pedofili og objekt

[Gjest fortvilet og sint]

pedofili og objekt

Hei, første gang jeg er innom her. Jeg har gått og båret på "hemmeligheten" i mange år. Har nylig oppsøkt lege, fortalt noen få om det (incest av far). Bl.a. sa jeg det til en i familien som så konfronterte min far, hvilket ikke var planlagt i og med at et annet lite familiemedl. også har fortalt at han gjør ekle ting mot henne. Akkurat nå har jeg det ganske jævlig, alle minnene som jeg har presset i kroppen i flere år, kommer nå samtidig. I tillegg kommer dypere traumer og alle marerittene jeg hadde fra jeg var barn. Visuelle minnner, kroppens reaksjoner, gjenoppleving av traumer og det totale svik da man var liten og forvarsløs er en ting. Men nå som dette har kommet faren min for øret, lager han nye sår. Jeg har ikke snakket med ham direkte (må beskytte meg selv), men han benekter alt og prosederer forsvarstaler, hva han skal si i politiavhør etc. I tillegg prøver han å presse meg, han har truet meg mye som barn med selvmord, å slå andre, at jeg vil ødelegge familien om jeg sier noe osv. Men at han var villig til å gå så langt, hadde jeg aldri trodd. Han bruker sine manipulasjonsteknikker og får min nærmeste familie til å tro på seg og vende meg ryggen. Det triste er at de jo må vite at han lyver på en del punkt, men at de likevel ikke støtter meg. Jeg har heldigvis en fantastisk samboer som støtter meg, og et annet nettverk rundt meg (men jeg har ikke våget fortelle det til så mange, av redsel for at de skal se meg som offer resten av livet). Nå har min far begynt å gå alt for langt, også andre familiemedlemmer er kontaktet. Mitt spørsmål er hvordan kan min far gå å stemple meg som gal, når det egentlig er han som er det? Dessuten når han gjør dette mot meg, er det nok et bevis for meg at han aldri har elsket meg slik han har sagt at han har gjort. For hvem vil vel dolke sin elskede i ryggen bare for å redde sitt eget skinn? Han er en notorisk løgner og pedofil. Men er ikke det han driver med også ganske psykopatisk??? (Leste innleggene Hvordan takle psykopaten...... og det virket som en del av de samme trekkene) Har hørt det skal finnes et behandlingssenter i Oslo som har spesialisert seg behandling av misbruk. Kanskj noen her på forumet kjenner til et slikt sted???? Da hadde jeg blitt kjempetakknemlig! Eller om dere har noen ord/innspill/erfaringer å komme med til meg? Takk!

- fortvilet og sint

[Sør]

Hei Fortvilet og Sint,

Du er tøff som skriver dette. Modig som tar fatt i alt dette.

Det er tilsynelatende få grenser som slike folk ikke vil krysse - dessverre. Fra det du beskriver, behøver jeg åpenbart ikke fortelle deg det. :-(

===

Din far kan ikke "stemple" deg som gal, offisielt. Men det er klart han kan lyve om deg til andre. Men jeg vil anta at de som kjenner deg vil avsløre at han lyver.

Men akkurat nå må du kanskje "gi blaffen" i hva han sier, og forholde deg til din samboer, og dine venner. Bygg opp styrke, og forsøk (jeg vet det er veldig vanskelig) og ikke la faren din "overta" mer av livet ditt.

Kan du "gjøre noe" for det andre "lille familiemedlemmet" som blir utsatt nå? Fortelle henne om SMI (se nedenfor), fortelle henne at det han gjør er strengt ulovlig og på ingen som helst måte hennes feil. Er det mulig å få fjernet henne derfra - om nødvendig innvolvere Barnevernet (gjennom en "bekymringsmelding"). Ingen fortjener å være utsatt for slikt misbruk.

