legen - venn eller fiende?

[Gjest mia-veronica]

Klarer ikke helt å stole på legen min. Vi blir ikke enige om noe. Jeg syns det er så vanskelig å følge rådene hans. Ikke lett å godta at jeg MÅ ta medisiner, når jeg føler meg bra. Jeg vet at jeg har vært veldig dårlig før, da var medisiner med på å gjøre meg bra igjen.

Jeg syns det er så trasig at han indirekte truer med tvangstiltak. Det er som å være glad i handa som slår........ det er kanskje en urasjonell tanke, men jeg får det altså for meg at han IKKE vil mitt beste, men at han vil "rydde meg av veien". Derfor sniker jeg meg unna medisinene. Føler meg så uærlig, men er redd HVIS jeg tar de også/sier ifra. Føler meg så liten og dum. Går en slik schizoaffektiv sykdom over av seg selv, eller er den der for resten av livet liksom?

Føler meg så sliten av å ha denne kampen gående. Kanskje jeg bare må ta et standpunkt, og følge det? Prøver å gjøre mitt beste, men noen perioder flyter alt over og kaos er resultatet. Kjæresten min sier jeg kan stole på de jeg har rundt meg, men denne tvilen bare vokser dag for dag.

[ulva]

Har det akkurat som deg - tviler sterkt på om jeg kan stole på legen min. Er ikke så lett - selv om han ikke truer med tvang. Dette har vi snakket mye om - og det burde dere også! Det er det eneste som har hjulpet, selv om jeg fortsatt er fryktelig skeptisk mot ham. Er livredd for å bli tvangsinnlagt igjen! Eller tvangsmedisinert med medisiner jeg ikke tåler! (anti-psykotika)

Synes du skal si det til ham, og få til en samtale rundt dette. Fokuser på hva du misliker, hva som gjør deg usikker. At du er redd han skal ty til tvang. Vi blir aldri helt ferdig med dette temaet, og noen blir kanskje aldri det i terapien?