Hvordan skal jeg forholde meg.......

[Gjest indianeren]

Jeg ble mildt sagt sjokkert her om dagen.

Satt med min beste venn og slappet av med noen øl. I det hele tatt var stemningen meget god. Konemor var på jobb, og ungene var hos bestemor og bestefar.

Etter hvert som kvelden gikk, gled samtalen over i mer alvorlige baner.

Jeg betrodde ham at min kone ble voldtatt et par år før vi møttes, noe som ennå plager meg (har vært gift i fire år nå).

Nå bør jeg vel presisere litt; når jeg sier at det plager meg, mener jeg at jeg er tynget av en slags skyldfølelse for at jeg ikke kunne hjelpe henne.

For å bøte på denne skyldfølelsen, har jeg forsøkt å komme i kontakt med vennene hennes fra den tiden. Har snakket med dem jeg vet hadde kunnskap om hva som foregikk.

Jeg har endelig funnet ham som gjorde det, men av respekt for min kone, velger jeg å ikke gjøre noe. (Har forsøkt å få henne flere ganger til å gå til politiet, men det er nyttesløst).

Men, men.... Tilbake til det jeg begynte å snakke om.

Etter at jeg hadde fortalt kameraten min dette, kom han med en, om mulig, enda mer sjokkerende betroelse:

Han har en sønn med en dame. Disse to har meget god kontakt, og er perlevenner.

Da hun var fjorten, var hun sammen med en mann som forsøkte å voldta henne. Hun gikk lenge til psykolog, og sliter ennå med ettervirkningene.

Men da kameraten min fortalte hvem denne karen var, fikk jeg hakeslepp. Det var nemlig min svoger.

Jeg har lenge visst at han sliter med rusproblemer, men at han i tillegg er i stand til å gjøre noe slikt, det sjokkerer meg. Det gjør meg rasende, for å si det mildt.

Når jeg har et så intest hat mot overgripere, hvordan skal jeg kunne forholde meg til ham i fremtiden?

Jeg har ikke fortalt konemor dette, jeg tror ikke hun ville klare det.

Hva gjør jeg?

Kameraten min sier at eneste grunnen til at han ikke har skadet ham, er av respekt for meg og min kone.

Men nå vet jeg ikke om jeg skal gi ham min velsignelse, eller hva.

[Sør]

Hei indianeren! (Vi har ikke mange slike på DOL! ;-) )

Det kan være veldig vanskelig til tider å være "pårørende". (Selvsagt kan det ikke sammenlignes med å være offeret, men...) Ofte ser man at offeret for overgrep ikke reagerer slik vi forventer ovenfor gjerningsmannen. Vi forventer jo at offeret skal være like rasende som vi er. Men det menneskelige psyket er mer komplisert enn som så.

En god definisjon på overgrep er "å frata noen kontrollen/råderett over egen kropp". Det er altså snakk om fysisk og/eller psykisk "maktmisbruk".

Mange partnere (oftest menn) som skriver her vil gjerne "angripe" gjerningsmannen (som er forståelig, særlig hvis man ser på fengselstraffene i Norge for overgrep); samtidig så er en av de vanligste grunnen som offeret oppgir for IKKE å fortelle navnet på gjerningsmannen til partneren nettopp at hun er redd for at partneren skal banke gjerningsmannen...

Vi kan synes at dette er "merkelig", men det er noe vi må respektere. For hvis vi ikke lytter til den som var offeret, så risikerer vi (pårørende) faktisk å begå et nytt overgrep, ved at vi igjen "overtar kontrollen".....

Derfor er det fint at du skriver "av respekt for min kone", selv om du ønsker noe annet...

===

Det ER jævlig vanskelig å forholde seg til overgripere i familien. Når andre ikke vet hvorfor du ikke inviterer xxx til middag, så kan ting virkelig bli kompliserte.

Du skal ikke se helt bortifra at din kone vet "et eller annet" allerede; jeg vet ikke om hun er sterk nok til å høre slikt, for det ville jo være "det letteste" på noen måter. Jeg kan ikke vurdere "hva som er best" over nettet...

Dog ville jeg ikke "velsigne voldsbruk", fordi du da risikerer at din kone synes synd på ham fordi han ble "uskyldig angrepet" (i hennes øyne). Jeg tror ikke vold vil gjøre saken noe bedre for eksen til vennen din heller. Tror heller hun vil slite mer, men selvsagt er slikt individuelt.

===

Jeg tror det beste kanskje er å snu alle de ressursene du har til det positive: å hjelpe de som trenger hjelp (fordi du virker veldig oppegående), selv om du, jeg og mange andre har lyst til å "gjøre noe" med krekene....

Ønsker dere alt godt.

Med vennlig hilsen