Bekymret for min søster..

[Gjest ikke undertegnet]

Vet ikke om noen her kan hjelpe meg, men jeg vil jo prøve!

Søsteren min har alltid vært litt opp og ned i humøret. Hun har hatt et par svært vanskelige samboerfohold, hvor hun fikk et barn i det siste forholdet. Begge samboerne hun har hatt, har misbrukt rusmidler.

Hun bor nå alene med barnet. Hun har de siste par årene gått på anti-depressiva (tror det heter Seroxat, ikke helt sikker..), men jeg synes ikke tablettene hjelper..

Hun er til tider veldig deprimert, og gråter mye. Problemer som vi andre ser på som minimale, vokser til uløselige problemer for henne. Hun ser "spøkelser ved høylys dag", f.eks. er hun redd for at faren ikke er snill mot barnet, enda alt tyder på at han er det.

Familien (vi) har prøvd lenge å få henne til å søke hjelp, hun har også vært til behandling, men hun kommer ikke overens med noen av behandlerne sine, hun sier at ingen av dem forstår henne.

Må også nevne at hun har en (tilsynelatende) oppblåst selvtillit, hun mener selv at hun så intelligent at f.eks. psykologen ikke forstår henne, og heller ikke hennes kollegaer på jobb forstår å verdsette henne.

Hun blir enkelte dager lett sint og irritert dersom noen kommenterer noe som helst ved henne, en kommentar som hun en annen dag ville ledd av.

Hva kan det være som feiler henne? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe?

[Gjest ikke undertegnet]

Vet ikke om noen her kan hjelpe meg, men jeg vil jo prøve!

Søsteren min har alltid vært litt opp og ned i humøret. Hun har hatt et par svært vanskelige samboerfohold, hvor hun fikk et barn i det siste forholdet. Begge samboerne hun har hatt, har misbrukt rusmidler.

Hun bor nå alene med barnet. Hun har de siste par årene gått på anti-depressiva (tror det heter Seroxat, ikke helt sikker..), men jeg synes ikke tablettene hjelper..

Hun er til tider veldig deprimert, og gråter mye. Problemer som vi andre ser på som minimale, vokser til uløselige problemer for henne. Hun ser "spøkelser ved høylys dag", f.eks. er hun redd for at faren ikke er snill mot barnet, enda alt tyder på at han er det.

Familien (vi) har prøvd lenge å få henne til å søke hjelp, hun har også vært til behandling, men hun kommer ikke overens med noen av behandlerne sine, hun sier at ingen av dem forstår henne.

Må også nevne at hun har en (tilsynelatende) oppblåst selvtillit, hun mener selv at hun så intelligent at f.eks. psykologen ikke forstår henne, og heller ikke hennes kollegaer på jobb forstår å verdsette henne.

Hun blir enkelte dager lett sint og irritert dersom noen kommenterer noe som helst ved henne, en kommentar som hun en annen dag ville ledd av.

Hva kan det være som feiler henne? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe?

[Gjest ikke undertegnet]

Vet ikke om noen her kan hjelpe meg, men jeg vil jo prøve!

Søsteren min har alltid vært litt opp og ned i humøret. Hun har hatt et par svært vanskelige samboerfohold, hvor hun fikk et barn i det siste forholdet. Begge samboerne hun har hatt, har misbrukt rusmidler.

Hun bor nå alene med barnet. Hun har de siste par årene gått på anti-depressiva (tror det heter Seroxat, ikke helt sikker..), men jeg synes ikke tablettene hjelper..

Hun er til tider veldig deprimert, og gråter mye. Problemer som vi andre ser på som minimale, vokser til uløselige problemer for henne. Hun ser "spøkelser ved høylys dag", f.eks. er hun redd for at faren ikke er snill mot barnet, enda alt tyder på at han er det.

Familien (vi) har prøvd lenge å få henne til å søke hjelp, hun har også vært til behandling, men hun kommer ikke overens med noen av behandlerne sine, hun sier at ingen av dem forstår henne.

Må også nevne at hun har en (tilsynelatende) oppblåst selvtillit, hun mener selv at hun så intelligent at f.eks. psykologen ikke forstår henne, og heller ikke hennes kollegaer på jobb forstår å verdsette henne.

Hun blir enkelte dager lett sint og irritert dersom noen kommenterer noe som helst ved henne, en kommentar som hun en annen dag ville ledd av.

Hva kan det være som feiler henne? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe?

