Pokker så feig...

[becky1365380394]

Er så møkk lei av å gå rundt å tenke, samtidig som jeg er helt avhengig av det. Passe paradoksalt...

Føler at jeg fyller tida med tom prat hos psyken for tida, det som egentlig plager meg vil bare ikke ut. Har møtt en vegg av skam, og klarer ikke å forsere terskelen.

Så er jeg vel ikke klar for å prate om tingene enda da, sier jeg til meg selv, men egentlig så er jeg det. Har flere ganger nå kommet dit med flere sider nedskrevet materiale som aldri kommer opp av lomma. Jeg kan sitte å skrive ned ting, men ikke pokker om jeg orker å lese det høyt eller overlevere det. Klarer ikke å være nær meg selv i det hele tatt.

I forrige time ville psyken gjerne lese hva den forrige psyken hadde skrevet i henvisningen, så vi sammen kunne finne ut hva vi skal ta tak i. Jeg visste alt som stod der, men orket ikke å høre det. Holdt meg for ørene og ba henne stoppe. Da er det håp vet du,når du skammer deg så vanvittig over deg selv og alt som hører med deg at du ikke orker å høre den minste ting. Blir helt kok varm og svetter som en foss...Ta deg sammen menneske.

Har klart å prate meg gjennom mange ting, og er pr i dag velfungerende sosialt og har mange venner. For et og et halvt år siden satt jeg hjemme å ruset meg alene i lange perioder av gangen.Så jeg har kommet langt, det er ike det. Men den siste kneika er så tung å gå. Det som virkelig plager meg, og som har ligget der hele tiden. Spiseforstyrrelser og overgrepene.(SPY SPY SPY)Jeg vil jeg vil, men får det bare ikke til. Bli varm i ansiktet bare jeg tenker på det. Å fortelle noen om det som jeg opplever som skammelig og kvalmt.

Har du hengt på helt hit du altså? Takk, det setter jeg pris på

Råd og tips tas imot med trampeklapp og stormende jubel.

Becky

[Apostrof]

Hei becky.

Jeg har ikke noen spesielle råd å gi deg, beklager. Du er så flink med ord, det er synd at de ikke kommer ut.

Skammen er ikke din, den tilhører overgriperen. Legg den i en eske og send den tilbake. Han fortjener den for den er opprinnelig hans. Han har lagt den som en kappe rundt deg for at du ikke skal fortelle. Du må gi den tilbake, plassere den over hans skuldre der den hører hjemme.

*klem*

[beib]

Hei becky.

Jeg har ikke noen spesielle råd å gi deg, beklager. Du er så flink med ord, det er synd at de ikke kommer ut.

Skammen er ikke din, den tilhører overgriperen. Legg den i en eske og send den tilbake. Han fortjener den for den er opprinnelig hans. Han har lagt den som en kappe rundt deg for at du ikke skal fortelle. Du må gi den tilbake, plassere den over hans skuldre der den hører hjemme.

*klem*

du er jævlig flink til og skrive..ta med deg det du skriver og bare gi det til psykologen ,be hun lese det når du ikke er der,eller send det til henne pr post..så kan du si at du ikke greier og snakke om det om du føler det når hun spør deg i neste avtale..

hørtes dette helt teit ut??

men prøv og latt som det ikke er ditt det du skal gi fra deg,lat som det er en regning,eller en bok til biblioteket..ikke fokuser så mye på at det er skamfullt for deg det som står der...

jeg tror at du greier dette..

lykke til..