Ekspertsvar Hva kan vi som pårørende gjøre?

[Gizzy]

Hei!

Håper dere kan hjelpe meg med et alvorlig problem!! Sikkert litt langt, men bær over med meg er dere snille.....

I mange år har vi ment at noe er alvorlig galt med minste jenta i familien på 30år....Hun er usikker på alt og alle og har veldig dårlig selvtillitt....er veldig oppfarende og uberegnelig....elsker å lage intriger og det er noe galt med alt og alle. lyve er noe hun er meget flink til....hun har samboer og en liten nydelig datter på 3 år.

Hun har ropt ulv så mange ganger....siste gangen var det fra et krisesenter hvor jeg dro opp sønnen min som skulle på skolen dagen etter sent på kvelden fra sengen og dro avgårde.....der fant jeg en sønderrevet søster oppløst i tårer....hun fortalte at hun hadde tatt en kniv å skåret istykker en stol....og turte ikke være inærheten av dattern sin i frykt for hva hun kunne komme til å gjøre...hun har et veldig ukontrolert sinne.

Nå måtte hun legge seg inn sa hun......dagen etter ringte jeg til henne og da var plutselig alt bra og ingenting iveien med henne.

Det har også kommet på det rene fra sikker kilde at hun sniffer kokain, hvor ofte aner vi ikke, men hun har mye eksem rundt nesen, hvorvidt det har noe betydning på det vet jeg ikke.

Spørsmålet har vært den siste måneden om vi skal ringe barnevernet for vi er redde for vår lille niese, da vi vet at hun ved flere anledninger har slått henne.

Så idag ringer hennes samboer og ber om hjelp, nå har det gått så langt at han også har innsett at det er fare på ferde. Hun snakker som et barn og ligger og ruller rundt i sitt eget spy. Han har dattern 24 timer i døgnet og tør ikke la henne være alene med moren.

Vi er veldig glade i søstern vår og vet hun er et veldig godt menneske. Men et eller annet sted har det gått galt...fryktlig galt.

Er det noen som vet hva vi kan gjøre og hvordan vi bør gå frem.....er det mulig å tvangsinnlegge?

Håper på snarlig svar.

Med vennlig hilsen Gizzy

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, dere bør absolutt varsle barnevernet. Dette barnet trenger hjelp og beskyttelse.

Søsteren deres bør snarest komme i behandling både for sin psykiske lidelse og for sitt mulige narkomisbruk.

Jeg tror dere vil ha stor nytte av å lese om emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse som også kalles borderline (på fagspråk forkortet BPD).

Relasjoner til personer med BPD er det mest krevende en kan komme bort i. Det beste både for dere selv og for søsteren deres er at dere kan opptre fast, bestemt, umanipulerbar og forutsigbart uansett hennes utspill. Det vil være en stor fordel om dere rundt henne snakker sammen ofte og har en felles og lik måte å forholde dere til henne på.

[Gjest kvitsymra]

Ja, dere bør absolutt varsle barnevernet. Dette barnet trenger hjelp og beskyttelse.

Søsteren deres bør snarest komme i behandling både for sin psykiske lidelse og for sitt mulige narkomisbruk.

Jeg tror dere vil ha stor nytte av å lese om emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse som også kalles borderline (på fagspråk forkortet BPD).

Relasjoner til personer med BPD er det mest krevende en kan komme bort i. Det beste både for dere selv og for søsteren deres er at dere kan opptre fast, bestemt, umanipulerbar og forutsigbart uansett hennes utspill. Det vil være en stor fordel om dere rundt henne snakker sammen ofte og har en felles og lik måte å forholde dere til henne på.

"Dere kan opptre fast, bestemt, umanipulerbar og forutsigbart uansett hennes utspill. Det vil være en stor fordel om dere rundt henne snakker sammen ofte og har en felles og lik måte å forholde dere til henne på. "

Har du forslag til hvordan den faste, bestemte, umanipulerbare og forutsigbare opptreden skal forløpe? Og hvordan man best skal forholde?

Jeg har akkurat nå lyst å kutte kontakt med søsteren min som har BPD. Det tar enormt med energi.