Hjelp.....

[Gjest ikke meg]

Læreren min spurte meg i dag om jeg har vært utsatt for et seksuelt overgrep, for hun mener at mye av oppførselen og væremåten min tyder på det. Jeg sa nei, for det har jeg ikke. Tror jeg da. Eller det vil si, det siste året har visse tanker og glimt kommet tilbake til meg. Tanker som har skremt meg: Da jeg var 5 år ble jeg med onkel på hytta. De bildene som har kommet tilbake til meg er at han stod naken nedentil, og ville jeg skulle gjøre ting med han. Suge han blandt annet. Men jeg nektet. Så vidt jeg husker gjorde jeg det ikke heller. han ville også at jeg skulle ta på ham nedentil, men om jrg gjorde det, det vet jeg ikke. Husker bare at så snart jeg fikk sjangsen løp jeg bort derfra, og ned til en nabohyttte hvor foreldrene mine var. Jeg gråt og fortalte foreldrene mine hva som hadde skjedd. De sa ikke stort, og ikke tror jeg de snakket med onkelen min om det heller.

Tre år senere dro en nabogutt meg med ned i kjelleren. Jeg husker ikke hvor gammel han var, bare at han var eldre enn meg (kanskje 12-14?), og at jeg var redd. Han tvingte meg til å trekke ned buksen og vise. Flere ganger den dagen. Husker ikke om jeg måtte ta på han, eller om han tok på meg.Husker bare at jeg var redd, og ikke likte det. Fortalte også dette til foreldrene mine, men ingenting ble gjort utenom at pappa kjeftet på nabogutten og bad han om å holde seg unna meg.

Men disse to hendelsene kan vel ikke kalles seksuelt overgrep?

Nei, det tror jeg ikke. Symptomene mine kan vel skyldes andre problemer også? Jeg hadde nesten glemt disse to hendelsene jeg, helt til jeg nå for et års tid siden plutselig begynte å tenke på det igjen. Flere og flere bilder fra hendelsene dukket opp i hodet mitt. Men seksuelt overgrep er vel å sterkt overdrive?

Hjelp meg, jeg klarer ikke spise eller sove i dag. Sitter bare våken og tenker........ kan noen hjelpe meg med å sortere tankene litt? nJeg er 16 år, om det kan være til nytte å vite. Jeg har ikke lyst til å gå tilbake til læreren min i morgen og fortelle dette, og så er det bare jeg som overreagerer og tror at jeg har blitt utsatt for noe så alvorlig som overgrep. For det har jeg ikke. Har jeg vel?

??? :-( ???

[Nica]

hei...

dette er kanskje ikkje svaret du ønsker, men: JO, dette er overgrep.

Aner ikkje ka eg skal råde deg til, men eg tror kanskje det er lurt å fortelle litt av dette til din lærer dersom det er en grei lærer..

aner virkelig ikkje ka mer eg skal si...

[Gjest Pincy]

Kjære deg...

Jo dette er seksuelle overgrep og du bør absolutt ( hvis du orker) fortelle dette til din VÅKNE lærer( tenk hvis det fantes flere slike..)Du er " heldig" som har en slik lærer, han/hun kan hjelpe deg videre slik at du får all den nødvendige støtte du trenger.

Lykke til ! Og hør fra deg...

[Gjest Cougar]

Jepp pia, dette er nok overgrep....og det vet du sikkert selv kanskje innerst inne også......?

Prat med læreren din du. Som pincy nevner er hun enormt våken og det skulle vært flere som henne. Hun vil nok hjelpe deg..:-)

Omså kan du bare gå til henne å si noe sånn som "du har rett.."eller " ja,jeg har det.." og ikke noe mer. Hun vil sikkert ta opp tråden derfra...:-) GO FOR IT!

[Sør]

Hei "ikke meg",

Først og fremst - du er tøff som skriver her.

Hendelsene du beskriver er helt klare seksuelle overgrep. Det betyr ikke at du er "merket for resten av livet" som et "offer", hvis det er det du er redd for. Men selvsagt blir man merket av slike hendelser - det er jo nettopp derfor slike overgrep er så alvorlige, og nok derfor læreren din har spurt deg.

Du er faktisk veldig heldig som har en lærer som faktisk kommer på å spørre om slik. Det er tusenvis av barn som har gått gjennom skolen uten at noen har oppdaget noe, og uten at de har fått hjelp.

Det er fælt å høre at foreldrene dine ikke "gjorde noe" når du fortalte dem om disse hendelsene. Det burde de ha gjort.

Håper du klarer å fortelle dette til læreren din (eller andre, som helsesøster, f. eks.). Det er verdt å få hjelp.

Stå på. Ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen