Samboer anklaget for voldtekt - hjelp meg!

[AnneL1365380412]

Jeg har hatt den forferdelige opplevelsen at kusinen til samboeren min har anklaget han for voldtekt. Det skal ha skjedd for 4 år siden, mens vi bodde sammen. Har bodd sammen i 8 år - liten plass på Østlandet.

Jeg sliter med dette - han sier at det ikke er sant. Og jeg tror han. Men samtidig ikke. Jeg har alltid vært engasjert i voldtekt - sett på det som det verste som kan skje, og det verste noen kan gjøre mot andre. Og han har alltid sagt seg enig. Han har aldri gjort noe som helst sånt, eller noe lignende mot meg. Ikke noe bruk av makt i noen situasjoner. Han er svært fortvilet - vi fikk vite om hva som skal ha skjedd for et par måneder siden. Etter den første uken orket han ikke snakke mer om det - som han sa: Han har ikke gjort det, og det er lite vi kan gjøre med hva hun sier.

Har snakket med kusinen og hennes familie - men de ville ikke fortelle noe. Kom med beskyldninger om at mye annet skal ha skjedd i hans familie - uten å begrunne dette.

Det river meg i stykker - jeg tror 90% på min samboer, men klarer ikke slutte å tenke "Hva hvis..". Jeg var i huset når det skal ha skjedd - han var bare normalt beruset, kom å la seg kort tid etter han kom hjem. Hun var særdeles full - og sov på sofaen. Og ble hos oss dagen etterpå, fikk samboer til å kjøre henne hjem.

Hva skal en gjøre når to personer sier to forskjellige ting? Jeg vet at hun har løyet om alvorlige ting før - men klarer allikevel ikke skjønne at noen ville lyge om noe sånt. Men enda mindre klarer jeg å forestille meg min samboer - som er så snill og søt, som en voldtektsmann. Han har så vidt jeg og alle mine venniner aldri vært utro, så hvorfor skulle han være utro mot meg, med sitt søskenbarn og som voldtek? Når jeg ligger like innenfor i soverommet, han ikke er unormalt full... Dette ødelegger meg, men har ingen å snakke med. Vet ikke om dette er rette plassen å be om hjelp, sikkert nok av jenter her som ikke har blitt trodd.

Men det skjer jo, noen lyver om slikt. Jeg tenker: Kanskje hun har drømt det? Jeg har selv veldig virklige drømmer når jeg drikker. Kanskje noen andre har voldtatt henne? Kanskje bror, far, stefar har gjort noe med henne, at det ble for nært, at hun sa fetter istedenfor? Kanskje hun trengte oppmerksomheten, trøsten, vet hun har hatt det vanskelig før dette skjedde. Jeg spekulerer og spekulerer, men vil jo aldri finne sannheten.

Merker det i kroppen at dette sliter på meg, er urolig hele tiden, får panikkangst. Nå vil jeg komme frem til et svar, men hvordan.

Hva tror dere kan ligge bak her? Sukk......

[AnneL1365380412]

Jeg har hatt den forferdelige opplevelsen at kusinen til samboeren min har anklaget han for voldtekt. Det skal ha skjedd for 4 år siden, mens vi bodde sammen. Har bodd sammen i 8 år - liten plass på Østlandet.

Jeg sliter med dette - han sier at det ikke er sant. Og jeg tror han. Men samtidig ikke. Jeg har alltid vært engasjert i voldtekt - sett på det som det verste som kan skje, og det verste noen kan gjøre mot andre. Og han har alltid sagt seg enig. Han har aldri gjort noe som helst sånt, eller noe lignende mot meg. Ikke noe bruk av makt i noen situasjoner. Han er svært fortvilet - vi fikk vite om hva som skal ha skjedd for et par måneder siden. Etter den første uken orket han ikke snakke mer om det - som han sa: Han har ikke gjort det, og det er lite vi kan gjøre med hva hun sier.

Har snakket med kusinen og hennes familie - men de ville ikke fortelle noe. Kom med beskyldninger om at mye annet skal ha skjedd i hans familie - uten å begrunne dette.

