Endelig hjemme....

[huufsa]

Dette har vært en utrolig lang dag... Jeg har bare 'eksistert'... -blandt levende, blide, pratsomme mennesker. Jeg har vært en 'levende død'... bare hørt de andre som om jeg satt i et annet rom... Hodet mitt hører ikke til kroppen lengre... Alt er feil !

Jeg har vært på to - dagers møte, med overnatting. Jeg satt og diskuterte på kvelden, med en eldre kjempekoselig herre, som jeg kjente litt fra før... og vi har alltid masse å snakke om.

Det blir sent, og jeg reiser meg for å si godnatt... - Han reiser seg og går sammen med meg, og det er naturlig, for vi hadde rom i nærheten av hverandre... og vi prater og ler... - ikke noe tøys...

Når jeg går inn på rommet mitt går han etter meg, fortsatt pratende om emnet vi diskuterer, fortsatt blid og hyggelig, og jeg tenker at han gjerne vil slå av en prat før han går... - det kunne faktisk ikke falle meg inn at denne eldre, kooselige mannen hadde noe annet i tankene!! Ikken'no hadde tydet på det før på kvelden! Og ikke ved tidligere møter og sammenkomster...

Og denne ufarlige mannen overrasket meg så totalt!!

Lukten og smaken henger i enda... -synet av den gamle insunkne kroppen... lydene når han pustet...osv...

Når han 'tok tak i meg' ble jeg så overrasket... og tankene fløy gjennom hodet mitt: NÅR! Når har JEG gitt signaler på at jeg ønsker dette??! Når misforsto han meg???

Så ble kroppen 'lammet'... og hodet likegyldig... -som så mange, mange ganger før...

Etterpå satt jeg rolig og 'halvsov' i dusjen... fortsatt 'lammet' og likegyldig... gråt ikke.. men kroppen ble kvalm... -er kvalm enda... men hodet mitt er 'tomt'... det 'hører liksom ikke til resten av kroppen lengre...

Den stakkars mannen rødmet når han så meg i dag... tittet 'forelsket og hemmelighetsfull' bort på meg..Oppførte seg keitete, og så ut som vi hadde hverdens fineste hemmelighet...

Det har vi sikkert... - men jeg har en enda større hemmelighet; All den beundringen jeg har hatt for denne fine, koselige gamle mannen... -er snudd til forakt i dag... Men det kan jo ikke han vite... -det er jo ikke hans skyld...

Det er ikke så lenge siden jeg kom hjem, det var deilig... -det har vært slitsomt å 'holde maska' i dag... Men jeg klarte det.

Etterpå skal jeg legge meg i badekaret, og skrubbe meg.. -bare jeg får sønnen min i seng først...

Det gleder jeg meg til...

Jeg er som en ekkel hore nå... jeg skammer meg over meg selv... hvorfor oppfører jeg meg sånn som dette??

*hjertesukk fra meg*

[mymya]

Kjære huufsa vennen.

Har ikke så mange ord i kveld, men jeg tror at det er forståelig at du reagerer på den måten som du gjør. En bli liksom lammet når det skjer. og da er det ikke så mye en klarer å gjøre.

Men dette er jo ikke din feil. Du kunne ikke vite at han ville dette her. Håper at du får snakket om dette med noen .

*mya holder lenge rundt huufs si og klemmer lenge*

[huufsa]

Kjære huufsa vennen.

Har ikke så mange ord i kveld, men jeg tror at det er forståelig at du reagerer på den måten som du gjør. En bli liksom lammet når det skjer. og da er det ikke så mye en klarer å gjøre.

Men dette er jo ikke din feil. Du kunne ikke vite at han ville dette her. Håper at du får snakket om dette med noen .

*mya holder lenge rundt huufs si og klemmer lenge*

*takk mya'mi*

Jeg må på en eller annen måte lære å 'reagere riktig'

+ at jeg sansynligvis sender ut 'feil vibber' eller noe sånt... noe galt må det være...

