psykiateren vil ikke snakke om det

[Gjest firebird]

Jeg går i terapi hos en mannelig psykiater , har gått til han i over 2 år og liker han i grunnen bra. Han har hjulpet meg med mye av det som har vært tungt og tøft.

MEN - han vil ikke snakke med meg om overgrepene jeg ble utsatt for i barndommen min. Jeg har egentlig ingen anelse om hvorfor han ikke vil snakke med meg om disse tingene, men jeg får ofte følelsen av at han rett og slett ikke tror på det jeg har prøvd å fortelle. Jeg har gått til flere behandlere tidligere, men da var jeg ennå ikke i stand til å begynne på en bearbeidelsesprosess. Problemet mitt er at jeg ikke kan bytte behandler - jeg sitter nemlig "inne" og muligheten til å snakke med en annen er ikke til stede - dessverre.

psykiateren har også sagt at han ikke anbefaler noen å prøve å snakke ut om overgrep , fordi hans erfaringer tilsier at det ikke gjør tingene bedre. Men selv føler jeg at det er nå jeg trenger behandling og hjelp til å bearbeide traumene. Jeg synes at akkurat denne situasjonen er håpløs. Jeg kan heller ikke benytte meg av smi - da blir jeg nemlig strippet(avkledd) når jeg kommer tilbake, noe som føles som et nytt overgrep.

Jeg skal heldigvis ut om ca 5 mnd, men det føles likevel lenge å holde ut flashbackene, minnene, tankekjøret, selvhatet og alle de andre vonde følelsene som jeg ikke fikser å kjenne på uten å ha noen jeg kan gå til.

Jeg kan jo ikke akkurat tvinge psykiateren til å snakke med meg om disse tingene heller ...

Er det noen der ute som kan gi meg et par råd om hva jeg bør gjøre?

Er takknemlig for alle svar, eller om andre har liknende erfaringer ...

På forhånd takk

[huufsa]

Kjære firebird..

Jeg syns det er vondt at du er i en sånn situasjon,,, . har desverre ikke så mange råd å komme med, men du kunne prøve å 'skrive av deg' det værste her på dol. Det hjelper faktisk ganske mye å sette ord på det skriftlig også, og her inne er det allltid noen som gir tibakemeldinger, og som bryr seg. Dette er ihvertfall min erfaring.

Ønsker deg lykke til, firebird... og håper ting ordner seg for deg.

*klem*

[Gjest Annonnym]

Er så pinlig at jeg ikke vil bruke mitt ordentlige nick.. Jeg visste nemlig ikke at man har tilgang på internett i fengsel? Og at man kan benytte chatt og diskusjonssider som denne?

Unnskyld at jeg blander meg, ble bare overrasket, har bare ikke tenkt over det før..

Håper det går bra med deg, hvertfall, lykke til!!

[Sør]

Er så pinlig at jeg ikke vil bruke mitt ordentlige nick.. Jeg visste nemlig ikke at man har tilgang på internett i fengsel? Og at man kan benytte chatt og diskusjonssider som denne?

Unnskyld at jeg blander meg, ble bare overrasket, har bare ikke tenkt over det før..

Håper det går bra med deg, hvertfall, lykke til!!

Hei,

Noen får jo komme ut på perm.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Hei Firebird,

Hyggelig å se deg her igjen. Glad for å se deg; lenge siden sist.

To strategier:

1) Vis psykiateren en utskrift av det du har skrevet her, og forsøk å få ham til å forstå hvor viktig dette er for deg. Fortell ham også at SMI (som er eksperter på området) har som "slagord" at overgrep skal tales ihjel, og ikke ties ihjel.

2) Forsøk å ta kontakt med SMI, forklar problemstillingen (særlig med at psyk ikke vil snakke om "det") og spør om de har mulighet til å besøke deg. Ikke vær redd for å spørre om dette - det verste som kan skje er at de sier at de ikke har mulighet til det. Forklar hvor viktig det er for deg.

Ønsker deg alt godt, og at den siste tiden går fort for deg.

*klem*

[forbrenner]

Hyggelig å se nicket ditt igjen..

Har ingen råd,men jeg ønsker deg alt godt.

klem fra

(Ano)

[Devania]

Dessverre er det sånn at veldig mange innenfor psykiatrien har så liten kompetanse når det gjelder overgrepsproblematikk at de ikke takler å snakke om det. Kom nettopp hjem fra Landskonferansen for SMI, og der er akkurat dette et tema som går igjen.

Hvis jeg var deg, så ville jeg prøvd å finne ut om det finnes noe støttesenter mot seksuelle overgrep (SMI) i nærheten av der du "sitter inne". Ut av nicket ditt er det vanskelig å se om du er mann eller kvinne. Men dersom du er mann, så finnes det også noe som heter IFM (incestsenteret for menn). Det går jo an å ta kontakt med de, og høre om de kanskje har mulighet til å komme dit du er. De aller fleste tilbyr vel også samtaler pr. telefon.

Håper du får den hjelpen du trenger!

Mvh