Det river meg i stykker - jeg tror 90% på min samboer, men klarer ikke slutte å tenke "Hva hvis..". Jeg var i huset når det skal ha skjedd - han var bare normalt beruset, kom å la seg kort tid etter han kom hjem. Hun var særdeles full - og sov på sofaen. Og ble hos oss dagen etterpå, fikk samboer til å kjøre henne hjem.

Hva skal en gjøre når to personer sier to forskjellige ting? Jeg vet at hun har løyet om alvorlige ting før - men klarer allikevel ikke skjønne at noen ville lyge om noe sånt. Men enda mindre klarer jeg å forestille meg min samboer - som er så snill og søt, som en voldtektsmann. Han har så vidt jeg og alle mine venniner aldri vært utro, så hvorfor skulle han være utro mot meg, med sitt søskenbarn og som voldtek? Når jeg ligger like innenfor i soverommet, han ikke er unormalt full... Dette ødelegger meg, men har ingen å snakke med. Vet ikke om dette er rette plassen å be om hjelp, sikkert nok av jenter her som ikke har blitt trodd.

Men det skjer jo, noen lyver om slikt. Jeg tenker: Kanskje hun har drømt det? Jeg har selv veldig virklige drømmer når jeg drikker. Kanskje noen andre har voldtatt henne? Kanskje bror, far, stefar har gjort noe med henne, at det ble for nært, at hun sa fetter istedenfor? Kanskje hun trengte oppmerksomheten, trøsten, vet hun har hatt det vanskelig før dette skjedde. Jeg spekulerer og spekulerer, men vil jo aldri finne sannheten.

Merker det i kroppen at dette sliter på meg, er urolig hele tiden, får panikkangst. Nå vil jeg komme frem til et svar, men hvordan.

Hva tror dere kan ligge bak her? Sukk......

[AnneL1365380412]

Jeg har hatt den forferdelige opplevelsen at kusinen til samboeren min har anklaget han for voldtekt. Det skal ha skjedd for 4 år siden, mens vi bodde sammen. Har bodd sammen i 8 år - liten plass på Østlandet.

Jeg sliter med dette - han sier at det ikke er sant. Og jeg tror han. Men samtidig ikke. Jeg har alltid vært engasjert i voldtekt - sett på det som det verste som kan skje, og det verste noen kan gjøre mot andre. Og han har alltid sagt seg enig. Han har aldri gjort noe som helst sånt, eller noe lignende mot meg. Ikke noe bruk av makt i noen situasjoner. Han er svært fortvilet - vi fikk vite om hva som skal ha skjedd for et par måneder siden. Etter den første uken orket han ikke snakke mer om det - som han sa: Han har ikke gjort det, og det er lite vi kan gjøre med hva hun sier.

Har snakket med kusinen og hennes familie - men de ville ikke fortelle noe. Kom med beskyldninger om at mye annet skal ha skjedd i hans familie - uten å begrunne dette.

Det river meg i stykker - jeg tror 90% på min samboer, men klarer ikke slutte å tenke "Hva hvis..". Jeg var i huset når det skal ha skjedd - han var bare normalt beruset, kom å la seg kort tid etter han kom hjem. Hun var særdeles full - og sov på sofaen. Og ble hos oss dagen etterpå, fikk samboer til å kjøre henne hjem.

Hva skal en gjøre når to personer sier to forskjellige ting? Jeg vet at hun har løyet om alvorlige ting før - men klarer allikevel ikke skjønne at noen ville lyge om noe sånt. Men enda mindre klarer jeg å forestille meg min samboer - som er så snill og søt, som en voldtektsmann. Han har så vidt jeg og alle mine venniner aldri vært utro, så hvorfor skulle han være utro mot meg, med sitt søskenbarn og som voldtek? Når jeg ligger like innenfor i soverommet, han ikke er unormalt full... Dette ødelegger meg, men har ingen å snakke med. Vet ikke om dette er rette plassen å be om hjelp, sikkert nok av jenter her som ikke har blitt trodd.