*sukk*

[mymya]

*takk mya'mi*

Jeg må på en eller annen måte lære å 'reagere riktig'

+ at jeg sansynligvis sender ut 'feil vibber' eller noe sånt... noe galt må det være...

*sukk*

Det er ikke så lett å reagere på en annen måte heller..den måten som vi reagere på ligger nok i underbevistheten vår. Og alle har nok forskjellige måter å reagere på.

Og når det gjelder å sende ut "feil vibber", det må jo gå an å ha det gøy og snakke med menn oxo, uten at de skal prøve seg på deg.

Tenker på deg.

Klemmer

[Hawkwind]

Det er vel en kjensgjerning at mange, når de flørter, aldri snakker om sex direkte. Og om en jente tar med en mann inn på et hotellrom e.l., vil det i de fleste tilfeller av mannen bli oppfattet som en invitt.

Jeg mistenker at du i denne situasjonen har blitt fanget opp av fortidens vonde mønstre - og at du har store problemer med å markere egne grenser overfor andre - især i slike situasjoner.

At frykt for konsekvenser har gjort at det aldri slo deg at du faktisk kunne sagt nei - eller avvist denne mannen ved døren.

Dette er i så fall hverken din feil eller hans feil - ansvaret for den oppførselen fra din side ligger hos dem som har indoktrinert dette mønsteret i ditt sin.

Om det er slik håper jeg du greier å ta opp dette med en behandler, håper du en dag vil lære (på nytt eller for første gang...?) hvordan du kan sette dine egne grenser overfor andre.

[huufsa]

Det er vel en kjensgjerning at mange, når de flørter, aldri snakker om sex direkte. Og om en jente tar med en mann inn på et hotellrom e.l., vil det i de fleste tilfeller av mannen bli oppfattet som en invitt.

Jeg mistenker at du i denne situasjonen har blitt fanget opp av fortidens vonde mønstre - og at du har store problemer med å markere egne grenser overfor andre - især i slike situasjoner.

At frykt for konsekvenser har gjort at det aldri slo deg at du faktisk kunne sagt nei - eller avvist denne mannen ved døren.

Dette er i så fall hverken din feil eller hans feil - ansvaret for den oppførselen fra din side ligger hos dem som har indoktrinert dette mønsteret i ditt sin.

Om det er slik håper jeg du greier å ta opp dette med en behandler, håper du en dag vil lære (på nytt eller for første gang...?) hvordan du kan sette dine egne grenser overfor andre.

Hei, Hawkwind. Tusen takk for svar, du har selvfølgelig rett.

Jeg får meg ikke til å stoppe sånne situasjoner, jeg 'hyler stopp'... men det er bare inne i hodet mitt...

Musklene 'virker ikke', jeg overgir meg... og jeg vet jo at dette er en 'reaksjon på gjenkjennelse'... kroppen husker så altfor godt hvor smertefullt ting kan bli hvis jeg IKKE overgir meg...

Men jeg VET JO DETTE SELV... -og allikevel så lar jeg det skje...?? Jeg skjønner det ikke... Jeg er ikke noen liten jente lengre...! Men det rare er at når jeg kommer i en sånn situasjon, så blir jeg nettopp det... -en liten jente...

Jeg vil poengtere: Jeg flørtet IKKE med han...

Håper alt går bra med dere alle tre, Hawk.. hils dine kjære fra meg.

*klem*

[Sør]

Hei Huufsa,

Du har fått fine og gode svar fra både Mymya og Hawk. Hawks uttrykk: "blitt fanget opp av fortidens vonde mønstre" er særdeles godt formulert. Det er som å falle ned i et spor hvor man har gått før.

For meg er det to helt separate aspekter her, og det er viktig å skille dem.

Det første er "grensesetting", eller "at du selv velger hva du vil, og har styrke til å stå på det". Og da gjelder det ikke å bli "lammet og likegyldig", og hvordan man skal unngå slike situasjoner.

