første skritt

[vanilje]

I går kveld tok jeg endelig mot til meg og ringte broren min. Jeg ville vite hva som gjorde at han hadde mistanker og jeg ville fortelle ham hva som har skjedd. Han tok det på en svært ok måte. Han ble selvfølgelig fryktelig sint på faren min og sa at faren min bør være glad for at han er død.

Videre fikk jeg vite at han og mamma har diskutert om 'det' kan ha skjedd med meg, så det kommer kanskje ikke som noe overraskelse på henne?

Har bestemt meg for å fortelle det til henne nå mens jeg er på psykehuset, vil ha de i ryggen om dette går til helvetet.

Vil bare si takk for at jeg har verdens beste bror :-)

[Nica]

tøff jente!

Bra gjort! Føles det litt bedre nå?

Tviler på at din mor vil bli veldig overraska hvis de alt har diskutert det..

faktisk så blir som regel folk mye mindre overrasket enn vi tror!

*klemmer*

[DIXI]

tøff jente!

Bra gjort! Føles det litt bedre nå?

Tviler på at din mor vil bli veldig overraska hvis de alt har diskutert det..

faktisk så blir som regel folk mye mindre overrasket enn vi tror!

*klemmer*

Enig med deg Nica, det er rart hvor lite sjokkert og overrasket folk egentlig blir. Det står liksom ikke i forhold til hvordan vi gruer oss til å fortelle om det!

Kjære Vanilje, benytt anledningen til å fortelle nå som du har så god ryggdekning. Jeg tror ikke du kommer til å angre på det.

Lykke til, lille flinke du!

Klem fra Grete :-)

[Hawkwind]

Veldig bra at du turte å gjøre dette vanilje.

Det er et naturlig skritt å ta...men et forferdelig vondt og vanskelig et...men antar at det føles godt å ha fått sagt det nå...?

[mymya]

Vil bare si at du er kjempe tøff. Stå på.

Sender deg masse styrke og lykke til videre. Du kommer til å klare dette vennen.

Masse klemmer