Men det skjer jo, noen lyver om slikt. Jeg tenker: Kanskje hun har drømt det? Jeg har selv veldig virklige drømmer når jeg drikker. Kanskje noen andre har voldtatt henne? Kanskje bror, far, stefar har gjort noe med henne, at det ble for nært, at hun sa fetter istedenfor? Kanskje hun trengte oppmerksomheten, trøsten, vet hun har hatt det vanskelig før dette skjedde. Jeg spekulerer og spekulerer, men vil jo aldri finne sannheten.

Merker det i kroppen at dette sliter på meg, er urolig hele tiden, får panikkangst. Nå vil jeg komme frem til et svar, men hvordan.

Hva tror dere kan ligge bak her? Sukk......

[AnneL1365380412]

Jeg har hatt den forferdelige opplevelsen at kusinen til samboeren min har anklaget han for voldtekt. Det skal ha skjedd for 4 år siden, mens vi bodde sammen. Har bodd sammen i 8 år - liten plass på Østlandet.

Jeg sliter med dette - han sier at det ikke er sant. Og jeg tror han. Men samtidig ikke. Jeg har alltid vært engasjert i voldtekt - sett på det som det verste som kan skje, og det verste noen kan gjøre mot andre. Og han har alltid sagt seg enig. Han har aldri gjort noe som helst sånt, eller noe lignende mot meg. Ikke noe bruk av makt i noen situasjoner. Han er svært fortvilet - vi fikk vite om hva som skal ha skjedd for et par måneder siden. Etter den første uken orket han ikke snakke mer om det - som han sa: Han har ikke gjort det, og det er lite vi kan gjøre med hva hun sier.

Har snakket med kusinen og hennes familie - men de ville ikke fortelle noe. Kom med beskyldninger om at mye annet skal ha skjedd i hans familie - uten å begrunne dette.

Det river meg i stykker - jeg tror 90% på min samboer, men klarer ikke slutte å tenke "Hva hvis..". Jeg var i huset når det skal ha skjedd - han var bare normalt beruset, kom å la seg kort tid etter han kom hjem. Hun var særdeles full - og sov på sofaen. Og ble hos oss dagen etterpå, fikk samboer til å kjøre henne hjem.

Hva skal en gjøre når to personer sier to forskjellige ting? Jeg vet at hun har løyet om alvorlige ting før - men klarer allikevel ikke skjønne at noen ville lyge om noe sånt. Men enda mindre klarer jeg å forestille meg min samboer - som er så snill og søt, som en voldtektsmann. Han har så vidt jeg og alle mine venniner aldri vært utro, så hvorfor skulle han være utro mot meg, med sitt søskenbarn og som voldtek? Når jeg ligger like innenfor i soverommet, han ikke er unormalt full... Dette ødelegger meg, men har ingen å snakke med. Vet ikke om dette er rette plassen å be om hjelp, sikkert nok av jenter her som ikke har blitt trodd.

Men det skjer jo, noen lyver om slikt. Jeg tenker: Kanskje hun har drømt det? Jeg har selv veldig virklige drømmer når jeg drikker. Kanskje noen andre har voldtatt henne? Kanskje bror, far, stefar har gjort noe med henne, at det ble for nært, at hun sa fetter istedenfor? Kanskje hun trengte oppmerksomheten, trøsten, vet hun har hatt det vanskelig før dette skjedde. Jeg spekulerer og spekulerer, men vil jo aldri finne sannheten.

Merker det i kroppen at dette sliter på meg, er urolig hele tiden, får panikkangst. Nå vil jeg komme frem til et svar, men hvordan.

Hva tror dere kan ligge bak her? Sukk......

[Sør]

Hei,

Du har rett i at du er i en grusom situasjon. Og jeg føler virkelig for deg. Men som du sikkert forstår er det jo ingen her som kan si "ja" eller "nei", for vi kjenner jo ikke personene.

