Ubuden beboer. (langt!)

[fudge]

Den er ikke konstant.....eller, jo Den er det.

Den ligger liksom og lurer, langt der nede i mørket - et

forferdelig monster.

Noen ganger er den langt borte. Nesten sånn at jeg glemmer

det en liten stund.

Den ligger i et mørkt tjern.

Mørkt tjern med svart, tykt, slimete vann. Nesten grønn-

svart. Noen ganger er den mørke overflaten nesten stille.

Det bare duver såvidt litt. Jeg kjenner ikke Den, bare vet

at den er der. Langt der nede. Gjemmer seg... -venter. Venter

til at jeg skal bli rolig nok til at den kan komme opp og

virkelig skremme meg.

Det er det Den vil.

Skremme meg mest mulig. Men den vil ikke si meg hva Den

heter, hva Den er. Den vet at identifisering vil svekke

kraften dens.

Så begynner små bobler å dukke opp - brister ved overflaten

av tjernet. Noen små først. Slik at jeg skal tenke: "Hva var det?"....så blir det stille igjen, så jeg skal tenke: "Nei,

det var ingenting - det forsvant." Så blir jeg rolig igjen. -Nesten.

Så kommer fler bobler. Større denne gangen.

Noe ligger og ulmer der nede i tjernet.

Langt der nede.

Noen ganger søker Den opp til overflaten. Kommer nærmere.

Lager en krypende følelse av at noe er forferdelig galt. En

følelse som gir urolighet. Frykt, angst. For noe man ikke kan

sette fingeren på. Den bare kommer.

Dette er om dagen. Som nå. Ikke akkurat nå, men for litt

siden. Da var Den der.

Andre ganger er det ingen bobler. Ingen forvarsel. Det vet

Den. Da skemmer den meg mest. Når den kommer uanmeldt.

Plutselig!

Overflaten brister fullstendig, og opp av det skitne vannet

kommer Den. Så fort! Den skremmer vettet av meg da. Den

lammer meg. Det smeller i ørene, og blodet stopper i årene,

til tross for at hjertet slår og pumper alt det orker.

Den forsvinner like fort som den dukker opp. Jeg kan ikke

lenger se Den, og kan ikke huske hvordan Den så ut. Jeg vet

at jeg så den for et lite sekund siden, men nå er den borte

igjen.

Det Den etterlater er nesten like ille. Jeg prøver å lete

etter den igjen, selvom den er stygg, jævelig og skremmer

meg. Jeg må finne Den. Men jeg finner den ikke. Tjernet er

helt stille. Som om ingenting nettopp hadde veltet seg ut

av det. Men jeg vet Den ligger der. Jeg kjenner det.

Den tar ingenting med seg når den går. Ikke frykten, ikke

redselen, ikke panikken, ikke kvalmen eller smerten. Den

etterlater meg alt dette. Så ligger jeg der, i mørket, og

er fylt av disse. Fra topp til tå. Men Den er borte, og jeg

finner den ikke tilbake. Vet bare hva den har etterlatt

meg. Det er ikke så lett å riste det av seg. Det vil liksom

ikke slippe meg. Den ligger der nede i dypet og er fornøyd.

Den har klart å gjemme seg igjen, var rask nok til at jeg

ikke husket den riktig denne gangen også, men likevel, og kanskje

nettopp derfor, kraftig nok til å skremme meg så

forferdelig.

Prøver å gjøre meg liten. Så liten jeg kan. Lukker øynene

hardt igjen. Holder over ørene. Prøver å få verden til å

forsvinne fra meg, eller meg til å forsvinne fra verden.

Men så oppdager jeg - at det er der Den er. I meg! Innenfor

de lukkede øynene og de døve ørene, inni den sammenkrøpne

kroppen. Det er der Den lever. Og da må jeg åpne øynene. Ta

hendene vekk fra ørene og kjenne at verden ER rundt meg og

at jeg ER i den. Jeg må se noe, høre noe.

TV - lyd og bilde. Noe som kan underholde øynene og ørene

mens hodet prøver å finne tilbake til noe rolig, fast,

konstant og trygt. Det er ikke så lett.

Det er en tråd mellom meg og Den. En tråd som Den styrer.

Det en Den som trekker i tråden, når den vil. Jeg vil

klippe den av. Men jeg finner den ikke.

Jeg vil kaste Den ut. Med tjernet og alt rundt og i det.

Men jeg finner Den ikke. Jeg tør ikke finne den. Jeg er

redd for å se på den. Jeg vet at Den er stygg. Helt

forferdelig, grusomt stygg.

Den kan aldri bli mindre stygg. Det er umulig. Jeg kan

godta at Den alltid vil være stygg, hvis den bare kan finne

et annet sted å bo. For Den er ikke velkommen. Den spør

aldri om den er det heller. Den bare drar i tråden når den

føler for det, og jeg adlyder, som en dukke i tråder. Men

jeg tør ikke se på Den. Finne den. Skulle ønske jeg kunne

kaste den ut uten å måtte se på den. Uten å vite hvem den

er.

Men det går ikke an det...

Gjør det vel?

[mymya]

Skulle ønske at jeg kunne tatt bort dette stygge monsteret/følelsen. Men det er nok ikke bare å knippse med fingrene.. Du er nok nødt til å se på den.. kjenne på den og føle den for at den skal flytte ut....

Men du er veldig flink til å skrive ut hva du føler.. hvordan du har det. Skulle ønske at jeg oxo kunne få de til.

* mya holder godt rundt vennen sin og klemmer masse masse*

*mya "flytter inn" og kaster den dumme stygge langt bortivekkistan, sånn at den aldri aldri mer finner veien tilbake....*

Klemmer masse.. Glad i deg vennen min

[fudge]

Skulle ønske at jeg kunne tatt bort dette stygge monsteret/følelsen. Men det er nok ikke bare å knippse med fingrene.. Du er nok nødt til å se på den.. kjenne på den og føle den for at den skal flytte ut....

Men du er veldig flink til å skrive ut hva du føler.. hvordan du har det. Skulle ønske at jeg oxo kunne få de til.

* mya holder godt rundt vennen sin og klemmer masse masse*

*mya "flytter inn" og kaster den dumme stygge langt bortivekkistan, sånn at den aldri aldri mer finner veien tilbake....*

Klemmer masse.. Glad i deg vennen min

Tusen takk...du er god. Takk for at du orket å lese hele røklet - ikke dårlig bare det.

*klem*