Forandring fryder; det hjelper å kjempe

[Sør]

Hei,

Alle her kjenner problematikken rundt overgrepssaker i rettsvesenet - de blir hverken prioritert eller straffet hardt (strafferammen er opp til 21 år, gjennomsnittsstraffen bare 2 år). Men det NYTTER faktisk å kjempe; det nytter å sloss for holdningsendringer, selv om det noen ganger ikke virker slik. Alle de som jobber på DIXI og andre steder skal ha honnør for det flotte arbeidet de gjør!

Her er en artikkel fra Stavanger Aftenblad, og det kan gi oss håp om at forandringer er i gjære. Selvsagt "for lite, og for sent", men endringer likevel.

"Hvert eneste år blir tusenvis av barn utsatt for seksuelle overgrep i Norge. Bare et fåtall blir anmeldt og enda færre havner for retten.

Svært få ender med fellende dom. Dette er den dystre virkelighet. Men nå skal dette endres, om det blir opp til en ny generasjon kvinner - og en del menn - som nå feier inn i rettsvesenet, inn i politiet og inn i jussen.

De blir bistandsadvokater eller søker seg til avsnitt for sedelighetssaker i politiet. De vil jobbe med kvinnejuss, barn og familierett. De er i ferd med å bli i flertall på disse sakene. Men fortsatt er de fleste dommerne eldre menn.

Søkelys må nå på sedelighetssakene. De skal prioriteres. Overgrep mot kvinner og barn skal ikke lenger ties i hjel. De skal tales i hjel - som enkelte av dem sier. Men hindringene er mange. Og utfordringene store."

Hele artikkelen: http://aftenbladet.no/magasin/viogvare/article.jhtml?articleID=143722

Konklusjonen er at vi må IKKE gi opp. Det nytter. For ting forandrer seg faktisk til det bedre. Aldri glem det! Men ting skjer heller ikke av seg selv. Forandringer og holdningsendringer må kjempes for. Og det er det du, jeg og alle som er ansvarlige for skal skje!

Med vennlig hilsen

[Nica]

takk for infoen, sør!

Godt å vite at forandringer er underveis, det trengs!!

[leenie]

Pøh, pøh og atter pøh!

Det er HÅPLØST!

Hvem er du betalt av Sør? JEG er sponset av VB.

[Gjest en glad blomst:)]

Det nytter virkelig å kjempe!

flott innlegg vennen!

Om ikke du får igjennom "saken" din så får du startet en prosess i livet ditt! det at du ikke tier ihjel det som har tatt makten over ditt liv gjør deg sterk. ikke svakere og maktesløs!

Jeg selv har vert igjennom ganske harde overgrep.

ønsket ikke leve fordi jeg ikke følte meg verdig og fordi jeg ikke lenger orket å leve.

Følte at hele verden raste ned over meg.

Sør,Ritva og alle de som var her inne når jeg ikke orket å kjempe mere og trodde jeg var alene hjalp meg til å se et lys i tunnelen på det menneskelige planet.

men du må ville kjempe, ikke bare synest synd på deg selv det å ville komme videre og få et godt liv må være ditt motto.Har du ikke dette så kan du få det:)

jeg fikk så mye informasjon at jeg ikke kunne få lest det fort nok.Hikstet og gråt om en an.Som et lite barn havnet jeg ofte i krampe gråt.

Velg at den som gjorde alt det vonde mot deg ikke skal få styre resten av ditt liv.

jeg var bitter fordi min mor ikke brydde seg om meg,bitter på alle de som skulle vert glad i meg,men sviktet.

Hatet han som hadde begått det fatale mot meg.

Bitter fordi jeg ikke ble bønnehørt når jeg bad til gud at han måtte stanse min overgriper når jeg hørte ham i trappen sent på kvelden.

Redd,smertefullt redd.

rasende på rettsvesenet når saken var foreldet(et år forsent)

rasende på etterforsker som måtte ha meg ned for å vitne så mange ganger bare for at jeg skulle forklare alle de ekle tingene på et voksent språk jeg avskydde.

Men for å gjøre en lang historie kort: jeg hadde en fantastisk hjerne krymper *S* vel hun utvidet vel heller horisonten for meg,med at jeg fikk luftet det som tynget meg slik at jeg fikk tenkt igjennom det på en ny måte.

