Hvorfor gikk jeg ikke bar

[becky1365380394]

I natt hadde jeg en forferdelig drøm hvor jeg gjennopplevde et overgrep jeg ble utsatt for av en venninne.

Det er ca to år siden nå, og jeg har bagatellisert det hele.

Sammenlignet med de overgrep jeg ble utsatt for som liten, var vel ikke dette noe å ta slik på vei for har jeg tenkt med meg selv. I morges gikk det opp for meg at jeg faktisk har tatt dette veldig tungt.

Herre gud så mye hun klarte å ødelegge for meg på bare en kveld. Med sine fantastiske taleevner klarte hun å knuse det lille som fantes av selvtillit, rive istykker det jeg hadde av identitet, og sist men ikke minst totalforvirre meg i forhold til min allerede umodne seksualitet.

Vi satt begge to i samme sofa, og pratet om løst og fast. Vi var begge super rusa på både XTC og hasj. Hadde fått i meg dødelig dose av begge deler. Når rusen begynte å avta, og angsten min kom snikende tilbake, ble jeg mer og mer mutt og hadde mindre og mindre å tilføye samtalen. Tilslutt var det bare hun som snakket, for hodet mitt var fyllt av kjipe tanker og sammen men angsten kom angeren.Angeren på at jeg hadde reist til Oslo og brukt hauger av penger på dop for å ruse meg atter en gang.

Jeg merket at hun prøvde å gjøre seg til for meg, men det overså jeg fullstendig, og ga absolutt ingen signaler som tydet på at det var noe jeg satte pris på. Da det gikk opp for henne at dette ikke hadde noen effekt, satte hun i gang med noe jeg ikke klarer å beskrive med bedre ord enn tvetydige setninger. Dette er hun nemlig enestående på.

Jeg tror hun i all oppriktighet trodde at jeg var lesbisk, og at det var hennes oppgave her i livet å lokke meg ut av skapet. Mulig hun også trodde jeg hadde følelser for henne. Hun begynte å stryke meg på leggen under buksa, og jeg trakk til meg benet. Ble du så opphisset at du trakk deg tilbake nå eller sa hun. Jeg kjente hvordan forvirringen og panikken bredde seg i meg.HÆ??!Hun fortsatte med at hun hadde sett hvordan jeg kikket på henne, og hun var åpen for at det kunne bli noe mellom oss.Hun skulle til stikke en hånd inn under skjorten min da jeg reiste meg å satte meg i stolen som stod på andre siden av bordet. Hun flirte hånlig, la seg ned på sofaen og prøvde virkelig å ta seg ut. Hjerte mitt slo som et stempel og jeg kjente at pusten ble mer og mer anstrengt. Jeg var drit redd. Her befant jeg meg innelåst i en bygård i Oslo, ikke mindre enn to timer med bil hjemmefra, superrusa og sammen med et kvinnemenneske som ville ha meg til å ha sex med seg.

Jeg satt bare i stolen, mens hun forsatte å prate.Hun pratet mye og fort, så det hun sa husker jeg ikke, men det handlet i stor grad om alle de karakteristika jeg hadde som tilsa at jeg var lesbisk. Hun malte på dette i flere timer, og jeg ble overbevist om at dette var omverdenens generelle oppfatning av meg.Fullstendig på siden av hvordan jeg oppfattet meg selv, det var det som var mest krenkende,men ordets makt kan være stor!

Jeg hadde ingen mulighet til å stikke av heller. Bygården var gjeret inn med høye murer og porten kan kun åpnes med nøkkel. jeg satt egentlig bare å håpet at hun ville sovne.Kom å legg deg her da vel, sa hun etterhvert. Jeg prøvde meg med at jeg ville sove i stolen. Hun fyrt på alle plugger og jeg fikk en lengre avhandlig jeg ikke husker noe av. Gikk på at hun vel aldri kom til å røre meg og hva var det trodde om henne og bla bla bla.Så jeg la meg med ryggen til henne da, dum som jeg er. det var så vidt jeg klarte å puste var så redd der jeg lå. Hun la øret helt opp til munn min, og tolket pustevanskene i retning av enorm tenning.

Så begynte hun å kysse meg, mens hun rev opp skjorta mi og befølte meg. jeg prøvde å vri meg unna. Jeg vet du har lyst sa hun, gi etter for følelsene dine. hun hadde et godt grep om håret mitt. Jeg kom meg ingen vei. Hun lå oppå meg med hele tyngden sin og følte seg lenger og lenger nedover kroppen min. Min motstand var forgjeves, noe som var så alt for kjent for meg. Jeg orket ikke kjempe i mot, jeg var uten pust og hadde store smerter i nakken pga måten hun holdt hodet mitt. Slapp av sa hun, slapp av da, så skal jeg gjøre det godt for deg. Vet du ville nytt det om du bare hadde slappet av. Hun var oppi buksene mine og prøvde å tilfredsstille meg. Jeg prøvde å hyle, men det ble bare hvining. Var nesten fri for pust. Det siste jeg kjente var at hun stakk fingerne oppi meg, aner ikke hvor mange...så ble alt svart.

Jeg våknet etter hvert aner ikke hvor lenge og snek meg ut av leiligheten. Det var lyst ute, og jeg stod nede ved porten til det kom noen som skulle på jobb.

Jeg satte meg i bilen og kjørt hjem.

Om jeg ikke var ødelagt av overgrep fra før, så var det ihvertfall etter dette. Siden har jeg vel aldri sett meg selv med andre enn hennes øyne igjen. Det var det jeg skjønte av drømmen jeg hadde i natt.

[becky1365380394]

Hvorfor gikk jeg ikke bar kunne jo ikke passet dårligere til overskrift. Var utrolig heldig med den trykkleifen der...typisk!!

[Apostrof]

Hvorfor gikk jeg ikke bar kunne jo ikke passet dårligere til overskrift. Var utrolig heldig med den trykkleifen der...typisk!!

*ler*

Det ble unektelig litt motstridende med innholdet i innlegget, ja. :-)

-------------------------------

Hun misforstod deg fordi hun hadde en fantasi om hvem du er. Hun klarte ikke å se forbi fantasien. En fantasi som hun hadde for sin egen del og ikke for å hjelpe deg ut av skapet. Selv om det høres bedre ut å si at hun trodde at hun hjalp deg. I grunn og botten så gjorde hun det for sin egen tilfredstillelse, ikke for å hjelpe deg på noen som helst måte.

Reaksjonen som vi får i et senere overgrep er vel kanskje nesten den samme som vi hadde første gang. Selv om vi kjenner at det er galt og alt i oss stritter i mot så blir vi kraftløse. Plutselig så er vi tilbake i tid og grunnen blir revet vekk under beina våre, igjen.

Noen gjør noe mot meg som jeg ikke vil, men jeg klarer ikke å kjempe i mot. Hele hodet fylles med skriket, NEI!!! Men jeg forblir stum, slik som tidligere.

De første overgrepene har laget sperrer i deg. De har formet deg til å føye deg for overmakten og du resignerer. Det er din måte å overleve på, der og da. Det er ikke bare å gå. Du hadde ikke bare kunnet gå selv om dørene sto på vidt gap. Sperrene dine ville ha hindret deg. Sperrene som ble plantet av en annen for mange år siden. De samme sperrene som gjorde at du overlevde overgrepene som barn. Men som i ditt voksne liv hindret deg. Kroppen stritter men fornuften setter inn overlevelsesmekanikken som du brukte tidligere.

Dette er min teori og det har hjulpet meg til å forstå hvorfor jeg senere har reagert på en ulogisk måte, mot all sunn fornuft. Og den har hjulpet meg til å forstå det logiske i det ulogiske, hvis det går an å si.

Jeg håper at dette kan hjelpe deg på noen måte å forstå hvorfor du reagerte sånn. Det var ikke bare å gå.

*klem*

Hilsen