Ingen av oss vil jo tro noe slik om dem vil elsker. Likevel er det jo "noen" som utfører slike handlinger, og det er også familiefedre, samboere, ektemenn, osv... Og det behøver jo ikke være vold innvolvert for at det skal være voldtekt.

På den annen side, er det vel relativt sjeldent at folk som "aldri gjør noe som helst sånt" (ikke kladder, osv) plutselig skulle voldta noen. Men igjen, sannheten her kan jo ikke avgjøres av statistikk om "hvor sannsynlig" det er.

Jeg har dessverre ikke noen "formel" for å komme frem til sannheten her. Det beste jeg kan foreslå er at du (eller en mer "nøytral" person) kanskje hjelper denne jenten til å få proff hjelp hvor hun kan snakke ut om dette. F. eks. henvisning fra fastlegen hennes til psyk. hvis hun vil det. Men ikke tving henne; la henne beholde kontrollen over det som skjer med henne.

Ønsker deg alt vel.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Hei,

Du har rett i at du er i en grusom situasjon. Og jeg føler virkelig for deg. Men som du sikkert forstår er det jo ingen her som kan si "ja" eller "nei", for vi kjenner jo ikke personene.

Ingen av oss vil jo tro noe slik om dem vil elsker. Likevel er det jo "noen" som utfører slike handlinger, og det er også familiefedre, samboere, ektemenn, osv... Og det behøver jo ikke være vold innvolvert for at det skal være voldtekt.

På den annen side, er det vel relativt sjeldent at folk som "aldri gjør noe som helst sånt" (ikke kladder, osv) plutselig skulle voldta noen. Men igjen, sannheten her kan jo ikke avgjøres av statistikk om "hvor sannsynlig" det er.

Jeg har dessverre ikke noen "formel" for å komme frem til sannheten her. Det beste jeg kan foreslå er at du (eller en mer "nøytral" person) kanskje hjelper denne jenten til å få proff hjelp hvor hun kan snakke ut om dette. F. eks. henvisning fra fastlegen hennes til psyk. hvis hun vil det. Men ikke tving henne; la henne beholde kontrollen over det som skjer med henne.

Ønsker deg alt vel.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Hei,

Du har rett i at du er i en grusom situasjon. Og jeg føler virkelig for deg. Men som du sikkert forstår er det jo ingen her som kan si "ja" eller "nei", for vi kjenner jo ikke personene.

Ingen av oss vil jo tro noe slik om dem vil elsker. Likevel er det jo "noen" som utfører slike handlinger, og det er også familiefedre, samboere, ektemenn, osv... Og det behøver jo ikke være vold innvolvert for at det skal være voldtekt.

På den annen side, er det vel relativt sjeldent at folk som "aldri gjør noe som helst sånt" (ikke kladder, osv) plutselig skulle voldta noen. Men igjen, sannheten her kan jo ikke avgjøres av statistikk om "hvor sannsynlig" det er.

Jeg har dessverre ikke noen "formel" for å komme frem til sannheten her. Det beste jeg kan foreslå er at du (eller en mer "nøytral" person) kanskje hjelper denne jenten til å få proff hjelp hvor hun kan snakke ut om dette. F. eks. henvisning fra fastlegen hennes til psyk. hvis hun vil det. Men ikke tving henne; la henne beholde kontrollen over det som skjer med henne.

Ønsker deg alt vel.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Hei,

Du har rett i at du er i en grusom situasjon. Og jeg føler virkelig for deg. Men som du sikkert forstår er det jo ingen her som kan si "ja" eller "nei", for vi kjenner jo ikke personene.

Ingen av oss vil jo tro noe slik om dem vil elsker. Likevel er det jo "noen" som utfører slike handlinger, og det er også familiefedre, samboere, ektemenn, osv... Og det behøver jo ikke være vold innvolvert for at det skal være voldtekt.

På den annen side, er det vel relativt sjeldent at folk som "aldri gjør noe som helst sånt" (ikke kladder, osv) plutselig skulle voldta noen. Men igjen, sannheten her kan jo ikke avgjøres av statistikk om "hvor sannsynlig" det er.