Deilig!

men så kom jeg til et punkt at jeg egentlig ikke hadde bruk for henne.stangnerte.

da ble vi enige om at jeg ikke skulle til henne annet enn når jeg måtte få ut noe.

sier ikke at jeg ikke kunne ha depresjoner.

men i februar i år så ble det en stor forandring i livet mitt.

Jeg har alltid bedt til gud,men jeg var så skuffet over at jeg var så alene i mitt indre.

vet ikke om du har hørt dette før,men dette forstod jeg først ordentlig i februar i år:

FOTSPORENE

en natt hadde en mann en drøm. han drømte at han spaserte langs stranden med Herren!over himmlen kom bilder av livet hans til syne.

for hvert bilde han så,oppdaget han at der var to par fotspor i sanden:det ene var hans egene,og det andre var Herrens.

da det siste bildet fòr forbi over himmelen,så han tilbake på fotsporene i sanden.han la merke til at mange ganger i livets løp var der bare et par fotspor.da oppdaget han også,at det var de gangene da livet hans hadde vert vanskeligst og mest smertefullt!

dette forsto han ikke,så han spurte Herren:"Herre,du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg,ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg.men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve,da er det bare et par fotspor.

jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest?"

Da svarte Herren"mitt kjære og dyrebare barn! jeg elsker deg og ville aldri forlate deg.de gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene var størst---- og du bare kan se et par fotspor i sanden, det var de gangene jeg bar deg i armene mine!"

Vel disse ordene har alltid fulgt meg.men jeg kunne ikke forstå.

men her et ord:

for jeg vet hvilke tanker jeg tenker om dere,sier herren,tanker om fred og ikke til noe ondt.jeg vil gi dere fremtid og håp.

da skal dere påkalle meg og gå av sted og be til meg,og jeg skal høre på dere

dere skal søke meg og finne meg,når dere søker meg av hele deres hjerte.

jeremia 29.11-13

vel.....jeg har valgt å følge jesus og har ikke angret et sekund på det.

jeg vet at det er mange som fnyser av dette når dere leser dette, men en ting kan jeg si:

mitt liv er totalt forandret! ikke depresjoner.ikke bitter. hater ikke .gjentar ikke inni meg alt vondt som har hent meg. har livslyst.kjempe gode venner. herlig mann og unger. sist men ikke minst så har jeg tilgitt han som gjorde mitt gamle liv vondt å leve med å begå overgrep mot meg.

og jeg som var så bitter på livet og på den mannen som var min overgriper i 6 lange år,trodde ikke jeg noen gang kunne tilgi.

men den dagen jeg kunne rope høyt i bilen : kjære gud jeg tilgir den mannen. jeg takket for det livet jeg hadde når jeg så denne mannen igjen denne dagen. han gikk krokrygget med tunge poser som var fulle av 1 1/2 liters flasker med øl...jeg sa kjære Gud må du tilgi og gi denne mannen et bedre liv.

jeg har vert fri siden den dagen takk og Amen

du kan sikkert stille mange spøsmål over meg...men jeg har det godt!*smiler* er det ikke det vi søker?

Mange klemmer til alle som har gitt meg støtte og til dem som trenger en klem o",)

[Nica]

Det nytter virkelig å kjempe!

flott innlegg vennen!

Om ikke du får igjennom "saken" din så får du startet en prosess i livet ditt! det at du ikke tier ihjel det som har tatt makten over ditt liv gjør deg sterk. ikke svakere og maktesløs!

Jeg selv har vert igjennom ganske harde overgrep.

ønsket ikke leve fordi jeg ikke følte meg verdig og fordi jeg ikke lenger orket å leve.

Følte at hele verden raste ned over meg.

Sør,Ritva og alle de som var her inne når jeg ikke orket å kjempe mere og trodde jeg var alene hjalp meg til å se et lys i tunnelen på det menneskelige planet.

men du må ville kjempe, ikke bare synest synd på deg selv det å ville komme videre og få et godt liv må være ditt motto.Har du ikke dette så kan du få det:)

jeg fikk så mye informasjon at jeg ikke kunne få lest det fort nok.Hikstet og gråt om en an.Som et lite barn havnet jeg ofte i krampe gråt.

Velg at den som gjorde alt det vonde mot deg ikke skal få styre resten av ditt liv.

jeg var bitter fordi min mor ikke brydde seg om meg,bitter på alle de som skulle vert glad i meg,men sviktet.

