det vondt….får vondt i magen å..det kniper...det hjelper å gå på do...men smertene kommer fort tilbake!

Jeg har hus..et hjem…betaler min gjeld..har en bil…nesten ny ja..0 gjeld på den! Et dyrt hjemmekino alegg..ja…ikke lykklig for det! Korte lykker! Alt har stoppet opp. Holder det da ryddig rundt meg, men det er masse å gjøre ute + at det står igjen en del arbeide med huset. Men hvorfor gjøre det ferdig…latskap kansje det er…

Har jobb i nordsjøen..ok betalt,men kunne vert høyere betalt da! Jobber mye når jeg ute…80-90 timer i uka..mindre tid til å sitte på lugaren å tenke! –Får grublet nokk alikavell!

På jobben sier sjefen at jeg stresser for fort…han påstår at jeg stresser når jeg følere at jeg ikke stresser! Og når jeg føler at jeg virkelig stresser ja da er det grunn til å stresse! Da stresser han også!! Har blitt mer var på det det siste ½ året. Prøver å roe ned da..når jeg føler magen gjør vondt. Går jeg på do å tømmer systemet så forsviner smertne. Men de kommer for fort tilbake. Om de er medisinske eller psykiske vet jeg ikke. Prøver å finne et mønster. Prøver også å tenke på hvordan jeg sitter..unngå å spenne nakke musklene! Får bare vondt i hodet av det! I min jobb er jeg 2 maskinist. Det betyr at jeg må ta en del avgjørelser i jobben. Det kan være å finne raskeste vei til mål ved hjelp av å styre andre (arbeids leder). Føler at det kan være vannskeli det. Å ta avgjørelser. Lar meg ofte styre av andres ”gode syn på hvordan” ting skal gjøres. Dette slår ofte ut mens jeg er hjemme sammen med venner. Jeg unnlater ofte å svare når de spørr hva jeg vil. Ofte så vet jeg heller ikke hva jeg vil!

Er lei av å se andres lykke…at de har noen..ei dame/kjæreste. At de har det moro! Jeg deler fort opp sitvasjonen i demmes verden og min verden selv om vi er på samme sted. Det gjør ofte vondt å se film..happy ending! Gutten får dama! Satt å så et program som tilhørte tv2 nyhetene. Var ei dame der som har gitt ut bok nr 2 om sex å sånt… Ho sa noe sånt som at meningen med livet er å elske..eller var det sex..husker ikke helt nå..uansett så forlot jeg stua og gikk opp på pc rommet for å gjøre noe annet! Her i sommer kjørte jeg bortover langs kaia i Fredrikstad. Så et par…de så ny forelska ut! Var rene vaske middel reklamen for blenda…lett bris..med hvit sommer kjole som blafret lett i den varme vinden…2 glade mennesker…sammen….forelska.

Trudd jeg hadde funnet lykken her tidelig i sommer. Trudde at livet skulle bli bedre! Ei dame fikk plutselig interesse for meg! Møtte ho på en fest. Jeg tenkte ikke over damer på denne festen..så ikke på ho som noe offer for mine fantasier eller drømmer. Det skjedde akkurat som jeg trudde at det måtte skje..hvis jeg noen gang skulle få meg dame (-at dama nermest styrer meg til seg. At ho tar insinativet)( Har aldri hatt kjæreste før jeg.) Ho tok kontakt på sms dagen etter på…mange artige meldinger! Prata på telefon og. Møtte ho igjen 3-4 dager før jeg skulle ut på jobb i Nordsjøen.. Overnattet hos ho…ho kom inn til meg…på natten….vi prata og lo…Så sa jeg noe av det vanskeligste jeg har sakt i hele mitt liv…brukte en evighet på å si det…sa jeg var kjempe glad i ho…ho tørka tårene mine da…så sa ho at ho var glad i meg og, men at livet hennes var rotete og at ho ikke kunne ikke love noe nå.(Jeg viste at ho hadde en kjæreste men at det forholdet var nemmest over) Så kysset vi litt…fikk kjenne varmen til et annet menneske bare ved å ligge inntil ho…holde rundt…kysse..føle -det var uvirkelig! Jeg ristet og skalv. Husker godt usikerheten min! Herregud! Skulle jeg virkelig få dame..surret det inni hodet mitt..var alt dette sant? Dagen etterpå reiste jeg hjem for å gjøre klart til utreise på jobben i Nordsjøen. Den siste nattaen før utreise skulle jeg overnatte oppe hos ho. Kom opp mitt på dagen…var usikker som bare det…etter litt ble det noe kyssing…kroppen min skalv! Ho kommenterte det! Ho var snill og ba meg slappe av. Kvelden og natten kom…ho kom inn på rommet der jeg lå… Den natten fikk jeg min hitils største erotiske opplevelse. Vi hadde ikke samleie. Det ble bare berøring på gode steder. Følte et begjær jeg aldri trudde eksisterte i meg eller at andre kunne ha ovenfor meg….trudde bare at slikt kunnn skje på film! De neste 2 ukene ,da jeg var på jobb, var det masse gode meldinger og fint prek på telefon. Ho ringte til og med på nattaen for å høre stemmen min! Satt mange ganger å tenkte at dette ikke er sant…var glad, men full av sorg da jeg måtte være på jobben langt borte fra ho. 2 uker gikk…så ble det stille. Hørte ikke noe mer fra ho…og jeg måtte innse at jeg hadde blitt dumpa! En sak som alle gutter har gått gjennom så det burde jo vert rutine! Men dette var min første og eneste! I etter tid ser jeg vel at ho ikke var den rette. Burde være lettere å glemme da… ,men det er det ikke! Hva jeg savner er vel kanskje ikke ho…det jeg savner er det som skjedde før jeg ble dumpa…det lille jeg opplevde..at noen var glad i meg….utover det vanelige. Samtidig så tenker jeg mye på hvordan i alverden ei dame vil oppfatte meg med min usikkerhet når det gjelder å gi/ta/føle og forstå ho, -ting en 31 åring burde kunne mer om! Sikert negatift! –driter meg sikert ut!

Så..er jeg syk...?

[Gjest mox]

Du savner iallefall nærhet, erotikk og kjærlighet, og det er vel ikke akkurat sykt.

Det er veldig vanskelig å starte et forhold fordi begge som regel er like usikker på hva den andre vil og føler. Det kan jo hende at det er årsaken til at du ikke hørte mer fra dama. Det at den fysiske kontakten ikke er der i begynnelsen er ikke en lett start, heller ikke for henne.

Akkurat den opplevelsen du hadde med dama er vel noe alle må igjennom. Noen ganger blir det ingen videre kontakt selv om begge skulle ønske det, rett og slett fordi ingen tør.

Usikkerheten og utryggheten du føler m.h.t å gå på byen er vel heller ikke sykt. Men det er klart, hvis man aldri tør å ta initiativ, og å ta sjansen på å bli avvist, vil også muligheten for kontakt være mye mindre.

Men tro meg, sosial usikkerhet har de aller fleste vært innom i løpet av livet. Hvis det skal klassifiseres som sykt, da er det ikke mange som er frisk.

Og helt ærlig, hvis alle var like sikker og pågående ville det blitt kaldt og utrivelig å ferdes ute blant folk!

Vi innretter alle livet etter den vi er, hva vi takler og hva vi ønsker. Det finnes ikke en mal på hva som er en "normal" tilværelse. Sykt blir det vel først hvis usikkerheten og angsten tar fullstendig overhånd slik at du verken kommer deg på jobb eller ut av hjemmet ditt for egen maskin.

Men når det gjelder kjærligheten; den er omtrent like vanskelig for alle!