Overgriper vs. støtteperson

[Gjest Sequoiya]

Jeg lurer så grusomt på hvorfor jeg har et knallforhold til overgriperen min,mens jeg er livredd ei dame som er veldig interessert i å hjelpe meg....??

Storyen er vel at gjorde overgrep på meg en periode da jeg var rundt 4-6 år. Har alltid hatt et veldig godt forhold til han, selv om jeg -kan- være litt skeptisk.

Dama blei jaga bort etter at hun meldte til barnevernet. I det siste har hun plutselig kommet på banen igjen ettersom jeg liksom er blitt voksen og mamma ikke kan nekte meg å se henne. Hun vil liksom "hjelpe" meg som hun så fint sier og vl ha meg på besøk. Jeg er -livredd-!! Har aldri tatt imot hjelp eller fortalt noen. Bare nevnt det for typen ejg har nå så han ikke skulle tro jeg var gal. :-) Dette har alltid vært -min- greie!! ÅÅÅÅÅÅÅÅÅåHH,jeg gruer meg...:-(

[Sør]

Hei Sequoiya,

På engelsk har det et godt ordspråk: "Better the devil you know".

Det betyr at når man er vant med noe (selv om det er jævlig) så vil mange ofte "foretrekke" det jævlige, fremfor det "ukjente", selv om alt tilsier at det ukjente er mye bedre. Det man er "vant med" føles kanskje "tryggere", selv om det er jævlig.

Dette er noe overgripere benytter seg av. Og det er et psykologisk "tricks" som man må passe seg for, fordi det forhindrer offeret i å søke hjelp.

===

Forstår det er skummelt å ta imot hjelp for første gang. Likevel - forsøk. Du ser jo at det er bedre å omgås henne enn overgriperen. Husk at det han har gjort er 100% hans skyld. Du har intet å skamme deg over. Og det er flott at du har klart å fortelle det til typen. Det skal du være stolt av.

Alt vel.

Med vennlig hilsen