Apostrof

[becky1365380394]

Takk for svar. Du satte ord på akkurat det som frustrer mest i ettertid. Jeg var fullstendig handlingslammet og tafatt, og kom ingen vei med meg selv. Jeg har da vel nok ord til at kunne ha stoppet det har jeg tenkt i ettertid. De var bare ikke der mens jeg stod i situasjonen.

Skam og skyld er atter hovedstikkord...

Jeg får mye ut av svarene dine, og setter stor pris på de. Selvom jeg ikke klarer å slippe tanken på og angsten for at tankene mine ligger på nettet, så tror jeg at dette kan blir en port åpner for meg til komme noen cm lenger !!

Igjen takk

[Apostrof]

Hei igjen.

Jeg har ikke sett innlegget ditt før i dag.

Det er godt å vite at jeg kan hjelpe deg litt. Jeg er redd for at jeg skal trå feil og at svarene som jeg gir kan ødelegge mer enn de hjelper. Et enkelt ord kan rive en verden.

At ordene ligger på nettet er litt skummelt det synes jeg også. Men når jeg vet hvor mange vi er, så tenker jeg på at det hjelper kanskje andre også. Det hjelper å vite at man ikke er alene "unormal" i en verden av "normale".

Mange klarer ikke å utrykke seg, de tør ikke å skrive og de er stumme av skam og skyldfølelse. Men de leser kanskje her og kan identifisere seg med det du og de andre her forteller. Da er de ikke alene lenger, men vet at det finns mennesker som vet og forstår og som også sliter. Og kanskje en dag så tør også de å skrive noe. Man blir litt modigere av å ikke stå alene.

*klem*

Hilsen