Må komme meg vekk, krise! nhd & andre

[Gjest fortapt_og_desperat]

Jeg har det helt for jævlig for tiden, jeg sliter med ekstrem depresjon, alkoholproblemer(drikker minst 3 ganger i uken og mest mulig samtidig med inntak av piller som øker alkoholeffekt), angst, panikklidelse, bipolar.

Tørr ikke å gå ut, f.eks til lokalbutikken og offentlige plasser uten en høy dose av enten diazepam o.l

I mai tok jeg sjansen og dro til en nettkompiss som bodde i Tromsø, der var jeg i fire dager og hadde det vanvittig godt, ingen angst, lite depresjon og ingen problemer med å dra til butikken etc. Følte heller ingen trang til å drikke o.l. Men alt kom tilbake så snart jeg kom hjem.

I sommer så dro jeg til utlandet og der hadde jeg det like herlig som i Tromsø.

Men så snart jeg kom tilbake hjem, så kom helvette brakende løs på meg igjen. Jeg har desperat søkt etter en plass å flytte til, dette har ikke vært mulig fordi pengene ikke strekker til.

Jeg har også søkt etter flere mennesker som jeg eventuellt kunne besøke og være en stund hos slik at jeg kunne få meg en pause.

Jeg har blitt mer eller mindre kjent med flere over nettet og har fått tilbud om å komme på besøk eller så har jeg spurt selv, siden jeg trenger en SIKKELIG pause fra denne plassen.

Dette mente psykiatern min kunne være en mye bedre ide enn å bli innlagt.

Ble kjent med noen og denne personen skulle jeg dra til(som bor i Bergen), men denne personen måtte takke nei i siste liten på grunn av personen sliter med en god del for øyeblikket.

Jeg fikk sjokk, siden jeg hadde forberedet meg i flere uker på dette og brukt det som et håp mot selvskading, selvmordstanker etc.

Nå har jeg somsagt fått vite at jeg ikke kan komme og at jeg muligens kan komme senere, men denne personen vet ikke når.

Valget jeg har nå er at jeg kan enten bli innlagt ved å søke om frivillig innleggelse, noe jeg absolutt ikke ønsker siden jeg da blir innlagt der jeg bor og jeg forblir i samme suppa.

MEN!

Jeg har en kjenning til som bor i Oslo, men denne personen er meget tvilsom, men igjen så har jeg ikkeno valg.

Jeg har spurt om jeg kunne bli innlagt i f.eks Oslo, Bergen eller Trondheim, men det var ikke mulig.

Jeg tok opp et lån på 5.000kr slik at jeg kunne dra til Bergen, nå lurer jeg på om jeg heller skal bruke de pengene for å dra til denne tvilsomme personen i Oslo, eller om jeg skal vente på at personen i Bergen får det bedre eller om jeg skal ta første fly til oslo, komme meg til legevakten der og si at jeg ønsker å bli innlagt eller iscenesette et slags selvmordsforsøk for å så bli innlagt i Oslo, men siden jeg ikke bor der, blir jeg da sendt tilbake til hjemmestedet mitt?

Jeg vil ikke ta livet mitt, men jeg er desperat etter å komme meg vekk for en stund fra denne byen, bare for å få en PAUSE. Jeg orker ikke dette MER.

HVA SKAL JEG GJØRE?????

PS!

Noen her vet hvem jeg er etter at de har lest teksten, men jeg ønsker å forbli annonym p.g.a jeg er redd for at psykiatern min kan finne ut hva nicket mitt er og da får hun vite alt for mye h*n ikke burde vite om.

[Gjest mia-veronica]

Jeg syns ikke du skal dra til noen av dem? Du sier ikke noe om hvorfor det er så vanskelig å være hjemme, men jeg syns ikke du skal bruke bekjente som et "psykiatrisk akutt-tilbud". Særlig ikke denne personen som har egne problemer å stri med.

Ta nå heller tyren ved hornene og finn ut av HVA som plager deg sånn. Du hadde fått problemer om du hadde flyttet også. Syns den behandleren din har uttrykt seg helt tullete!

Hva som hadde skjedd om du ble innlagt i Oslo, nei, det syns jeg ikke du skal tenke mer på. Jobb heller konstruktivt der du er!

[Gjest monia]

For det første så synest jeg at du burde være ærlig med behandleren din,fortelle tingene slik som de er,jeg kan ikke helt forstå hvorfor du må være anonym her,hva er det du vil skjule for behandleren din?

Jeg synest ikke som det virker som noe god ide og dra til noen som selv sliter psykisk,det er så lett for at man da blir mye verre.(av egen erfaring)jeg hadde iallefall ikke ville påtatt meg ett så stort ansvar.

Det virker som du er sint på denne personen i bergen.siden det med og tenke på turen har fått deg til og ikke skade deg og at du har gått med ett håp.Jeg forstår deg veldig godt,men man må selv ta ansvar for sitt eget liv,det er kun man selv som kan styre seg selv,man kan ikke styre andre.

Jeg håper at du ikke drar ut på noe fluktreise nå,som til oslo for og spille syk og sucidal,for de kommer nok dessverre bare til og sende deg tilbake til der du bor.

og da har du bare kastet bort masse penger.

nei spar de heller de pengene og dra når du er bedre psykisk og kan ta vare på deg selv,for det virker som du vil rømme og overlate ansvaret over på andre.

Jeg anbefaler deg på det sterkeste at du

diskuterer dette med behandleren din og være helt ærlig,for jeg tror ikke dette handler om at du ikke kan få komme deg til bergen nå,men om helt andre ting,og ikke dra til tvilsomme personer.

Jeg kan ikke helt forstå at din behandler er enig med deg i at det er bedre for deg og dra bort enn og bli innlagt,iallefall ikke når den du skal dra til tydeligvis sliter også.

Om du skal ut og reise så anbefaler jeg deg og reise inn i deg selv,finne ut hvorfor du må bort,hvorfor du har angst,hvorfor det er bedre borte enn hjemme,hvorfor du må være avhengi av andre for og føle deg bra.

Hva med og legge seg inn der du bor og få hjelp til og takle hverdagen?

Få litt ro og hvile rundt deg.Og ikke minst kommer deg ut av den destruktive måten du lever på med alkohol og piller

.

Håper at du ikke tolker dette som kritikk,men som en annens synspunkter.

Til slutt vil jeg ønske deg lykke til med livet ditt fremover.

[Gjest en_venn]

Hei!

Fælt å høre at du har det så tøft.... =(

Men er det ikke bedre å ta kontakt med din behandler, enn å dra til en venn som tydeligvis har problemer selv.... hva er poenget med å dra dit hvis din venn ikke har overskudd til å "ta seg" av deg? Hmmmmm.... ville ikke bare det gjøre situasjonen enda verre, hvis du følte at du utnyttet vennskapet ved å presse deg på din venn i en tung stund?

Og det å dra til en "tvilsom" venn høres heller ikke særlig lurt ut i mine ører....

Mitt råd er å ta kontakt med din behandler allerede i morgen og å spare pengene til en tur som du kanskje kan få utbytte av.....

Tenker på deg og gir deg en klem!

Kjemp videre.....

[Gjest fortapt_og_desperat]

a) Verken jeg eller psyken vet hvorfor jeg har det ille her, takket være 3år psykoterapi og innleggelser

Jeg fikk det ekstra vanskelig fordi det ikke ble noe av reisen, men jeg respekterer jo denne personen(les teksten jeg skrev).

c) Behandleren min mente at det var bedre å reise bort til Bergen for det ville være smartere å få en pause der, enn å bli innlagt her.

d) Dette har ble jo en suppe