Nå går han kanskje...

[Gjest k33]

Ja, nå er det kanskje over.

Jeg sa det var for tidlig, at jeg hadde mye problemer med meg selv. Men han ville starte forhold alikavel.

Jeg har blitt så mye verre etterhvert, får noe som kan ligne angstannfall når han ligger over hos meg. Orker ikke ha sex. Drømmer om voldtekt, og andre vemmelige sexscener.

Prøver å vise interesse for ham, hans arbeid og hans hverdag, men han vil ikke snakke så mye.

Har opplyst om det lille jeg er opplyst om selv.

Han er blid og artig og holder ut.

Men han skjønner ikke at jeg ikke trenger et barn til men en voksen mann som kan lede meg litt inn i tryggheten.

Har begynt å prate litt rundt det nå- pr mail av alle ting....

For en evig runddans...

Kan jo hende han blir, men er jo ikke riktig av meg å lage en mann av en gutt er det vel?

Han er jo riktignok 46, men man er så gammel man føler seg sier jo de som vet....

Frister så fælt å være alene igjen, få lov å være følelsesløs....men blir så redd for at overgrepene skal dømme meg til et liv i ensomhet.

Så heldige de er de som har partnere som forstår og takler dette.

Men jeg respekterer ham 100%, du for et slit å være pårørende....

Ja, puh...det var om å gjøre å stå på for det blir jo bedre.....er det ikke det man sier?