Medisin for nervøsitet og angst?

[Gutt_1986]

Finst det medisiner for nervøsitet og angst?

[Gjest Windsong]

Ja, det finnes.

Ulempen er at de er vanedannende ved bruk over lengre tid, og at de kan gi bivirkninger som trøtthet og munntørrhet. Slike preparater er f.eks. Valium og Sobril.

I et akuttfase kan beroligende medisiner være til hjelp, men det er noe man må diskutere med legen sin. Medisiner vil bare ta seg av symptomene, og tar derfor ikke ondet ved roten. Sliter du mye med angst og uro kan det være vel så nyttig med samtaleterapi hos en psykolog.

Noen typer medisiner mot depresjon virker også mot angst. Disse er ikke vanedannende, og gir ikke trøtthet. Imidlertid kan de ha andre bivirkninger, og de må taes over en ganske lang periode. Man må ha tatt slike medisiner i et par uker før man merker effekt.

Anbefaler deg også å sjekke forum for psykiatri her på DOL.

Mvh

[Gutt_1986]

Ja, det finnes.

Ulempen er at de er vanedannende ved bruk over lengre tid, og at de kan gi bivirkninger som trøtthet og munntørrhet. Slike preparater er f.eks. Valium og Sobril.

I et akuttfase kan beroligende medisiner være til hjelp, men det er noe man må diskutere med legen sin. Medisiner vil bare ta seg av symptomene, og tar derfor ikke ondet ved roten. Sliter du mye med angst og uro kan det være vel så nyttig med samtaleterapi hos en psykolog.

Noen typer medisiner mot depresjon virker også mot angst. Disse er ikke vanedannende, og gir ikke trøtthet. Imidlertid kan de ha andre bivirkninger, og de må taes over en ganske lang periode. Man må ha tatt slike medisiner i et par uker før man merker effekt.

Anbefaler deg også å sjekke forum for psykiatri her på DOL.

Mvh

Jeg blir veldig nervøs når:

* Jeg treffer nye folk, eller folk som jeg ser litt opp til.

* Når jeg leser høyt for andre i en skoletime

* Når jeg skal fortelle noe (litt lenge) til f.eks en kamerat. (er ikke flink til å fortelle)

Det som skjer når jeg blir nervøs, er først og fremst at jeg får en puls på 200, rar stemme, også begynner jeg å kaldsvette. (Kan begynne å svette pga nervøsitet) Særlig på hendene. De blir klamme og våte.

Det som er litt rart, er at vist jeg "tenker" over noe før jeg skal forklare det, så begynner pulsen min å dunke før jeg skal begynne, og da går alt galt når jeg begynner. Vist jeg ikke tenker i hele tatt, og bare begynner å forklare, så får på en måte ikke pulsen tid til å begynne å dundre før jeg er ferdig å fortelle.

(Vist det er noe kort)

Men da kjenner jeg pulsen dundra etterpå når jeg er ferdig, men da er jeg mer avslappet.

Jeg er veldig urolig og. Har sikkert skiftet 4-5 sittestillinger, mens jeg har skrevet dette. (uten å merke det) Personlig så tror jeg det er en veldig liten grad av ADHD jeg lider av, men det er vel ikke å gjøre noe med.

Har også endel tvangsnevroser. Kan det ha noe med at jeg er så nervøs, stadig vekk?

Hva skal jeg gjøre? Finst det noen behandling? Kan jeg gå på noen medisiner?

Setter pris på alle svar

vh

Gutt på 16 år.

[Gjest Windsong]

Jeg blir veldig nervøs når:

* Jeg treffer nye folk, eller folk som jeg ser litt opp til.

* Når jeg leser høyt for andre i en skoletime

* Når jeg skal fortelle noe (litt lenge) til f.eks en kamerat. (er ikke flink til å fortelle)

Det som skjer når jeg blir nervøs, er først og fremst at jeg får en puls på 200, rar stemme, også begynner jeg å kaldsvette. (Kan begynne å svette pga nervøsitet) Særlig på hendene. De blir klamme og våte.

Det som er litt rart, er at vist jeg "tenker" over noe før jeg skal forklare det, så begynner pulsen min å dunke før jeg skal begynne, og da går alt galt når jeg begynner. Vist jeg ikke tenker i hele tatt, og bare begynner å forklare, så får på en måte ikke pulsen tid til å begynne å dundre før jeg er ferdig å fortelle.

(Vist det er noe kort)

Men da kjenner jeg pulsen dundra etterpå når jeg er ferdig, men da er jeg mer avslappet.

Jeg er veldig urolig og. Har sikkert skiftet 4-5 sittestillinger, mens jeg har skrevet dette. (uten å merke det) Personlig så tror jeg det er en veldig liten grad av ADHD jeg lider av, men det er vel ikke å gjøre noe med.

Har også endel tvangsnevroser. Kan det ha noe med at jeg er så nervøs, stadig vekk?