===

Behandlingssenteret du snakker om er nok Støttesenteret Mot Incest (SMI). Det finnes i Oslo, og i mange av de større byene i Norge. Se http://www.sentermotincest.no eller ring dem på 23 31 46 50. De som jobber der har selv vært utsatt for incest, og selv om alle synes det er "skummelt" å ta kontakt første gang, så skryter alle jeg har snakket med veldig mye av SMI.

Ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen

[Gjest fortvilet og sint]

Hei Fortvilet og Sint,

Du er tøff som skriver dette. Modig som tar fatt i alt dette.

Det er tilsynelatende få grenser som slike folk ikke vil krysse - dessverre. Fra det du beskriver, behøver jeg åpenbart ikke fortelle deg det. :-(

===

Din far kan ikke "stemple" deg som gal, offisielt. Men det er klart han kan lyve om deg til andre. Men jeg vil anta at de som kjenner deg vil avsløre at han lyver.

Men akkurat nå må du kanskje "gi blaffen" i hva han sier, og forholde deg til din samboer, og dine venner. Bygg opp styrke, og forsøk (jeg vet det er veldig vanskelig) og ikke la faren din "overta" mer av livet ditt.

Kan du "gjøre noe" for det andre "lille familiemedlemmet" som blir utsatt nå? Fortelle henne om SMI (se nedenfor), fortelle henne at det han gjør er strengt ulovlig og på ingen som helst måte hennes feil. Er det mulig å få fjernet henne derfra - om nødvendig innvolvere Barnevernet (gjennom en "bekymringsmelding"). Ingen fortjener å være utsatt for slikt misbruk.

===

Behandlingssenteret du snakker om er nok Støttesenteret Mot Incest (SMI). Det finnes i Oslo, og i mange av de større byene i Norge. Se http://www.sentermotincest.no eller ring dem på 23 31 46 50. De som jobber der har selv vært utsatt for incest, og selv om alle synes det er "skummelt" å ta kontakt første gang, så skryter alle jeg har snakket med veldig mye av SMI.

Ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen

Hei Sør!

Takk for svar! Innlegget ditt får meg til å tenke videre! Altså: til stor hjelp! Et godt tips at jeg bare må gi blaffen i hva faren min sier om meg og ikke bry meg om hva han måtte finne på. Dilemmaet er bare at det er min far... Jeg tror jeg skal ringe SMI, har sjekket den adr. du oppga. Men jeg må bare psyke meg opp litt til å ringe. Føler meg så blottslilt på en måte. Skjønner først nå at "hemmeligheten", den påståtte kjærligheten og det påståtte gode + handlingene/ordene/væremåten/alliansen, , ikke har blitt hemmeligholdt for mitt beste, men for hans.

Å vite at alle synes det er skummelt første gang de skal ringe, er en trøst for meg å vite. Det jeg bare er litt redd for er at hvem jeg er og min historie skal komme ut til omverdenen uten at jeg selv er klar for det. kanskje trenger ikke alle vite heller. Men de har vel kanskje strenge taushetspliktsregler på etr slikt sted? Er jo ikke så hyggelig å tenke på om alle kun tenker på deg som "hun som har blitt tukla med av faren sin de første leveårene".... og ikke som den hele personen jeg er.

Når det gjelder det andre familiemedlemmet, er jeg usikker. Noen jeg har rådført meg med, sier det ikke er mitt ansvar. De sier jeg har gjort mitt ved å fortelle det til familiemedlemmet (som konfronterte min far). Problemet er likevel at jeg ikke klarer å slå meg til ro med det... Orker ikke å tenke på at et nytt søtt lite barn skal risikere å bli utsatt for mer smerte og tillitsbrudd, men samtidig er jeg ikke dets forelder.... Jeg tror ikke jeg kan henvise det andre fam.medl til SMI da barnet er under førskolealder.Har du noe peil på bekymringsmelding? Det var noe slik jeg tenkte på og derfor var det ikke i planene at min far skulle få vite at jeg ikke bar på hemmeligheten lenger. Nå kommer jeg jo ham ikke i forkjøpet på en måte, men jeg håper han er redd og kjenner på mye smerte slik jeg har måttet gjøre som følge av han.