Det andre aspektet dreier seg om "likestilling". Du skriver at du "skammer" deg over oppførselen din. Det som er gale her er å "gå til sengs med noen du ikke har lyst til", og ikke "å gå til sengs". Hvis du hadde lyst, ville det jo ikke vært "gale". Problemet er ikke "en kvinnes antall sexpartnere" (vi lever i år 2002!), men at du blir "overstyrt". Det er veldig viktig å holde fokus her, synes jeg.

Du dømmer deg selv, vennen - uten grunn. Setter "mål & krav" for deg selv, som du ikke stiller til vennene dine. Og som vennene dine heller IKKE stiller til deg! (Har du tenkt på det? :-) )

*klem*

[huufsa]

Hei Huufsa,

Du har fått fine og gode svar fra både Mymya og Hawk. Hawks uttrykk: "blitt fanget opp av fortidens vonde mønstre" er særdeles godt formulert. Det er som å falle ned i et spor hvor man har gått før.

For meg er det to helt separate aspekter her, og det er viktig å skille dem.

Det første er "grensesetting", eller "at du selv velger hva du vil, og har styrke til å stå på det". Og da gjelder det ikke å bli "lammet og likegyldig", og hvordan man skal unngå slike situasjoner.

Det andre aspektet dreier seg om "likestilling". Du skriver at du "skammer" deg over oppførselen din. Det som er gale her er å "gå til sengs med noen du ikke har lyst til", og ikke "å gå til sengs". Hvis du hadde lyst, ville det jo ikke vært "gale". Problemet er ikke "en kvinnes antall sexpartnere" (vi lever i år 2002!), men at du blir "overstyrt". Det er veldig viktig å holde fokus her, synes jeg.

Du dømmer deg selv, vennen - uten grunn. Setter "mål & krav" for deg selv, som du ikke stiller til vennene dine. Og som vennene dine heller IKKE stiller til deg! (Har du tenkt på det? :-) )

*klem*

Hei, kjære Sør...

Takk for kloke ord, jeg skal minne meg selv på dem...

Jeg blir 'overstyrt' som du sier, men det er ikke 'bevisst' fra den som gjør det...

Jeg fremstår for de fleste som ganske 'tøff og bastant'.. og at jeg absolutt tør si meningen min.

Og det tør jeg som regel også, så lenge det ikke gjelder 'intimsituasjoner'.

Hvem som helst kan ikke overstyre... men 'autoritære' menn, og menner jeg ikke føler at jeg har 'overtaket på mentalt. Som er 'sterkere psykisk' en meg. Eller som vi i dyreverdnen sier: "har høyere rang"...

Jeg skjønner jeg har en 'jobb å gjøre' med meg selv her... Vet liksom ikke helt åssen jeg skal gripe det fatt, men dette er så 'ufyselig' at jeg vil ikke være med på noe sånt mere...

*klemmer*

[Sør]

Hei, kjære Sør...

Takk for kloke ord, jeg skal minne meg selv på dem...

Jeg blir 'overstyrt' som du sier, men det er ikke 'bevisst' fra den som gjør det...

Jeg fremstår for de fleste som ganske 'tøff og bastant'.. og at jeg absolutt tør si meningen min.

Og det tør jeg som regel også, så lenge det ikke gjelder 'intimsituasjoner'.

Hvem som helst kan ikke overstyre... men 'autoritære' menn, og menner jeg ikke føler at jeg har 'overtaket på mentalt. Som er 'sterkere psykisk' en meg. Eller som vi i dyreverdnen sier: "har høyere rang"...

Jeg skjønner jeg har en 'jobb å gjøre' med meg selv her... Vet liksom ikke helt åssen jeg skal gripe det fatt, men dette er så 'ufyselig' at jeg vil ikke være med på noe sånt mere...

*klemmer*

Hei Huufsa,

Ja, på mange måter er det et klassisk "grensesetting" problem. Og det *kunne* på noen måter like gjerne handlet om hvem som "skulle få den parkeringsplassen i Oslo" *ler* som sex. Det handler om å "ha makt" til å si hva man mener.