[Gjest ikke undertegnet]

Vet ikke om noen her kan hjelpe meg, men jeg vil jo prøve!

Søsteren min har alltid vært litt opp og ned i humøret. Hun har hatt et par svært vanskelige samboerfohold, hvor hun fikk et barn i det siste forholdet. Begge samboerne hun har hatt, har misbrukt rusmidler.

Hun bor nå alene med barnet. Hun har de siste par årene gått på anti-depressiva (tror det heter Seroxat, ikke helt sikker..), men jeg synes ikke tablettene hjelper..

Hun er til tider veldig deprimert, og gråter mye. Problemer som vi andre ser på som minimale, vokser til uløselige problemer for henne. Hun ser "spøkelser ved høylys dag", f.eks. er hun redd for at faren ikke er snill mot barnet, enda alt tyder på at han er det.

Familien (vi) har prøvd lenge å få henne til å søke hjelp, hun har også vært til behandling, men hun kommer ikke overens med noen av behandlerne sine, hun sier at ingen av dem forstår henne.

Må også nevne at hun har en (tilsynelatende) oppblåst selvtillit, hun mener selv at hun så intelligent at f.eks. psykologen ikke forstår henne, og heller ikke hennes kollegaer på jobb forstår å verdsette henne.

Hun blir enkelte dager lett sint og irritert dersom noen kommenterer noe som helst ved henne, en kommentar som hun en annen dag ville ledd av.

Hva kan det være som feiler henne? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe?

[Gjest brysom-sjel]

Hei!

Jeg har selv gått på medisinen som søsteren din har, Seroxat. Jeg synes ikke den var noe behjelpelig, for alt det gjorde var å hemme følelsene ens, og i situasjoner der man svært gjerne vil føle glede vil man med Seroxat bare føle likegyldighet. Man, mister på en måte denne følelsen som på en måte kan være godt å ha av og til.

Jeg skal nå kanskje begynne på en ny medisin.

Det at du kan oppfatte søstra di med oppblåst selvtillit kan lure deg. Det betyr ikke at hun mener at psykologen har mindre rett enn henne, men det kan bety at hun har lagt seg på staheten sin, og ikke vil ta imot det andre sier og mener.

Jeg føler det ofte selv slik.

At ingen er glad i meg, ingen bryr seg og ingen forstår, selv om de sier at de gjør det.

Dette tror jeg kanskje søsteren din også tenker.

Hun føler kanskje at folk ikke møter henne med de kommentarene og den handlemåten hun så gjerne innerst inne skulle ønske. Det kan være med på å avgjøre hvordan hun håndterer en kommentar de dagene hun er i skiftende humør. En kommentar som til vanlig ikke sårer (de dagene hun er i godt humør), de kan virke mer innpå henne de gangene hun er neddenfor og har lav selvtillit.

Så prøv å oppfordre henne til å prøve ut en annen medisin:-)

Lykke til!

[Gjest brysom-sjel]

Hei!

Jeg har selv gått på medisinen som søsteren din har, Seroxat. Jeg synes ikke den var noe behjelpelig, for alt det gjorde var å hemme følelsene ens, og i situasjoner der man svært gjerne vil føle glede vil man med Seroxat bare føle likegyldighet. Man, mister på en måte denne følelsen som på en måte kan være godt å ha av og til.

Jeg skal nå kanskje begynne på en ny medisin.

Det at du kan oppfatte søstra di med oppblåst selvtillit kan lure deg. Det betyr ikke at hun mener at psykologen har mindre rett enn henne, men det kan bety at hun har lagt seg på staheten sin, og ikke vil ta imot det andre sier og mener.

Jeg føler det ofte selv slik.

At ingen er glad i meg, ingen bryr seg og ingen forstår, selv om de sier at de gjør det.

Dette tror jeg kanskje søsteren din også tenker.

Hun føler kanskje at folk ikke møter henne med de kommentarene og den handlemåten hun så gjerne innerst inne skulle ønske. Det kan være med på å avgjøre hvordan hun håndterer en kommentar de dagene hun er i skiftende humør. En kommentar som til vanlig ikke sårer (de dagene hun er i godt humør), de kan virke mer innpå henne de gangene hun er neddenfor og har lav selvtillit.

Så prøv å oppfordre henne til å prøve ut en annen medisin:-)

Lykke til!

[Gjest brysom-sjel]

Hei!