[Sør]

Hei Sør!

Takk for svar! Innlegget ditt får meg til å tenke videre! Altså: til stor hjelp! Et godt tips at jeg bare må gi blaffen i hva faren min sier om meg og ikke bry meg om hva han måtte finne på. Dilemmaet er bare at det er min far... Jeg tror jeg skal ringe SMI, har sjekket den adr. du oppga. Men jeg må bare psyke meg opp litt til å ringe. Føler meg så blottslilt på en måte. Skjønner først nå at "hemmeligheten", den påståtte kjærligheten og det påståtte gode + handlingene/ordene/væremåten/alliansen, , ikke har blitt hemmeligholdt for mitt beste, men for hans.

Å vite at alle synes det er skummelt første gang de skal ringe, er en trøst for meg å vite. Det jeg bare er litt redd for er at hvem jeg er og min historie skal komme ut til omverdenen uten at jeg selv er klar for det. kanskje trenger ikke alle vite heller. Men de har vel kanskje strenge taushetspliktsregler på etr slikt sted? Er jo ikke så hyggelig å tenke på om alle kun tenker på deg som "hun som har blitt tukla med av faren sin de første leveårene".... og ikke som den hele personen jeg er.

Når det gjelder det andre familiemedlemmet, er jeg usikker. Noen jeg har rådført meg med, sier det ikke er mitt ansvar. De sier jeg har gjort mitt ved å fortelle det til familiemedlemmet (som konfronterte min far). Problemet er likevel at jeg ikke klarer å slå meg til ro med det... Orker ikke å tenke på at et nytt søtt lite barn skal risikere å bli utsatt for mer smerte og tillitsbrudd, men samtidig er jeg ikke dets forelder.... Jeg tror ikke jeg kan henvise det andre fam.medl til SMI da barnet er under førskolealder.Har du noe peil på bekymringsmelding? Det var noe slik jeg tenkte på og derfor var det ikke i planene at min far skulle få vite at jeg ikke bar på hemmeligheten lenger. Nå kommer jeg jo ham ikke i forkjøpet på en måte, men jeg håper han er redd og kjenner på mye smerte slik jeg har måttet gjøre som følge av han.

Hei Fortvilet og Sint,

Reglene for Taushet på SMI er omtrent de strengeste jeg vet om. Du kan slappe helt av på det punket. Ingen vil få vite noe.

De fleste synes det er kjempeskummelt første gang. Mange venter i år (til og med tiår) før de tør å ta kontakt. Nå går det an å ta kontakt på epost også, selv om jeg synes du skulle ringe hvis klarer det. Jeg snakket med noen på SMI idag, og de er veldig koselige, og de er jo vant med at alle som ringer dem ikke gjør det "med letthet".

===

Det er vanskelig for meg å si hva du bør gjøre med "det unge familiemedlemmet". Det er jo mange muligheter: snakke med barnet, sende en (anonym) bekymringsmelding til Barnevernet (skriv at du vet (personlig) at han gjør slikt med barn), eller annet. Du kan jo også spørre SMI om dette.

Det viktige er selvsagt at noe blir gjort. Det er ikke mer ditt ansvar enn andres, men det er jo "noens" ansvar at barnet får hjelp.

Fortsett gjerne å skrive her. Du er ikke alene.

Alt vel.

Med vennlig hilsen

[huufsa]

Hei, kjære deg....

Jeg slenger meg bare med Sør her... og må si at jeg syns du er beintøff !

Ikke vent lengre, èn dag må du uansett få hjelp...

og som Sør sier: dette forumet kan du bruke som 'ventil' på alt som presser inne i deg...

Jeg har fått masse hjelp her!

Ønsker deg masse lykke til!

*klem*