Jeg har dessverre ikke noen "formel" for å komme frem til sannheten her. Det beste jeg kan foreslå er at du (eller en mer "nøytral" person) kanskje hjelper denne jenten til å få proff hjelp hvor hun kan snakke ut om dette. F. eks. henvisning fra fastlegen hennes til psyk. hvis hun vil det. Men ikke tving henne; la henne beholde kontrollen over det som skjer med henne.

Ønsker deg alt vel.

Med vennlig hilsen

[Nica]

Heisann...

ville bare si at eg har ei venninne som lenge gikk rundt å sa at hun hadde opplevd overgrep... det hadde hun ikkje, men det hun slet masse og det var en tankerekke som hadde dukket opp og hun trodde på det selv etterhvert. Det som gjor at det gikk så lang tid før det ble "avslørt", var at hun fikk spille på det så lenge og oppdaget at hun fikk mye oppmerksomhet fra personer som gjerne ikkje gav henne nok oppmerksomhet ellers.

Det er helt klart en mye lavere prosent som "finner opp" overgrep, enn de som har opplevd det. Og det er ikkje godt å vite ka som har skjedd her. Skjønner godt du føler deg usikker! Tror ikkje en kan se på en person at "det der er en overgriper heller", men når dere er samboere, går eg ut ifra at du kjenner han ganske godt. Tror du ikkje du ville fått mistanke tidligere hvis noe var så galt?

Vet ikkje helt ka mer eg kan si, men håper dere finner ut av det...prøve å snakke om det..si ka du tenker også. Pleier å bli lettere å forholde seg til ting gjennom kommunikasjon...

Uansett ka historien virkelig er, ønsker eg deg lykke til, og håper sannheten kommer frem!

*klem*

[Nica]

Heisann...

ville bare si at eg har ei venninne som lenge gikk rundt å sa at hun hadde opplevd overgrep... det hadde hun ikkje, men det hun slet masse og det var en tankerekke som hadde dukket opp og hun trodde på det selv etterhvert. Det som gjor at det gikk så lang tid før det ble "avslørt", var at hun fikk spille på det så lenge og oppdaget at hun fikk mye oppmerksomhet fra personer som gjerne ikkje gav henne nok oppmerksomhet ellers.

Det er helt klart en mye lavere prosent som "finner opp" overgrep, enn de som har opplevd det. Og det er ikkje godt å vite ka som har skjedd her. Skjønner godt du føler deg usikker! Tror ikkje en kan se på en person at "det der er en overgriper heller", men når dere er samboere, går eg ut ifra at du kjenner han ganske godt. Tror du ikkje du ville fått mistanke tidligere hvis noe var så galt?

Vet ikkje helt ka mer eg kan si, men håper dere finner ut av det...prøve å snakke om det..si ka du tenker også. Pleier å bli lettere å forholde seg til ting gjennom kommunikasjon...

Uansett ka historien virkelig er, ønsker eg deg lykke til, og håper sannheten kommer frem!

*klem*

[Nica]

Heisann...

ville bare si at eg har ei venninne som lenge gikk rundt å sa at hun hadde opplevd overgrep... det hadde hun ikkje, men det hun slet masse og det var en tankerekke som hadde dukket opp og hun trodde på det selv etterhvert. Det som gjor at det gikk så lang tid før det ble "avslørt", var at hun fikk spille på det så lenge og oppdaget at hun fikk mye oppmerksomhet fra personer som gjerne ikkje gav henne nok oppmerksomhet ellers.

Det er helt klart en mye lavere prosent som "finner opp" overgrep, enn de som har opplevd det. Og det er ikkje godt å vite ka som har skjedd her. Skjønner godt du føler deg usikker! Tror ikkje en kan se på en person at "det der er en overgriper heller", men når dere er samboere, går eg ut ifra at du kjenner han ganske godt. Tror du ikkje du ville fått mistanke tidligere hvis noe var så galt?

Vet ikkje helt ka mer eg kan si, men håper dere finner ut av det...prøve å snakke om det..si ka du tenker også. Pleier å bli lettere å forholde seg til ting gjennom kommunikasjon...

Uansett ka historien virkelig er, ønsker eg deg lykke til, og håper sannheten kommer frem!

*klem*

[Nica]

Heisann...

ville bare si at eg har ei venninne som lenge gikk rundt å sa at hun hadde opplevd overgrep... det hadde hun ikkje, men det hun slet masse og det var en tankerekke som hadde dukket opp og hun trodde på det selv etterhvert. Det som gjor at det gikk så lang tid før det ble "avslørt", var at hun fikk spille på det så lenge og oppdaget at hun fikk mye oppmerksomhet fra personer som gjerne ikkje gav henne nok oppmerksomhet ellers.

Det er helt klart en mye lavere prosent som "finner opp" overgrep, enn de som har opplevd det. Og det er ikkje godt å vite ka som har skjedd her. Skjønner godt du føler deg usikker! Tror ikkje en kan se på en person at "det der er en overgriper heller", men når dere er samboere, går eg ut ifra at du kjenner han ganske godt. Tror du ikkje du ville fått mistanke tidligere hvis noe var så galt?

Vet ikkje helt ka mer eg kan si, men håper dere finner ut av det...prøve å snakke om det..si ka du tenker også. Pleier å bli lettere å forholde seg til ting gjennom kommunikasjon...

Uansett ka historien virkelig er, ønsker eg deg lykke til, og håper sannheten kommer frem!

*klem*

[Singularity]

Akkurat det er en særdeles vanskelig situasjon for alle som er innblandet i saken på den ene eller den andre måten.

Falske eller ekte beskyldninger om handlinger kan komme som lyn fra klar himmel og forsure tilværelsen.

Du har valgt å bli samboer med ham - og da kjenner du ham forhåpentligvis ganske godt.

Det eneste du kan gjøre er å evaluere situasjonen og ham så godt du kan.

For en person som er istand til å tråkke på andres grenser i en slik grad som ved en voldtekt kan du nok regne med at det ikke er noe som skjer en gang i livet, men som et mønster av ansvarsfraskrivelse, av manglende respekt for andres grenser osv.

Hvis dette passer inn som et ganske ekstremt utslag av et slikt mønster (selv om mønsteret slik du har sett det har vært av langt mer uskyldig karakter), så er det kanskje en fare for at det faktisk kan være noe i det - men det er fremdeles ikke sikkert.

Hvis dette overhodet ikke passer inn kan du nok være meget sikker på at det ikke er en sannferdig beskyldning.

Et råd kan være at din samboer rett og slett anmelder henne for falske rykter. Da blir saken dyttet inn i rettsvesenet, og hans kusine blir nødt til å velge om hun vil forklare seg på en slik måte at det blir etterforskning av din mann eller å trekke tilbake påstandene og/eller få de erklært som døde og maktesløse.

En ting er å komme med en troverdig påstand om voldtekt overfor en person som i utgangspunktet er der kun som støtte for vedkommende. En annen ting er å gjøre det overfor en som skal etterforske saken, stille kritiske spørsmål og finne frem til sannheten.

Det kan selvfølgelig ende med "henlagt pga. manglende bevis", men det kan også ende med at det kommer en mer definitiv konklusjon ut av en etterforskning.

Uansett hva du velger, så håper jeg at du på den ene eller den andre måten får visshet :-)

[Hawkwind]

Du er i en vanskelig klemme der ja...og det er vel vanskelig å finne noe konkret å forholde seg til i en slik situasjon.

Personlig ville jeg valgt å stolt på at det samboer sa var korrekt...

Som samboer føler jeg det er viktig å tro på sin partner - eller ihvertfall tro på at det partner forteller er det som parner ser som sannheten.

Så får man evaluere sin partners versjon av historien opp mot partner sitt vanlige personlighetsmønster. Samstemmer dette, støtt din partner fullt ut.

Uansett hva du kommer frem til selv - lykke til; og masse sympati fra undertegnede.