Jeg har selv gått på medisinen som søsteren din har, Seroxat. Jeg synes ikke den var noe behjelpelig, for alt det gjorde var å hemme følelsene ens, og i situasjoner der man svært gjerne vil føle glede vil man med Seroxat bare føle likegyldighet. Man, mister på en måte denne følelsen som på en måte kan være godt å ha av og til.

Jeg skal nå kanskje begynne på en ny medisin.

Det at du kan oppfatte søstra di med oppblåst selvtillit kan lure deg. Det betyr ikke at hun mener at psykologen har mindre rett enn henne, men det kan bety at hun har lagt seg på staheten sin, og ikke vil ta imot det andre sier og mener.

Jeg føler det ofte selv slik.

At ingen er glad i meg, ingen bryr seg og ingen forstår, selv om de sier at de gjør det.

Dette tror jeg kanskje søsteren din også tenker.

Hun føler kanskje at folk ikke møter henne med de kommentarene og den handlemåten hun så gjerne innerst inne skulle ønske. Det kan være med på å avgjøre hvordan hun håndterer en kommentar de dagene hun er i skiftende humør. En kommentar som til vanlig ikke sårer (de dagene hun er i godt humør), de kan virke mer innpå henne de gangene hun er neddenfor og har lav selvtillit.

Så prøv å oppfordre henne til å prøve ut en annen medisin:-)

Lykke til!

[Gjest brysom-sjel]

Hei!

Jeg har selv gått på medisinen som søsteren din har, Seroxat. Jeg synes ikke den var noe behjelpelig, for alt det gjorde var å hemme følelsene ens, og i situasjoner der man svært gjerne vil føle glede vil man med Seroxat bare føle likegyldighet. Man, mister på en måte denne følelsen som på en måte kan være godt å ha av og til.

Jeg skal nå kanskje begynne på en ny medisin.

Det at du kan oppfatte søstra di med oppblåst selvtillit kan lure deg. Det betyr ikke at hun mener at psykologen har mindre rett enn henne, men det kan bety at hun har lagt seg på staheten sin, og ikke vil ta imot det andre sier og mener.

Jeg føler det ofte selv slik.

At ingen er glad i meg, ingen bryr seg og ingen forstår, selv om de sier at de gjør det.

Dette tror jeg kanskje søsteren din også tenker.

Hun føler kanskje at folk ikke møter henne med de kommentarene og den handlemåten hun så gjerne innerst inne skulle ønske. Det kan være med på å avgjøre hvordan hun håndterer en kommentar de dagene hun er i skiftende humør. En kommentar som til vanlig ikke sårer (de dagene hun er i godt humør), de kan virke mer innpå henne de gangene hun er neddenfor og har lav selvtillit.

Så prøv å oppfordre henne til å prøve ut en annen medisin:-)

Lykke til!

[Gjest ikke undertegnet]

Hei!

Jeg har selv gått på medisinen som søsteren din har, Seroxat. Jeg synes ikke den var noe behjelpelig, for alt det gjorde var å hemme følelsene ens, og i situasjoner der man svært gjerne vil føle glede vil man med Seroxat bare føle likegyldighet. Man, mister på en måte denne følelsen som på en måte kan være godt å ha av og til.

Jeg skal nå kanskje begynne på en ny medisin.

Det at du kan oppfatte søstra di med oppblåst selvtillit kan lure deg. Det betyr ikke at hun mener at psykologen har mindre rett enn henne, men det kan bety at hun har lagt seg på staheten sin, og ikke vil ta imot det andre sier og mener.

Jeg føler det ofte selv slik.

At ingen er glad i meg, ingen bryr seg og ingen forstår, selv om de sier at de gjør det.

Dette tror jeg kanskje søsteren din også tenker.

Hun føler kanskje at folk ikke møter henne med de kommentarene og den handlemåten hun så gjerne innerst inne skulle ønske. Det kan være med på å avgjøre hvordan hun håndterer en kommentar de dagene hun er i skiftende humør. En kommentar som til vanlig ikke sårer (de dagene hun er i godt humør), de kan virke mer innpå henne de gangene hun er neddenfor og har lav selvtillit.

Så prøv å oppfordre henne til å prøve ut en annen medisin:-)

Lykke til!

Takk for svar, brysom sjel, men hva slags medisin skal jeg anbefale henne da?

[Gjest ikke undertegnet]

Hei!