Men, akkurat som med SF og lignende "kontroll-problemstillinger", så er det veldig viktig her å ha helt klart for seg hva problemet er: for "problemet" er ikke "at man har sex", men "at man gjør noe (i dette tilfellet sex) som man ikke har lyst til".

Det som er "galt" er ikke selve handlingen (i seg selv), men hvordan/hvorfor handlingen foregår. Hvis du hadde hatt lyst på samme handlingen, så ville det ikke være galt.

Vedr. SF så snakket vi om "kontroll": enten å ha kontroll (spise det man "burde"), miste kontroll (spise alt/ingenting), men jeg påpekte også muligheten for "ikke å ha et kontroll-behov: altså at man spise "fornuftig men det man har lyst til" uten at man behøvde å "kontrollere" seg.

På mange måter så er det paralleller til problemstillingen vi diskuterer her: Man kan "holde seg helt vekke" , man kan miste kontroll (eller la andre bestemme), og man kan "gjøre det når/med hvem man har lyst".

Selvsagt er det ikke helt "det samme", men jeg lurer på om ikke mekanismene bak ligner?

*klemmer*

[Hawkwind]

Hei, Hawkwind. Tusen takk for svar, du har selvfølgelig rett.

Jeg får meg ikke til å stoppe sånne situasjoner, jeg 'hyler stopp'... men det er bare inne i hodet mitt...

Musklene 'virker ikke', jeg overgir meg... og jeg vet jo at dette er en 'reaksjon på gjenkjennelse'... kroppen husker så altfor godt hvor smertefullt ting kan bli hvis jeg IKKE overgir meg...

Men jeg VET JO DETTE SELV... -og allikevel så lar jeg det skje...?? Jeg skjønner det ikke... Jeg er ikke noen liten jente lengre...! Men det rare er at når jeg kommer i en sånn situasjon, så blir jeg nettopp det... -en liten jente...

Jeg vil poengtere: Jeg flørtet IKKE med han...

Håper alt går bra med dere alle tre, Hawk.. hils dine kjære fra meg.

*klem*

Det er faktisk ingen selvfølge at jeg har rett vet du ;-)

Noe av det jeg synes å se hos deg, er en stor redsel for å markere dine egne grenser overfor andre personer - og da spesifikt mannspersoner.

Hva er din reaksjon på ovennevnete påstand...?

[huufsa]

Det er faktisk ingen selvfølge at jeg har rett vet du ;-)

Noe av det jeg synes å se hos deg, er en stor redsel for å markere dine egne grenser overfor andre personer - og da spesifikt mannspersoner.

Hva er din reaksjon på ovennevnete påstand...?

Hei, Hawkwind...

Du har 'selvfølgelig' rett... *s*

Som jeg skrev i svaret til Sør, så gjelder det ikke 'hvilken som helst' mann, men de som på en måte har 'høyrere rang' enn meg... -jeg VET at ingen har det, men det føles sånn... Jeg har like mye jeg skulle ha sagt som en 9- åring, når jeg kommer i situasjoner som dette...

Ringte psyk på onsdag... jeg skal 'ta tak i dette'...

*klem*

[Hawkwind]

Hei, Hawkwind...

Du har 'selvfølgelig' rett... *s*

Som jeg skrev i svaret til Sør, så gjelder det ikke 'hvilken som helst' mann, men de som på en måte har 'høyrere rang' enn meg... -jeg VET at ingen har det, men det føles sånn... Jeg har like mye jeg skulle ha sagt som en 9- åring, når jeg kommer i situasjoner som dette...

Ringte psyk på onsdag... jeg skal 'ta tak i dette'...

*klem*

Prøv å starte dagen med følgende lille utsagn om deg selv:

"Jeg er den viktigste personen i mitt liv"

Så håper jeg du snart vil klare å anerkjenne det utsagnet som en sannhet

*klem*