Hva skal jeg gjøre? Finst det noen behandling? Kan jeg gå på noen medisiner?

Setter pris på alle svar

vh

Gutt på 16 år.

Hei igjen!

Jeg har forsøkt å svare på innlegget ditt ved å skrive kommentarer til hver del av teksten. Du finner det ved å scrolle nedover :-)

Jeg blir veldig nervøs når:

* Jeg treffer nye folk, eller folk som jeg ser litt opp til. * Når jeg leser høyt for andre i en skoletime * Når jeg skal fortelle noe (litt lenge) til f.eks en kamerat. (er ikke flink til å fortelle)

-Høres ut som du sliter med det de på fagspråket kaller sosial angst. Det er helt typisk at man blir nervøs i de situsjonene du nevner.

Det som skjer når jeg blir nervøs, er først og fremst at jeg får en puls på 200, rar stemme, også begynner jeg å kaldsvette. (Kan begynne å svette pga nervøsitet) Særlig på hendene. De blir klamme og våte.

-Det hørtes ikke behagelig ut, men er helt vanlig i forbindelse med angst. For noen kan disse fysiske symptomene bli så plagsome at de blir redde for dem i seg selv - de får angst for angsten.

Det som er litt rart, er at vist jeg "tenker" over noe før jeg skal forklare det, så begynner pulsen min å dunke før jeg skal begynne, og da går alt galt når jeg begynner. Vist jeg ikke tenker i hele tatt, og bare begynner å forklare, så får på en måte ikke pulsen tid til å begynne å dundre før jeg er ferdig å fortelle. (Vist det er noe kort)

-Kanskje det kommer av at du når du ikke grubler over det som kommer (som du er nervøs for) ikke får tid til å bli nervøs. Tankene om at det f.eks. kan gå galt blir gjerne utløst av at man tenker på det man er nervøs for.

Men da kjenner jeg pulsen dundra etterpå når jeg er ferdig, men da er jeg mer avslappet.

-Kanksje fordi du først da får anledning (tid) til å tenke på at du har gjrot noe som for deg er skummelt.

Har også endel tvangsnevroser. Kan det ha noe med at jeg er så nervøs, stadig vekk?

-Tvangsnevroser er etter hva jeg vet ofte forbundet med angst for at noe kan inntreffe dersom en ikke utfører tvangshandlingene/ritualene. Derfor virker det logisk på meg at det følger nervøsitet med dette.

Hva skal jeg gjøre? Finst det noen behandling? Kan jeg gå på noen medisiner?

-Jeg anbefaler deg i første omgang å ta kontakt med fastlegen din. Han kan hjelpe deg med henvisning til psykolog/psykiater om han vurderer det som fornuftig (noe jeg tror det er). Hos en psykolog/psykiater kan du få hjelp til å endre på negative tankemønstre, og på de situasjonene som gir deg angst. Legen kan også skrive ut medisiner i form av antidepressiva, som også virker mot angst og tvang. Disse er ikke vanedannende. Om du synes det er vanskelig å snakke med legen, har du skrevet glimrende innlegg her på dol. Disse kan du i så fall printe ut og vise legen

Håper det ordner seg litt for deg!

Mvh

[embla]

Jeg blir veldig nervøs når:

* Jeg treffer nye folk, eller folk som jeg ser litt opp til.

* Når jeg leser høyt for andre i en skoletime

* Når jeg skal fortelle noe (litt lenge) til f.eks en kamerat. (er ikke flink til å fortelle)

Det som skjer når jeg blir nervøs, er først og fremst at jeg får en puls på 200, rar stemme, også begynner jeg å kaldsvette. (Kan begynne å svette pga nervøsitet) Særlig på hendene. De blir klamme og våte.

Det som er litt rart, er at vist jeg "tenker" over noe før jeg skal forklare det, så begynner pulsen min å dunke før jeg skal begynne, og da går alt galt når jeg begynner. Vist jeg ikke tenker i hele tatt, og bare begynner å forklare, så får på en måte ikke pulsen tid til å begynne å dundre før jeg er ferdig å fortelle.

(Vist det er noe kort)

Men da kjenner jeg pulsen dundra etterpå når jeg er ferdig, men da er jeg mer avslappet.

Jeg er veldig urolig og. Har sikkert skiftet 4-5 sittestillinger, mens jeg har skrevet dette. (uten å merke det) Personlig så tror jeg det er en veldig liten grad av ADHD jeg lider av, men det er vel ikke å gjøre noe med.

Har også endel tvangsnevroser. Kan det ha noe med at jeg er så nervøs, stadig vekk?

Hva skal jeg gjøre? Finst det noen behandling? Kan jeg gå på noen medisiner?

Setter pris på alle svar

vh

Gutt på 16 år.

Jeg syns det du beskriver virker helt normalt. Dette er ikke en sykdom, men en del av det å være menneske. Jeg syns Windsong tar kraftig i når h*n ber deg oppsøke psykolog!