Jeg har selv gått på medisinen som søsteren din har, Seroxat. Jeg synes ikke den var noe behjelpelig, for alt det gjorde var å hemme følelsene ens, og i situasjoner der man svært gjerne vil føle glede vil man med Seroxat bare føle likegyldighet. Man, mister på en måte denne følelsen som på en måte kan være godt å ha av og til.

Jeg skal nå kanskje begynne på en ny medisin.

Det at du kan oppfatte søstra di med oppblåst selvtillit kan lure deg. Det betyr ikke at hun mener at psykologen har mindre rett enn henne, men det kan bety at hun har lagt seg på staheten sin, og ikke vil ta imot det andre sier og mener.

Jeg føler det ofte selv slik.

At ingen er glad i meg, ingen bryr seg og ingen forstår, selv om de sier at de gjør det.

Dette tror jeg kanskje søsteren din også tenker.

Hun føler kanskje at folk ikke møter henne med de kommentarene og den handlemåten hun så gjerne innerst inne skulle ønske. Det kan være med på å avgjøre hvordan hun håndterer en kommentar de dagene hun er i skiftende humør. En kommentar som til vanlig ikke sårer (de dagene hun er i godt humør), de kan virke mer innpå henne de gangene hun er neddenfor og har lav selvtillit.

Så prøv å oppfordre henne til å prøve ut en annen medisin:-)

Lykke til!

Takk for svar, brysom sjel, men hva slags medisin skal jeg anbefale henne da?

[Gjest ikke undertegnet]

Hei!

Jeg har selv gått på medisinen som søsteren din har, Seroxat. Jeg synes ikke den var noe behjelpelig, for alt det gjorde var å hemme følelsene ens, og i situasjoner der man svært gjerne vil føle glede vil man med Seroxat bare føle likegyldighet. Man, mister på en måte denne følelsen som på en måte kan være godt å ha av og til.

Jeg skal nå kanskje begynne på en ny medisin.

Det at du kan oppfatte søstra di med oppblåst selvtillit kan lure deg. Det betyr ikke at hun mener at psykologen har mindre rett enn henne, men det kan bety at hun har lagt seg på staheten sin, og ikke vil ta imot det andre sier og mener.

Jeg føler det ofte selv slik.

At ingen er glad i meg, ingen bryr seg og ingen forstår, selv om de sier at de gjør det.

Dette tror jeg kanskje søsteren din også tenker.

Hun føler kanskje at folk ikke møter henne med de kommentarene og den handlemåten hun så gjerne innerst inne skulle ønske. Det kan være med på å avgjøre hvordan hun håndterer en kommentar de dagene hun er i skiftende humør. En kommentar som til vanlig ikke sårer (de dagene hun er i godt humør), de kan virke mer innpå henne de gangene hun er neddenfor og har lav selvtillit.

Så prøv å oppfordre henne til å prøve ut en annen medisin:-)

Lykke til!

Takk for svar, brysom sjel, men hva slags medisin skal jeg anbefale henne da?

[Gjest ikke undertegnet]

Hei!

Jeg har selv gått på medisinen som søsteren din har, Seroxat. Jeg synes ikke den var noe behjelpelig, for alt det gjorde var å hemme følelsene ens, og i situasjoner der man svært gjerne vil føle glede vil man med Seroxat bare føle likegyldighet. Man, mister på en måte denne følelsen som på en måte kan være godt å ha av og til.

Jeg skal nå kanskje begynne på en ny medisin.

Det at du kan oppfatte søstra di med oppblåst selvtillit kan lure deg. Det betyr ikke at hun mener at psykologen har mindre rett enn henne, men det kan bety at hun har lagt seg på staheten sin, og ikke vil ta imot det andre sier og mener.

Jeg føler det ofte selv slik.

At ingen er glad i meg, ingen bryr seg og ingen forstår, selv om de sier at de gjør det.

Dette tror jeg kanskje søsteren din også tenker.

Hun føler kanskje at folk ikke møter henne med de kommentarene og den handlemåten hun så gjerne innerst inne skulle ønske. Det kan være med på å avgjøre hvordan hun håndterer en kommentar de dagene hun er i skiftende humør. En kommentar som til vanlig ikke sårer (de dagene hun er i godt humør), de kan virke mer innpå henne de gangene hun er neddenfor og har lav selvtillit.

Så prøv å oppfordre henne til å prøve ut en annen medisin:-)

Lykke til!

Takk for svar, brysom sjel, men hva slags medisin skal jeg anbefale henne da?