Hatet han som hadde begått det fatale mot meg.

Bitter fordi jeg ikke ble bønnehørt når jeg bad til gud at han måtte stanse min overgriper når jeg hørte ham i trappen sent på kvelden.

Redd,smertefullt redd.

rasende på rettsvesenet når saken var foreldet(et år forsent)

rasende på etterforsker som måtte ha meg ned for å vitne så mange ganger bare for at jeg skulle forklare alle de ekle tingene på et voksent språk jeg avskydde.

Men for å gjøre en lang historie kort: jeg hadde en fantastisk hjerne krymper *S* vel hun utvidet vel heller horisonten for meg,med at jeg fikk luftet det som tynget meg slik at jeg fikk tenkt igjennom det på en ny måte.

Deilig!

men så kom jeg til et punkt at jeg egentlig ikke hadde bruk for henne.stangnerte.

da ble vi enige om at jeg ikke skulle til henne annet enn når jeg måtte få ut noe.

sier ikke at jeg ikke kunne ha depresjoner.

men i februar i år så ble det en stor forandring i livet mitt.

Jeg har alltid bedt til gud,men jeg var så skuffet over at jeg var så alene i mitt indre.

vet ikke om du har hørt dette før,men dette forstod jeg først ordentlig i februar i år:

FOTSPORENE

en natt hadde en mann en drøm. han drømte at han spaserte langs stranden med Herren!over himmlen kom bilder av livet hans til syne.

for hvert bilde han så,oppdaget han at der var to par fotspor i sanden:det ene var hans egene,og det andre var Herrens.

da det siste bildet fòr forbi over himmelen,så han tilbake på fotsporene i sanden.han la merke til at mange ganger i livets løp var der bare et par fotspor.da oppdaget han også,at det var de gangene da livet hans hadde vert vanskeligst og mest smertefullt!

dette forsto han ikke,så han spurte Herren:"Herre,du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg,ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg.men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve,da er det bare et par fotspor.

jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest?"

Da svarte Herren"mitt kjære og dyrebare barn! jeg elsker deg og ville aldri forlate deg.de gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene var størst---- og du bare kan se et par fotspor i sanden, det var de gangene jeg bar deg i armene mine!"

Vel disse ordene har alltid fulgt meg.men jeg kunne ikke forstå.

men her et ord:

for jeg vet hvilke tanker jeg tenker om dere,sier herren,tanker om fred og ikke til noe ondt.jeg vil gi dere fremtid og håp.

da skal dere påkalle meg og gå av sted og be til meg,og jeg skal høre på dere

dere skal søke meg og finne meg,når dere søker meg av hele deres hjerte.

jeremia 29.11-13

vel.....jeg har valgt å følge jesus og har ikke angret et sekund på det.

jeg vet at det er mange som fnyser av dette når dere leser dette, men en ting kan jeg si:

mitt liv er totalt forandret! ikke depresjoner.ikke bitter. hater ikke .gjentar ikke inni meg alt vondt som har hent meg. har livslyst.kjempe gode venner. herlig mann og unger. sist men ikke minst så har jeg tilgitt han som gjorde mitt gamle liv vondt å leve med å begå overgrep mot meg.

og jeg som var så bitter på livet og på den mannen som var min overgriper i 6 lange år,trodde ikke jeg noen gang kunne tilgi.

men den dagen jeg kunne rope høyt i bilen : kjære gud jeg tilgir den mannen. jeg takket for det livet jeg hadde når jeg så denne mannen igjen denne dagen. han gikk krokrygget med tunge poser som var fulle av 1 1/2 liters flasker med øl...jeg sa kjære Gud må du tilgi og gi denne mannen et bedre liv.

jeg har vert fri siden den dagen takk og Amen

du kan sikkert stille mange spøsmål over meg...men jeg har det godt!*smiler* er det ikke det vi søker?

Mange klemmer til alle som har gitt meg støtte og til dem som trenger en klem o",)

det er så vakkert!

Har det på et kort her... veldig glad i akkurat den historien.. takk skal du ha!

Sender noen klemmer til en snill blomst...

*klem fra Nica*

[Sør]

Det nytter virkelig å kjempe!

flott innlegg vennen!