Når man er i tenåra er det mye som forandrer seg. Kroppen forandrer seg, tankene forandrer seg og skolesituasjonen forandrer seg. Noen er mer sjenert enn andre, mange er ikke så trygge på selv selv ennå. Det å møte andre mennesker er en treningssak. Du skal se at mye av det du sliter med nå retter seg etterhvert som du blir eldre og tryggere på hvem du er og hva du står for.

Det jeg vil si med innlegget er: Du er ikke syk! Dette er helt normale reaksjoner som blir bedre med trening i å møte nye mennesker og situasjoner.

Lykke til videre!

[Gjest Windsong]

Jeg syns det du beskriver virker helt normalt. Dette er ikke en sykdom, men en del av det å være menneske. Jeg syns Windsong tar kraftig i når h*n ber deg oppsøke psykolog!

Når man er i tenåra er det mye som forandrer seg. Kroppen forandrer seg, tankene forandrer seg og skolesituasjonen forandrer seg. Noen er mer sjenert enn andre, mange er ikke så trygge på selv selv ennå. Det å møte andre mennesker er en treningssak. Du skal se at mye av det du sliter med nå retter seg etterhvert som du blir eldre og tryggere på hvem du er og hva du står for.

Det jeg vil si med innlegget er: Du er ikke syk! Dette er helt normale reaksjoner som blir bedre med trening i å møte nye mennesker og situasjoner.

Lykke til videre!

Muing jeg tar i, men det er aldri lett å ta stilling til om noe er et så stort problem at en bør kontakte lege eller ei når man kommuniserer over nettet slik. Jeg skriver ikke at man i dette tilfellet MÅ oppsøke psykolog. Det jeg mener er at dersom problemene er så store at de hemmer en i hverdagen, er det et poeng å søke hjelp - for å presisere litt.

[Gutt_1986]

Hei igjen!

Jeg har forsøkt å svare på innlegget ditt ved å skrive kommentarer til hver del av teksten. Du finner det ved å scrolle nedover :-)

Jeg blir veldig nervøs når:

* Jeg treffer nye folk, eller folk som jeg ser litt opp til. * Når jeg leser høyt for andre i en skoletime * Når jeg skal fortelle noe (litt lenge) til f.eks en kamerat. (er ikke flink til å fortelle)

-Høres ut som du sliter med det de på fagspråket kaller sosial angst. Det er helt typisk at man blir nervøs i de situsjonene du nevner.

Det som skjer når jeg blir nervøs, er først og fremst at jeg får en puls på 200, rar stemme, også begynner jeg å kaldsvette. (Kan begynne å svette pga nervøsitet) Særlig på hendene. De blir klamme og våte.

-Det hørtes ikke behagelig ut, men er helt vanlig i forbindelse med angst. For noen kan disse fysiske symptomene bli så plagsome at de blir redde for dem i seg selv - de får angst for angsten.

Det som er litt rart, er at vist jeg "tenker" over noe før jeg skal forklare det, så begynner pulsen min å dunke før jeg skal begynne, og da går alt galt når jeg begynner. Vist jeg ikke tenker i hele tatt, og bare begynner å forklare, så får på en måte ikke pulsen tid til å begynne å dundre før jeg er ferdig å fortelle. (Vist det er noe kort)

-Kanskje det kommer av at du når du ikke grubler over det som kommer (som du er nervøs for) ikke får tid til å bli nervøs. Tankene om at det f.eks. kan gå galt blir gjerne utløst av at man tenker på det man er nervøs for.

Men da kjenner jeg pulsen dundra etterpå når jeg er ferdig, men da er jeg mer avslappet.

-Kanksje fordi du først da får anledning (tid) til å tenke på at du har gjrot noe som for deg er skummelt.

Har også endel tvangsnevroser. Kan det ha noe med at jeg er så nervøs, stadig vekk?

-Tvangsnevroser er etter hva jeg vet ofte forbundet med angst for at noe kan inntreffe dersom en ikke utfører tvangshandlingene/ritualene. Derfor virker det logisk på meg at det følger nervøsitet med dette.

Hva skal jeg gjøre? Finst det noen behandling? Kan jeg gå på noen medisiner?

-Jeg anbefaler deg i første omgang å ta kontakt med fastlegen din. Han kan hjelpe deg med henvisning til psykolog/psykiater om han vurderer det som fornuftig (noe jeg tror det er). Hos en psykolog/psykiater kan du få hjelp til å endre på negative tankemønstre, og på de situasjonene som gir deg angst. Legen kan også skrive ut medisiner i form av antidepressiva, som også virker mot angst og tvang. Disse er ikke vanedannende. Om du synes det er vanskelig å snakke med legen, har du skrevet glimrende innlegg her på dol. Disse kan du i så fall printe ut og vise legen

Håper det ordner seg litt for deg!

Mvh

Takker for svar.