sorry

[Gjest Ikke_nick_i dag]

Hvorfor er det sånn at når man blir litt sliten og må innrømme det, og i tillegg oppdager at man er syk. Noe man helst ikke vil innrømme... fordi da får man ikke gjort det man vanligvis skal. - Så raser alt... Alt blir kaos, og jeg føler jeg mister kontrollen og fotfeste -, og jeg som egentlig er en fornuftig oppegående jente...Ja jeg klarer ikke roe meg selv...Og jeg som er kommet så langt i prosessen. Og noen ganger, i panikken, så føler jeg fortsatt at jeg "mister meg selv" og det er så skummelt. Jeg er redd! For samtidig vet jeg jo med fornuften hva som er hva av feile og riktige tanker og følelser. Jeg klarer bare ikke å vinne over den negative delen i meg.

Jeg får panikk når jeg må ta det med ro... Jeg får panikk når noe jeg har bestemt meg for ikke blir gjennomført... Jeg får panikk når jeg tenker på hvor skitten og ekkel jeg er.

Æsj, i dag har jeg panikk fordi jeg synes jeg er så lat, så feit, så ekkel, så skitten, og får ikke trent, ikke imorgen heller, eller dagen etter der, og så har jeg ikke trent siden torsdag...og det føles som om hele verden raser, samtidig så vet jeg at alt dette bare er en _flukt_ fra noe jeg helst vil unngå å sette ord på...

Sorry...