Om ikke du får igjennom "saken" din så får du startet en prosess i livet ditt! det at du ikke tier ihjel det som har tatt makten over ditt liv gjør deg sterk. ikke svakere og maktesløs!

Jeg selv har vert igjennom ganske harde overgrep.

ønsket ikke leve fordi jeg ikke følte meg verdig og fordi jeg ikke lenger orket å leve.

Følte at hele verden raste ned over meg.

Sør,Ritva og alle de som var her inne når jeg ikke orket å kjempe mere og trodde jeg var alene hjalp meg til å se et lys i tunnelen på det menneskelige planet.

men du må ville kjempe, ikke bare synest synd på deg selv det å ville komme videre og få et godt liv må være ditt motto.Har du ikke dette så kan du få det:)

jeg fikk så mye informasjon at jeg ikke kunne få lest det fort nok.Hikstet og gråt om en an.Som et lite barn havnet jeg ofte i krampe gråt.

Velg at den som gjorde alt det vonde mot deg ikke skal få styre resten av ditt liv.

jeg var bitter fordi min mor ikke brydde seg om meg,bitter på alle de som skulle vert glad i meg,men sviktet.

Hatet han som hadde begått det fatale mot meg.

Bitter fordi jeg ikke ble bønnehørt når jeg bad til gud at han måtte stanse min overgriper når jeg hørte ham i trappen sent på kvelden.

Redd,smertefullt redd.

rasende på rettsvesenet når saken var foreldet(et år forsent)

rasende på etterforsker som måtte ha meg ned for å vitne så mange ganger bare for at jeg skulle forklare alle de ekle tingene på et voksent språk jeg avskydde.

Men for å gjøre en lang historie kort: jeg hadde en fantastisk hjerne krymper *S* vel hun utvidet vel heller horisonten for meg,med at jeg fikk luftet det som tynget meg slik at jeg fikk tenkt igjennom det på en ny måte.

Deilig!

men så kom jeg til et punkt at jeg egentlig ikke hadde bruk for henne.stangnerte.

da ble vi enige om at jeg ikke skulle til henne annet enn når jeg måtte få ut noe.

sier ikke at jeg ikke kunne ha depresjoner.

men i februar i år så ble det en stor forandring i livet mitt.

Jeg har alltid bedt til gud,men jeg var så skuffet over at jeg var så alene i mitt indre.

vet ikke om du har hørt dette før,men dette forstod jeg først ordentlig i februar i år:

FOTSPORENE

en natt hadde en mann en drøm. han drømte at han spaserte langs stranden med Herren!over himmlen kom bilder av livet hans til syne.

for hvert bilde han så,oppdaget han at der var to par fotspor i sanden:det ene var hans egene,og det andre var Herrens.

da det siste bildet fòr forbi over himmelen,så han tilbake på fotsporene i sanden.han la merke til at mange ganger i livets løp var der bare et par fotspor.da oppdaget han også,at det var de gangene da livet hans hadde vert vanskeligst og mest smertefullt!

dette forsto han ikke,så han spurte Herren:"Herre,du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg,ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg.men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve,da er det bare et par fotspor.

jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest?"

Da svarte Herren"mitt kjære og dyrebare barn! jeg elsker deg og ville aldri forlate deg.de gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene var størst---- og du bare kan se et par fotspor i sanden, det var de gangene jeg bar deg i armene mine!"

Vel disse ordene har alltid fulgt meg.men jeg kunne ikke forstå.

men her et ord:

for jeg vet hvilke tanker jeg tenker om dere,sier herren,tanker om fred og ikke til noe ondt.jeg vil gi dere fremtid og håp.

da skal dere påkalle meg og gå av sted og be til meg,og jeg skal høre på dere

dere skal søke meg og finne meg,når dere søker meg av hele deres hjerte.

jeremia 29.11-13

vel.....jeg har valgt å følge jesus og har ikke angret et sekund på det.

jeg vet at det er mange som fnyser av dette når dere leser dette, men en ting kan jeg si:

mitt liv er totalt forandret! ikke depresjoner.ikke bitter. hater ikke .gjentar ikke inni meg alt vondt som har hent meg. har livslyst.kjempe gode venner. herlig mann og unger. sist men ikke minst så har jeg tilgitt han som gjorde mitt gamle liv vondt å leve med å begå overgrep mot meg.

og jeg som var så bitter på livet og på den mannen som var min overgriper i 6 lange år,trodde ikke jeg noen gang kunne tilgi.

men den dagen jeg kunne rope høyt i bilen : kjære gud jeg tilgir den mannen. jeg takket for det livet jeg hadde når jeg så denne mannen igjen denne dagen. han gikk krokrygget med tunge poser som var fulle av 1 1/2 liters flasker med øl...jeg sa kjære Gud må du tilgi og gi denne mannen et bedre liv.

jeg har vert fri siden den dagen takk og Amen

du kan sikkert stille mange spøsmål over meg...men jeg har det godt!*smiler* er det ikke det vi søker?

Mange klemmer til alle som har gitt meg støtte og til dem som trenger en klem o",)

Hei Blomst,

Jeg er veldig glad for at du er glad! :-) Og for at du har det godt. Det er det viktigste.

Men jeg mener fremdeles at det er "du som har klart det". Og at du virkelig har grunn til å være stolt av det. Våg å si: "dette har jeg klart. Det er mitt ansvar, og min fortjeneste." :-)

Noen får fred ved å tilgi; for andre er det helt galt. Hvis man skal "tilgi" så må det være for offerets egent beste, og ikke for overgriperens skyld. Jeg vil aldri si at noen "bør tilgi" - det er det mange som ikke klarer (eller ikke vil), og da er det den riktige løsningen for dem. Det viktigste er ikke noen "tilgivelse", men at man klarer å legge skylden der den hører hjemme: hos overgriperen. Ved å "tilgi" og å "synes synd på" overgriperen, så blir det ofte at man får skylden i "retur": "hvis jeg bare hadde...."

Håper vi sees igjen snart.

*klem*

[Gjest en glad blomst :)]

Hei Blomst,

Jeg er veldig glad for at du er glad! :-) Og for at du har det godt. Det er det viktigste.

Men jeg mener fremdeles at det er "du som har klart det". Og at du virkelig har grunn til å være stolt av det. Våg å si: "dette har jeg klart. Det er mitt ansvar, og min fortjeneste." :-)

Noen får fred ved å tilgi; for andre er det helt galt. Hvis man skal "tilgi" så må det være for offerets egent beste, og ikke for overgriperens skyld. Jeg vil aldri si at noen "bør tilgi" - det er det mange som ikke klarer (eller ikke vil), og da er det den riktige løsningen for dem. Det viktigste er ikke noen "tilgivelse", men at man klarer å legge skylden der den hører hjemme: hos overgriperen. Ved å "tilgi" og å "synes synd på" overgriperen, så blir det ofte at man får skylden i "retur": "hvis jeg bare hadde...."

Håper vi sees igjen snart.

*klem*

Takk for tilbakemeldingen

jeg er helt enig med å ikke råde noen til å tilgi. det er noe som må komme fra hjertet etter at du har fått bearbeidet det vonde inni deg.

fikk jo høre det en del selv...nå må du legge fortiden bak deg.... det er noe som blir til frustrasjon og fortvilelse....og der i blandt depresjon...(bli heller sint på din overgiper)

vennen jeg klarte meg til et visst punkt. men jeg hatet fremdeles min overgiper. og hadde stadig depresjoner, følte meg uverdig, skitten og utilstrekkelig.

å tro på Gud og hans kjærlighet. og leve i kjærlighet. sette fokus ved godhet fremfor onskapen som jeg hadde vert omgitt av siden jeg var barn.

har gitt meg et helt nytt liv.

jeg trodde ALDRI at jeg skulle kunne tilgi. det har jeg bare fått i tillegg.

jeg kan bare si at jeg synest synd på ham fordi han gjorde livet sitt slik. for mennesker som lever av å gjøre andre vondt kan ikke ha det godt!

vet at det er enkelte som vil bli irriterte når de leser dette,men ikke bli det. overse det heller.

smil til verden og verden smiler til deg

han gav sin sønn den eneste for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv....tenk hvilken kjærlighet

det står også om overgrep i bibelen,men det skal jeg skrive om senere for nå vil nemlig ungene og jeg ut og ake )

endelig snø på det glade sørland )) juuuhuuu

ps.når er du nedover igjen Sør?

stor klem til alle kjente og alle dem som trenger en klem.

ikke gi opp! livet har masse godt å by på. det har jeg fått oppleve.